Et nydelig lite eventyr- Kena: Bridge of Spirits

av | aug 9, 2024 | Gaming

2 år har gått siden Kena Bridge of Spirit ble sluppet ekslusivt på Playstation 4 og 5 og nå er tiden her for lansering på Xbox også.

Det er en grei historie her.. men.

Jeg synes spillet sliter litt med å fortelle historien tydelig fra starten av men tar seg opp litt  underveis.

Du inntar rollen Som Kena, en åndelig guide som hjelper ånder som henger igjen over til den andre siden.
Det har skjedd en forferdelig type pest over landet og du må slippe fri sjelene som henger igjen som er med på å påvirke denne råtningsprosessen som skjer.
Noe spessielt dypere enn dette går ikke historien, jeg ble litt skuffet egentlig over hvor lite den fenget meg gjennom første halvdel.
Du får oppdrag i å hjelpe noen ånder på vei over til den andre siden gjennom spillets gang, samtidig som du låser opp nye ferdigheter som hjelper deg i kampene og med utforskingen.
Det skal sies at spillet henter seg litt inn igjen i mot slutten

Med på ferden har du noen (veldig) søte medhjelpere kalt Rot som du bruker til å fjerne giftige blomster som forpurrer landet etter at det kom en bølge av giftig gass ut fra det hellige fjellet.

Kamper med høyt fokus på god flyt

Slåssingen i Kena er underholdende. Du har tilgang på et lett og tungt angrep, også kan du skyte piler og kaste bomber mot fiendene dine.
Hvis du tar i bruk hele arsenalet til Kena (Noe jeg sterkt anbefaler) vil det hjelpe deg betraktelig under kampene i spillet.. Det er til tider repeterende i form av at du kommer til et nytt område som er giftig, fiender dukker opp og du kan bruke dine små medhjelpere til å fjerne den giftige blomsten som forpurrer det området før du beveger deg videre.

Til tross for repetisjon, er det noe med den gameplay loopen som funker når slåssingen sitter så godt.

Det kommer ikke godt frem i spillet, men grunnen til at de ironisk søte skapningene kalles Rot er fordi de opprettholder balansen i økosystemet som en slags “kompostbinge” for døde og råtne elementer.
Høydepunktet med spillet er bossene du møter. Disse gir deg en utfordring som tvinger deg til å leke deg med kreftene Kena har tilgang på. Du må lære deg mønsteret dems og bruke det til din fordel, ellers er det fort natta mørkt. 

Et utrolig pent spill

Det første som slo meg når jeg begynte å spille Kena og for så vidt en tanke som har vært med hele veien er hvor pent det er. Det både ser og føles som om du spiller en interaktiv Pixar film.
Spillet ser så vanvittig pent ut, noe som medførte flere obligatoriske pauser for å ta skjermbilder med fotomodusen.
Det hjelper også at bildeflyten har vært jevn gjennom hele spillet. Opplevde én bug under siste boss hvor spillet fryste litt. Men ellers har det kjørt tilnærmet perfekt.

Men pene omgivelser til tross så er det litt for liten variasjon blant dem. Du går gjennom grønne skoger og grønne sletter for det meste. Noen få områder som i grotter kan inneholde litt variasjon så klart, men det føles ut som du går gjennom mye av det samme landskapet og fristelsen til å bruke portalene du låser opp underveis for hurtig reising frister mer enn å reise rundt til fots når du skal frem og tilbake.

Konklusjon 

Kena er det første spillet fra studioet Ember Lab, et studio som mest trolig er kjent for kortfilmen de lagde om Majoras Mask, ellers har de lagd reklamefilmer for kjente merkevarer som Coca Cola, Hisense og flere.
Basert på kortfilmen de lagde hadde jeg forventet mer når det kom til historieformidling.
Spillet har en litt klumsete men interessant start, svakt midtparti og tar seg opp mot slutten igjen.

Jeg synes Kena er en helt okei karakter, men ønsker meg enten nytt innhold eller en oppfølger som dykker mer ned i henne som karakter, historien hennes enten i form av en forhistorie eller gjennom minner i samme stil som Zelda Breath of The Wild.
Det må nevnes at jeg har faktisk kost meg med Kena: Bridge of Spirits, det er flere kule sekvenser med gåter som må løses, bosser som må bekjempes og en verden som ser helt latterlig pen ut.

Det er litt kjedelig at repeterende omgivelser og for dårlig formidling av historien til at den holder meg interessert hele veien. Det som holdt meg gående var selve spillmekanikkene.
Det er god kontroll på Kena og du oppnår en herlig flyt i kampene etter hvert som du låser opp de unike evnene og oppgraderer dem.
Det er lov å håpe på et nytt spill med Kena  og hakket bedre formidling av historien. Inntil da så er det et spill jeg har kost meg med, bare ikke så mye som jeg hadde håpet. Det får derfor en meget sterk 4/5 av meg.

Innlegget Et nydelig lite eventyr- Kena: Bridge of Spirits dukket først opp på Spill.no.

Les mer

Bleak Faith: Forsaken – Ikke for nybegynnere

av | aug 9, 2024 | Gaming

Fjoråret var et godt år i soulslike-sjangeren med både Lies of P og Lords of the Fallen som meget gode tilskudd. Bleak Faith: Forsaken ble også sluppet på PC i fjor uten de helt store overskriftene. Spillet har nylig kommet ut på Playstation 5 så vi tenkte å ta det ut på en prøvetur.

Mørk og mystisk

Bleak Faith: Forsaken er omtrent like lystig som det høres. Etter en dramatisk åpningsscene står du fritt til å utforske den digre, dystre og fargeløse verdenen Omnistructure. Settingen er like mye mørk sci-fi som fantasy. Hvem du er eller hva du skal framstår nokså uklart i starten. For å være ærlig så er det mye som er uklart lenge, så sant du ikke saumfarer alt av nedskrevet historie du kommer over. Selv da blir du overlatt til tolkning av det du ser rundt om i Omnistructure.

Dette er et spill som ikke er veldig opptatt av å fortelle deg saker eller holde deg i hånda. Både når det gjelder historien og mekanikken. Bleak Faith: Forsaken lener seg kraftig på den trykkende atmosfæren i spillet. Godt hjulpet av et effektivt lyddesign.

Utforskning og frustrasjon

Omnistructure er en verden som innbyr til å utforskes. Flere store områder er blottet for fiender, slik at du bare kan ta den nevnte atmosfæren inn over deg. Verdenen fremstår enorm og du får relativt fritt spillerom til å velge den stien du ønsker å ta. At spillet er stort, ikke-lineært og null interessert i å vise deg hvor du skal gå er selvfølgelig ikke bare positivt. Det er også en kilde til mye frustrasjon. Mange av områdene ser altfor like ut og det er fort gjort å gå seg bort eller å tro at du har gått i den sammen gangen tidligere. Brettenes design vil også være en kilde til frustrasjon, hvor andelen stiger og spaker er i overkant.

Jeg har tidligere stilt spørsmålet om hvem disse personene er som ønsker plattformsekvenser soulslikes. Disse sekvensene finnes også her, og at hoppingen i spillet er fullstendig krise gjør ikke det spørsmålet noe mindre presserende.

Kampsystem og teknikk

Kampene følger den sedvanlige soulsformelen med angrep og påfølgende blokkering eller rulle unna. Selvfølgelig som du følger nøye med på ditt eget staminaforbruk. Du har også avstandsvåpen som magi og bue. Kampsystemet tar et par steg tilbake og minner mer om Dark Souls enn nyere FromSoft-titler. Ikke at det nødvendigvis er noe negativt med back to basics. Å gjennomføre perfekte blokker gir en fantastisk mestringsfølelse.

Teknisk sett fungerer spillet helt ok. Mye bedre enn hva det gjorde da det først ble sluppet på PC etter hva jeg forstår. De store områdene gjør tidvis at spillet ikke går så glatt som man ønsker i en soulslike. De enorme omgivelsene går også utover detaljrikdommen. Og som sagt glir de fargeløse, grå omgivelsene litt inn i hverandre, noe som gjør det vanskelig å navigere. For noe kart har du selvfølgelig ikke.

Døden er ikke så ille

Her, som i andre soulslikes, kommer du til å dø. Mye. Døden her er imidlertid langt mer tilgivende enn i lignende spill. For i Bleak Faith: Forsaken mister du ikke erfaringspoengene dine når du dør. Noe jeg i alle fall setter pris på. Bare tanken på å skulle navigere tilbake til der du døde for å plukke opp erfaringspoengene gir meg angst.

Til tross for dette bør ikke Bleak Faith: Forsaken være inngangen din til soulslikes. Jeg tror imidlertid blodfans av sjangeren vil finne verdi her. Om ikke annet i atmosfæren og kampsystemet. For min del ble dette imidlertid i overkant frustrerende. Særlig å navigere i Omnistructure ble kjedelig i lengden. I tillegg føltes tilfeldige hopp i vanskelighetsgraden på grensen til urettferdig. Jeg savner også de virkelig minneverdige bosskampene som sjangeren en kjent for.

Innlegget Bleak Faith: Forsaken – Ikke for nybegynnere dukket først opp på Spill.no.

Les mer