by | Jun 30, 2024 | Helse
Forskere ved Michigan State University i USA har nå funnet ut at honningbier kan oppdage lungekreft, skriver CBS News.
– Insekter har en fantastisk luktesans, på samme måte som hunder har, sier Debajit Saha, en assisterende professor ved Michigan State University, ifølge NewsNation.
Forskerne har laget en sele for å holde honningbien på plass. De planter deretter en elektrode i hodet på biene for registrere hvordan biene reagerer på lukt.
Lukter det på pusten
Michael Parnas ved Michigan State University ga biene en blanding som skal gjenskape pusten til en person med lungekreft. De lagde denne blandingen ved å bruke laboratoriumsdyrkede kreftceller.
Forskerne fant ut at biene kunne oppdage kjemiske konsentrasjoner assosiert med kreft.
Honningbiene var i stand til å skille mellom «sunn»-pust og pust fra en kreftpasient. De kunne også skille mellom seks forskjellige typer lungekreftceller.
Unik fordel
Medgründer og president for Bees in the D, Brian Peterson-Roest, sier at bier er avgjørende for matindustrien og økosystemet vårt, og at de også vil bli avgjørende for helsevesenet, skriver CBS.
Fordelen til bier og andre insekter er at de skal kunne skille mellom veldig like blandinger, som ingen andre vitenskapelige sensorer kan gjøre.
Les mer
Author: Ole Bekken
by | Jun 30, 2024 | Helse
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
Det er ikke til å komme fra: I sommervarmen eller på treningsstudioet kan det bli en smule svett i BH-en.
Men hvor svett?
Det satte nylig Hannah Blount fra University of Southampton og kollegaene hennes seg fore å finne svar på.
De lurte nemlig – under påskudd av å ville bidra til utvikling av bedre sports-BH-er – på om det var forskjell på svettingen til store og små pupper.
22 frivillige damer med bryster i alle størrelser ble vervet i vitenskapens tjeneste. De sa seg villige til å løpe i 45 minutter i et laboratorium som holdt heite 32 grader Celsius.
Forskerne gjorde målinger, både av tettheten av svettekjertler i huden og mengden svette disse kjertlene klarte å klemme ut i løpet av treningen.
Svaret kan virke litt paradoksalt.
Jo større, jo mindre
Det viste seg nemlig at mengden svette per kvadratcentimeter ble stadig mindre, jo større puppene var. Forskjellene kunne være formidable fra minst til størst, ifølge forskerne.
Undersøkelsene avslørte at dette ikke skyldtes noen forskjell i mengden svette hver kjertel lagde. Den var tvert imot temmelig konstant uansett størrelse.
I stedet lå forskjellen i antall svettekjertler per kvadratcentimeter. Her var sammenhengen klinkende klar:
Jo større pupp, jo færre svettekjertler.
De aller minste brystene i undersøkelsen hadde rundt 71 kjertler per kvadratcentimeter, mens de aller største bare hadde 10.
Alt i alt kan det se ut til at alle bryster svetter omtrent like mye, men at de små puppene har mye mindre plass å fordele fuktigheten på.
Bestemt antall kjertler
Rent fysiologisk gir dette faktisk mening, ifølge forskerne bak studien.
Vi mennesker har nemlig fått vårt tilmålte antall svettekjertler – mellom to og fem millioner – allerede i toårsalderen, skriver de.
Etter hvert som vi vokser, må kjertlene nødvendigvis spre seg utover, slik at tettheten av svettekjertler per kvadratcentimeter blir lavere.
Slik sett virker det jo naturlig at det blir skrinnere med svettekjertler i pupper som vokser seg store, sammenlignet med dem som knapt hever seg over ribbeina.
Dette kan være viktig kunnskap for firmaer som produserer sports-BH-er, skriver Blount og co, som ikke helt overraskende har fått studien delvis finansiert av Nike Inc.
Hvem vet. Kanskje denne innsikten med tid og stunder kan gi opphav til en helt ny generasjon sports-BH-er, for eksempel med spesielle tilpasninger for svettesilende minipupper?
Referanse:
Hannah Blount, Alessandro Valenza, Jade Ward, Silvia Caggiari, Peter R. Worsley, Davide Filingeri, The effect of female breast surface area on heat-activated sweat gland density and output, Experimental Physiology, juni 2024.
Les mer
Author: Ingrid Spilde – Forskning.no
by | Jun 29, 2024 | Helse
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
For nesten 20 år siden hørte zoologen Geir Søli ved Naturhistorisk museum i Oslo noe på radioen som han ikke klarte å få ut av hodet.
Pastoren som snakket i programmet, slo fast at homoseksualitet var dypt unaturlig.
Men det stemmer ikke med kunnskapen vi har om naturen, tenkte Søli.
Og dermed var ideen tent. Sammen med kollegaene Anne Hermansen og Petter Bøckman lagde han utstillingen Mot naturens orden?, som formidlet det forskningen faktisk sa om saken:
Homoseksualitet er helt normalt i dyreriket.
Utstillingen, som åpnet høsten 2006, vakte jubel og forargelse langt ut over landegrensene.
I dag er homoseksualitet blant dyr godt kjent. Men likevel kanskje ikke så godt som det burde, ifølge en ny undersøkelse, utført av Karyn Anderson fra University of Toronto og hennes kollegaer.
Berit RoaldNTB
Lite publisert forskning
Seksuell kontakt mellom dyr av samme kjønn skjer i de fleste dyregrupper, men likevel er det publisert lite forskning om det, skriver Anderson og kollegaene.
De ville gjerne finne ut mer om hvorfor det er slik. Derfor sendte de ut en spørreundersøkelse til zoologer som jobber med å studere ulike pattedyr.
Hadde de observert homoseksuell adferd? Og i så fall, hadde de publisert noe om det?
Anderson og kollegaene fikk inn 73 svar om 52 ulike dyrearter.
De fleste hadde sett homoseksualitet
Det viste seg at veldig mange av zoologene hadde observert homoseksuell adferd hos sine arter.
Over 75 prosent av deltagerne i undersøkelsen hadde sett seksuell kontakt mellom dyr av samme kjønn.
Men bare rundt halvparten av deltagerne hadde notert ned data om denne adferden. Og enda færre – bare 20 prosent – hadde publisert noe om observasjonene.
Dette var en utstilling om homoseksualitet og homofili blant dyr, som åpnet på Naturhistorisk museum I Oslo i oktober 2006. Den ble satt ut i livet av Geir Søli Anne Hermansen og Petter Bøckman.
De ansatte ved museet utviklet ideen innenfor BRUDD-prosjektet, i regi av etaten ABM-utvikling. Dette flerårige prosjektet var viet det ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige og kontroversielle i museumsutstillinger. Målet var å få museene til å dokumentere og formidle vanskelige historier som tradisjonelt ikke fortelles.
Mot naturens orden vakte oppsikt både i Norge og i utlandet. Utstillingen ble senere satt opp i flere andre land.
Dette betyr altså at mengden forskning som er publisert om dette temaet trolig ikke gjenspeiler hvor ofte biologene faktisk observerer homoseksuell adferd.
For 17 av de 52 artene i undersøkelsen fantes det heller ikke noen tidligere dokumentasjon av denne typen adferd, skriver Anderson og kollegaene.
Men hvorfor skriver ikke forskerne om homoseksuell adferd?
– Slår bein under antagelser
Svarene i undersøkelsen avslørte at den manglende rapporteringen ikke handlet om at temaet var tabubelagt. Det så heller ikke ut til at forskernes egen seksuelle legning var koblet til verken observasjoner eller publikasjoner om homoseksuell adferd blant dyr.
Derimot svarte mange at de ikke hadde rapportert om observasjonene fordi de var sjeldne eller at de ikke passet inn i temaet forskeren skulle studere.
– Dette er interessant fordi det slår bein under noen generelle antagelser, sier Bøckman fra Naturhistorisk museum.
– Vi har trodd at forskere har følt seg lite komfortable med å snakke om homoseksuell adferd.
Kreative tolkninger
Mye tyder også på at slike holdninger tidligere hadde mye å si. Tydelig seksuell kontakt mellom dyr av samme kjønn ble ofte kreativt tolket som hilsing, forsoning eller til og med utveksling av næring.
Forskerne bak den nye studien hadde forventet å se slike forklaringer hos zoologene i spørreundersøkelsen.
– Men så handler det altså heller om at det ikke er relevant for det de forsker på, sier Bøckman.
Han mener imidlertid at resultatene bekrefter andre mistanker de har hatt. Dataene viste nemlig at de aller fleste observasjonene av homoseksuell adferd var gjort på ulike aper.
– Dette er ofte fenomener som er sterkt knyttet til sosiale dyr som lever i samfunn, som aper og sjøpattedyr. Der er det rom for at homoseksuell adferd kan fylle en sosial funksjon, sier han.
Liten plass til anekdotene
Både Bøckman og forskerne bak studien trekker dessuten fram en annen grunn som trolig bidrar til at observasjonene av homoseksuelle dyr ofte ikke publiseres.
– I biologien så er forskerne vanligvis ikke ute etter anekdoter, men etter grundige analyser med store tall, sier Bøckman.
I nye vitenskapsgrener spiller anekdotene – altså tilfeldige enkeltobservasjoner av et fenomen – ofte en større rolle. Men etter hvert som fagfeltet modner, er det de store tallene som får spalteplass i de vitenskapelige tidsskriftene.
Men det er ikke lett å gjøre store systematiske studier av fenomener som er uforutsigbare og bare skjer nå og da.
– Hvordan skal du kunne studere hele bredden i den seksuelle adferden hos et dyr som bare parer seg én gang i året, langt pokkerivold på et isflak i Nordishavet, spør Bøckman.
Eksperter vet mye som ikke kommer fram
Anderson og kollegaene mener det kan være viktig at forskere offentliggjør slike enkeltobservasjoner. I noen tilfeller kan det kanskje vise seg at forskeren slett ikke var den eneste som hadde sett fenomenet?
Bøckman synes det er artig at forskerne har brukt dybdespørsmål for å belyse noe som ikke er lett å sette tall på.
– Eksperter vet mye om dyrene de studerer, som ikke nødvendigvis kommer fram. Det er fint at noen får ut denne kunnskapen, så den kommer vitenskapen til gode, sier han.
Og ikke bare vitenskapen.
Fikk et annet syn på seg selv
Etter utstillingen i 2006 fikk Bøckman erfare at kunnskapen om naturen kunne ha stor betydning, langt utenfor vitenskapskretser.
– Jeg vet ikke hvor mye vi bidro til noen store samfunnsmessige forandringer, for rettigheter for homofile var allerede på den politiske dagsorden på denne tida.
– Men for en del enkeltmennesker så gjorde vi en forskjell. Jeg ble kontaktet av personer som sa: Dere har gitt meg et nytt syn på meg selv – jeg er bare helt alminnelig.
– Det var veldig rørende. Det er ikke så ofte at man som zoolog kan ha en slik innvirkning på folks liv, sier Bøckman.
Referanse:
K. A. Anderson, J. A. Teichroeb, M. S. Ramsay, I. Bădescu, S. Lopez-Torres, J. K. Gibb, Same-sex sexual behaviour among mammals is widely observed, yet seldomly reported: Evidence from an online expert survey, PLOS One, juni 2024.
Les mer
Author: Ingrid Spilde – Forskning.no
by | Jun 29, 2024 | Helse
(Artikkelen er først publisert av forskning.no)
På kvinners klitoris og menns penis finnes noen pæreformede klumper fylt med nerveender.
Selv om disse nerveballene ble oppdaget for over 160 år, har ingen visst hvordan de aktiveres. Eller hva de egentlig gjør.
Men en rekke dyreforsøk har kanskje knekket nøtten. I hvert fall for mus.
Les også: Forskerne fant noe overraskende da de døde sjåførene ble obdusert
Samme frekvens som sexleketøy
Så hva gjorde susen? Svaret var lette vibrasjoner på rundt 40–80 svingninger i sekundet.
Da fyret nervene av signaler og musene ble klare for paring.
Penis svulmet opp hos hannmus. Vagina trakk seg sammen hos hunnmus.
Vibrasjonene som tente nervene, tilsvarer frekvensen til mange sexleketøy, ifølge forskerne bak den nye studien.
Altså fungerer kanskje opphisselse hos mennesker og mus ganske likt.
Les også: Var kvinner som levde sammen før i tiden lesbiske eller bare gode venner?
Tett som haglskudd på klitoris
Klitoris og penis hadde cirka samme antall nerveballer, viser studien.
Men siden klitoris er så mye mindre i størrelse, lå nerveklumpene tett som haglskudd på det lille organet. Hele 15 ganger tettere enn på penis.
forskning140
Genetisk endrede mus, som manglet disse nerveballene, klarte ikke å pare seg. Hannen prøvde å bestige hunnen, men uten at penis kom inn i vagina. Bildet er et illustrasjonsfoto. (Foto: MiViK / Shutterstock / NTB)
forskning
Genetisk endrede mus, som manglet disse, klarte ikke å pare seg. Hannen prøvde å bestige hunnen, men uten at penis kom inn i vagina. Bildet er et illustrasjonsfoto. (Foto: MiViK / Shutterstock / NTB)
Nerveballene er oppkalt etter den tyske legen Wilhelm Krause, som oppdaget dem på 1850-tallet. Her illustrert i Henry Grays bok om anatomi, som først ble utgitt i 1858.
– Vi tror hver av disse er en vibrasjonsdetektor, sier en av forskerne bak studien David Ginty ved Harvard Medical School til det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Funnet passer godt overens med at klitoris er ekstremt sensitiv.
Les også: Forskere mener dette kan forebygge smerter i korsryggen enkelt og billig
Tidligere tall fra ku
I tillegg til nerveballene, som kalles Krause corpuscles på engelsk, fant forskerne også mange løse nerveender på kjønnsorganene.
Selv om studien er utført på mus, og ikke kan overføres direkte til mennesker, er den nye kunnskapen kjærkommen.
Sammenlignet med lignende nerver i huden vår, vet vi lite om kjønnsorganene.
Og aller minst vet vi om klitoris, som har blitt forsket svært lite på i forholdt til penis.
Først for to år siden fikk vi svar på mange nerver som fantes på det lille organet hos mennesker. Det viste seg å være over 10.000.
Tallet som har stått i fagbøkene tidligere, var fra ku.
Les også: Fant 3.300 år gammelt skip med intakt last: – Banebrytende
Utløste ereksjon fra ryggraden
Men hvor sendes signalene fra de pæreformede kulene på kjønnsorganene?
Forskerne fant ut at de stoppet ved et bestemt punkt i ryggraden.
Og ikke nok med det. Signalene kunne også sendes den andre veien.
Da forskerne stimulerte nervene i denne delen av ryggraden hos musene, ble nemlig penis erigert eller vagina trakk seg sammen.
En automatisk refleks
Så betyr det at hjernen ikke er involvert i denne opphisselsen?
For å svare på spørsmålet testet forskerne hva som skjedde hvis de blokkerte kontakten fra ryggraden til hjernen.
Og, ja. Musene fikk fortsatt en seksuell reaksjon når nerveballene ble stimulert.
Altså skjer refleksene automatisk, uavhengig av hjernen.
– Det er et veldig omfattende stykke arbeid, sier Elena Gracheva, ved Yale University til Nature.
Hun mener studien åpner mange nye veier som andre forskere kan utforske.
Referanse
L. Qi mfl.: Krause corpuscles are genital vibrotactile sensors for sexual behaviours, Nature, juni 2024.
Les mer
Author: Eldrid Borgan – forskning.no
by | Jun 29, 2024 | Helse
(Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!)
Etter tre barnefødsler føler jeg meg «vid» nedentil, fikk foretatt en vaginal oppstramming privat og betalte i dyre dommer. Problemet ble ikke mindre, kanskje heller litt verre om mulig. I tillegg blir jeg så våt under samleie at det er nærmest null friksjon. Pinlig og veldig kjipt. Gjør knipeøvelser hver dag uten at det har hjulpet. Fikk bekreftet av gynekolog at jeg gjorde det rett. Finnes det en løsning?
-Hilsen Kvinne, 44
Kjære Kvinne 44 år,
Det du beskriver er det nok veldig mange som kjenner seg igjen i, og tenk så flott at vaginaen din har kommet seg gjennom hele tre barnefødsler! Det er imponerende jobbet av en så liten kroppsdel. Det er flott at du har snakket med en gynekolog om det du opplever, og fått bekreftet at du gjør knipeøvelsene dine riktig. Det er veldig vanskelig å svare generelt på noe som er så individuelt, men jeg gjør et forsøk. Siden jeg holder på med en spesialisering som vaginalterapeut, er jo dette noe jeg jobber mye med.
20200423091444_IMG_0719
Tone Haldorsen er ABC Nyheters sexolog.
Privat
Det er forståelig at du syns friksjonen blir liten når du blir veldig våt, men det er faktisk bedre å bli for våt enn for tørr. Det skaper en beskyttelse mot sår og rifter, og hindrer arrvev som kan dannes ved for høy friksjon. Det høres ikke ut som du er for vid, som du kaller det, men at du har for liten kontakt med vaginaen din. Knipeøvelser er vel og bra, men det kan faktisk bli for mye av det gode selv om man kniper riktig, og om du har spenninger, muskelknuter eller andre vaginale blokkeringer, kan det gjøre at du mister mye av følelsen i skjeden fordi du mangler kontakt til eget underliv. Dette er veldig normalt, spesielt etter barnefødsler eller andre vaginale traumer eller påkjenninger, og kan heldigvis bygges opp igjen. Hvor tent du er under sex og samleie har også mye å si på følsomheten, både kroppslig, vaginalt og på klitorishodet.
Du bruker ordet pinlig når du snakker om å bli veldig våt. Er det noe partneren din har kommentert? Er det andre tanker som gjør at du tenker du gjør noe «feil» ved å bli så våt? Negative tanker kan ofte gjøre et problem større enn det er. Mange kvinner har mindre følelse i skjeden enn på for eksempel klitorishodet, og følelsen i skjeden kan bygges opp ved å skape en bedre kontakt til eget underliv, tenningsmønster og seksualitet. Kontakten kan skapes på mange måter, og her vil jeg oppmuntre deg til å sette opp en time hos meg eller en annen sexolog for å få skreddersydd hjelp. Jeg vegrer meg litt for å skrive konkrete råd om dette i en så generell setting, fordi mange som leser dette kan da ønske å prøve den samme «oppskriften», og så oppleve at det ikke fungerer for dem. I tillegg krever det grundig individuell kartlegging for å gi god og korrekt hjelp og veiledning.
Skjeden er fantastisk, men den er også et komplekst vesen som krever oppmerksomhet og oppvartning. Jeg syns det er flott at du sendte inn dette spørsmålet så vi kan få et større fokus på problematikker kvinner kan oppleve etter barnefødsler. Jeg har hjulpet mange som beskriver det du gjør, og jeg håper at du finner håp i at det finnes en løsning for deg også.
Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!
Les mer
Author: Tone Haldorsen
by | Jun 26, 2024 | Helse
Hetebølger og høye varmegrader preger store deler av jorda på denne tiden av året. Hittil i 2024 har det vært hetebølger i flere deler av verden.
I Hellas har flere turister dødd av varmen, og i Saudi-Arabia har flere tusen personer dødd i den brennende heten.
Ifølge Illustrert Vitenskap anslår forskere at nesten 62.000 europeere døde av overoppheting sommeren 2022.
I en studie Illustrert Vitenskap viser til, var det 69 prosent av 250 tilfeller som overlevde 40 til 41 grader. 53 prosent klarte seg opp til 42 grader, mens bare 30 prosent overlevde med en kroppstemperatur på over 42 grader. Én pasient overlevde ved 46,5 grader.
Tre måter varmen dreper på
Professor i varme og helse ved University of Sydney, Ollie Jay, sier at kroppens kjernetemperatur på 37 grader er bare syv grader unna grensen for heteslag, skriver nyhetsbyrået AP.
Ifølge Jay er det tre måter varmen kan drepe på. Den første er heteslag, for høy varme gjør vanligvis at blodet ikke sirkulerer vanlig i kroppen, og dette gjør at organer etter hvert vil svikte.
Den andre måten er belastningen varmen kan ha på hjertet. Spesielt personer med hjerte- og karsykdommer vil få problemer. Ifølge Jay vil hjertet forsøke å pumpe ut mer blod, ettersom blodet strømmer ut til huden for å kvitte seg med varmen, og man kan etter hvert
– Du ber hjertet om å gjøre en mye større jobb enn det vanligvis gjør, sier Jay.
Den tredje måten er dehydrering. Jay sier at når folk svetter mister de væske til et punkt hvor det blir en belastning for nyrene.
– Dehydrering kan forårsake organsvikt på grunn av mangel på blod, oksygen og næringsstoffer, noe som kan gi anfall og i verste fall føre til død, sier professor i folkehelse ved Harvard University og legevaktslege ved Massachusetts General Hospital, Renee Salas.
nedkjøling
Eksperter sier kjøling i kaldtvann vil hjelpe mot heteslag. Slik som disse gjør. Foto: ULISES RUIZ / AFP / NTB
Løsningen er kaldt vann
Fysiologi-professor Larry Kenney ved Pennsylvania State University, sier at fuktig hete tar livet av langt flere enn tørr hete.
I Kenneys undersøkelser om varme, fant han ut at unge personer tåler tørr varme opp til 52 grader, mens eldre personer begynner å slite ved 43 grader.
Renee Salas sier man burde prøve å kjøle ned en person med heteslag innen 30 minutter.
Salas sier til AP at senking ned i kaldt vann er den beste måten.
– Det er ikke alltid nok, så på akuttmottaket kan pasienten få kjølig væske intravenøst, legge isposer i armhuler og lysker, og eventuelt legge dem på kjølematter, sier Salas.
Onsdag og torsdag er det meldt høye temperaturer i store deler av landet, ikke inkludert Nord-Norge, med blant annet 32 grader i Trondheim. Varmen kryper nordover, og det er meldt 29 grader i Bodø fredag.
Les mer
Author: Ole Bekken
