Denne kronikken ble først publisert på Oslo Universitetssykehusets blogg og gjengitt etter avtale.
Prisen er svekket evne til å føle hverdagsglede, motivasjon og mening, i dager, uker eller år etterpå, og i verste fall avhengighetsutvikling. Det er en høy pris for kortvarig nytelse.
Kortvarig nytelse – til hvilken indre pris?
Kokainrus kan virke fristende og uskyldig. Bare en stripe hvitt pulver som sniffes i nesen, og få minutter senere opplever man en kortvarig intens rus, som varer i cirka 20-60 minutter.
Du blir overdrevent oppstemt og opplever gjerne forsterkning av enhver normal nytelse. Og fordi kokainet er sentralstimulerende opplever du i tillegg at kroppen blir full av energi, og du tåler mer alkohol, uten å bli for full. Og når kokainrusen raskt avtar på grunn av tilvenning, er det fort gjort å ta en stripe til. Og kanskje en til.
Men er dette noe problem?
Kokainrus koster ikke bare penger, det har også en indre pris.
Vi ønsker å spre kunnskap om to kokainproblemer ved enhver kokainbruk som særlig ungdom bør kjenne til, og som en slett ikke vil ha som følgesvenn gjennom livet:
1) Kokain svekker evnen til å føle hverdagsglede, motivasjon og mening, og
2) kokain har et stort avhengighetspotensiale.
Ungdom er ekstra utsatt for disse problemene, siden de fortsatt har en umoden hjerne hvor det pågår en voldsom vekst, læring og endring av struktur og funksjon.
Disse prosessene styres av det hjerneområdet som kokain påvirker.
1) Kokain nedregulerer hverdagsglede og motivasjon
Ved å lære hvordan kokain skaper rusfølelse, blir det lettere å forstå hvorfor kokainrus har de skadevirkningene nevnt ovenfor. Og særlig hos tenåringer.
Hverdagsglede og motivasjon
For at vi mennesker skal ha det bra og bevare helsa, har vår hjerne et motivasjons- og belønningssystem. Hovedoppgaven til dette livsviktige systemet er å skille ut en liten og kortvarig dusj med signalstoffet dopamin hver gang du har opplevd noe som er bra for deg, eller som gikk bedre enn forventet.
Det opplever du som hverdagsnytelse/glede. Og det gjør deg motivert til å gjøre dette igjen. Og hvis du repeterer handlingen så svekkes nytelsen, og det kan ta noe tid før du oppnår samme nytelse igjen.
Når noe gikk dårligere enn du forventet, så sørger senteret for å redusere dopamindusjingen. Det gir deg opplevelsen av at dette ikke var bra for deg, og du blir motivert til å gjøre det annerledes neste gang.
Dopamin
Signalstoffet dopamin er altså hjernens belønningssignal som fortløpende motiverer eller demotiverer, i enhver situasjon. Og som lærer oss å justere våre forventninger til virkeligheten, ved hjelp av små, kortvarige dopaminvariasjoner.
Hvordan klarer hjernen å gjøre signalene kortvarige? Fordi dopamincellene har «støvsugere» som raskt suger dopaminet tilbake inn i cellen igjen.
Ytre styrt kokainrus
Hva skjer ved bruk av kokain? Kokain tetter igjen hjernecellenes «støvsugere» for dopamin i hjernens belønnings- og motivasjonssystem.
Når støvsugerne tettes, oppstår det en stor og langvarig dopamin-oversvømmelse mellom disse cellene.
Ved kokainrus overstimuleres altså hjernen av dopamin. Det opplever du som ekstrem nytelse, det vi kaller rus, eller eufori. Den er langt sterkere, og mer langvarig, og mer uimotståelig, enn naturlig hverdagslig nytelse. Særlig ved gjentatt kokainbruk kan dette skape en intens motivasjon for å gjenta rusen. Som et sterkt «sug» etter å innta stoffet.
Dette kan utvikle seg til avhengighet.
Og dopaminoversvømmelse mellom hjernecellene er dumt. For da blir det tomt for dopamin inni cellene. Da slutter belønnings- og motivasjonssenteret å gjøre jobben sin. I timer, dager eller uker etterpå, avhengig av hvor mye kokain du bruker.
Kokain kaprer altså hjernens belønnings- og motivasjonssystem, og dermed nedreguleres dopamindusjingen i tiden etterpå. Prisen er mangelfull evne til å føle hverdagsglede, motivasjon og mening, og i verste fall avhengighetsutvikling.
Det er en høy pris for kortvarig nytelse.
2) Kokain har stort avhengighetspotensiale
Kokain har et betydelig avhengighetspotensiale. De siste få årene har vi i Norge sett en dobling i antall nye pasienter som får behandling for kokainproblemer, og 42% økning i totalt antall pasienter i slik behandling. Kanskje så lite som noen få gangers bruk av kokain kan være nok til å fortsette bruken av kokain, med høy risiko for avhengighetsutvikling.
Europeiske data viser at det typisk tar 10 år fra første gang man bruker kokain til man første gang søker behandling for kokainproblemer.
Andre skadevirkninger
Mens man er ruset på kokain, blir man ukritisk og sliter med å bedømme konsekvenser av handlinger.
Kokain overstimulerer kroppen, en får høy puls og hjertebank, og kan oppleve uro, forvirring og opphisselse eller paranoide tanker. Særlig hvis man har sovet for lite.
Ved kombinasjon med alkohol øker forgiftningsfaren for kokain. En årsak er at kroppen danner det rusgivende stoffet kokaetylen, som er mer giftig for hjertet og hjernen enn kokain. Kombinasjonsbruk øker risiko for agitasjon, psykose, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneslag. Undersøkelser i Europa viser at de fleste pasienter innlagt på sykehus for kokainrus, hadde også inntatt alkohol.
Hjernen gjenoppretter balanse
Under og etter kokainrus vil hjernen dempe overstimuleringen fra dopamin, blant annet ved å nedregulere dopaminsystemet.
Det kan oppleves som abstinenssymptomer, som gjerne føles som «motsatte» virkninger av selve kokainrusen, det kalles gjerne nedtur, kokain crash eller hangover: Tretthet, depressive symptomer, redusert tenkning og søvnløshet.
Andre vanlige abstinenssymptomer er mistenksomhet, angst og kroppslig ubehag.
Det kan føles fristende å dempe ubehaget med alkohol, beroligende legemidler eller hasj, noe som gjør at man risikerer å utvikle et blandingsmisbruk.
For informasjon om øvrige skadevirkninger kokain, se vårt faktaark om kokain: Kokain – Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)
Økende kokainbruk
Etter mange år med stabilt lav kokainbruk i Norge, synes bruken nå å være økende. I følge ungdom og media finnes kokain «overalt».
Økningen fremkommer ved spørreundersøkelser, skole- og studentundersøkelser, hos bilførere (ved mistenkt ruskjøring) og ved dødsfall.
Politi- og tollbeslag av kokain er rekordstore og med økt styrkegrad.
I 2022 opplyste 4,7% av ungdom 16-30 år om bruk av kokain det siste året, mot gjennomsnittlig 2,4% de ni årene forut.
Norge er et av landene med høyest forekomst av kokainbruk i Europa.
Ekte bra
Det er svært viktig for ungdom at den naturlige dopamindusjingen i hjernens belønnings- og motivasjonssystem får jobbe mest mulig uforstyrret, inntil hjernen er ferdig utvokst. Og ikke stadig oversvømmes og nedreguleres på grunn av rusmidler som kokain.
Ungdomstiden er avgjørende for utvikling av en evne til å føle hverdagsglede, egenmotivasjon og livsmestring. At man kan kjenne hva som føles meningsfylt og hva som føles skadelig.
Opplevelsen av å ha det «ekte bra», som komiker Eirik Krokås så fint formulerte dette.
Referanser:
Se flere referanser her: Kokain – Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no))
Mørland, J. & Waal, H. Rus og avhengighet. (Universitetsforlaget, 2016).
Bramness JG, Edland-Gryt M. Økende bruk av kokain. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2023.
Edland-Gryt, M. Cocaine Rituals in Club Culture: Intensifying and Controlling Alcohol Intoxication. Journal of Drug Issues. (2021)
Bakken A. Ung i Oslo 2023. Ungdomsskole og videregående skole.
Sandøy, T. A., Lund, I., Narkotikabruk i Norge. (Folkehelseinstituttet, 2024).
KRIPOS. Narkotika-og dopingstatistikk 1. halvår 2024. (KRIPOS, 2024).
Jamt, R.E.G., Edvardsen, H.M.E., Hjelmeland, K., Middelkoop, G. Rusmiddelstatistikk: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2023. (Oslo universitetssykehus, 2024).
A-magasinet 25.07.24. Eirk Krokås: -Jeg gikk fra å være en fyr som tok kokain, til at kokainen tok meg. Kokainen tok over livet til standup-komiker Eirik Krokås (aftenposten.no)
Prisvinnende forskning: Vi lærer gjennom belønning. Prisvinnende forskning: Vi lærer gjennom belønning
Store medisinske leksikon. kokain – Store medisinske leksikon (snl.no)
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no. Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
Les mer
Author: Merete Vevelstad – Overlege ved Oslo Universitetssykehus (OUS)