by | aug 31, 2024 | Helse
(Denne artikkelen ble først publiseert på Forskning.no).
Det var knyttet mye håp til dette legemiddelet som har blitt omtalt som et gjennombrudd i Alzheimer-behandlingen.
Legemiddelet ble godkjent til bruk i USA allerede i fjor. Hadde det blitt godkjent i Europa, hadde det sannsynligvis kommet til Norge også.
Men nå i sommer kom altså det europeiske avslaget.
– En medisinsk skandale
Skandinaviske forskere er både overrasket og bekymret.
Henrik Zetterberg, demensforsker ved Göteborgs universitet i Sverige, er en av dem som uttaler seg sterkest.
– Jeg tror det er en medisinsk skandale som vi ser utspille seg her, sier han til Life Science Sweden.
Han er svært kritisk til avslaget fra det europeiske legemiddelbyrået (EMA) som kom i slutten av juli.
For strenge på habilitet
Zetterberg mener at EMA har for sterke regler for inhabilitet i sine ekspertgrupper, noe som innebærer at de som er mest kompetente innenfor et område, risikerer å bli stengt ute fra beslutningen om å godkjenne legemidler.
Han ble selv spurt om å være med i ekspertgruppen, men ble ekskludert fordi hans forskningsgruppe samarbeider med legemiddelselskaper om å måle biomarkører.
Dette arbeidet gjør de for alle legemiddelselskap, ikke bare for de som står bak lecanemab, påpeker Zetterberg.
– Som professorer i Sverige og Europa har vi i oppgave å hjelpe samfunnet, pasientene og legemiddelselskapene med å forbedre situasjonen, sier han til Life Science Sweden.
Godkjent i Storbritannia
I forrige uke ble det kjent at legemiddeltilsynet i Storbritannia har godkjent Alzheimer-medisinen til bruk for pasienter i et tidlig stadium av sykdommen. Dette skriver Aldring og helse.
Begrunnelsen for EMAs avslag er at effekten av medisinen ikke veier opp for risikoen for alvorlige bivirkninger, skriver de i kunngjøringen sin.
Nå mener Henrik Zetterberg at det kommer til å ta flere år før medisinen kommer til europeiske pasienter.
Spenner bein på lignende medisiner
Den danske demensforskeren Kristian Steen Frederiksen ved Nationalt Videncenter for Demens ved Rigshospitalet i Danmark mener at et europeisk nei til legemiddelet kan spenne bein på lignende behandlinger av Alzheimer.
En lignende behandling av et annet legemiddel, donanemab, er underveis. Frederiksen tror heller ikke dette vil bli godkjent av EMA.
– Jeg tror EMA vil komme til samme avgjørelse fordi de nåværende resultatene for de to antistoffene ligner hverandre, sier han til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
Overrasket over beslutningen
Her i Norge er Geir Selbæk, forskningssjef og professor ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, overrasket. Både over beslutningen i Europa og i Storbritannia.
– Først ble jeg litt overrasket over at EMA ikke godkjente lecanemab i Europa. Nå er jeg overrasket over at Storbritannia så godkjenner medisinen.
Dette illustrerer at det dreier seg om vanskelige avveininger mellom nytte og risiko, sier han i et intervju med Aldring og helse.
Vet lite om langtidseffekter
Den statlige helsetjenesten i Storbritannia vil foreløpig ikke tilby legemiddelet i den offentlige helsetjenesten.
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) mener at de høye kostnadene for legemidlet og behovet for intensiv overvåking av bivirkninger betyr at det ikke kan anses å gi god valuta for skattebetalernes penger.
NICE påpeker også at det mangler dokumentasjon på langtidseffektene av behandlingen.
Viktige gjennombrudd
Alzheimers kjennetegnes av unormale opphopninger av et protein i hjernen. Dette kalles beta-amyloid. De nye legemidlene lecanemab og donanemab retter seg mot dette proteinet.
Beta-amyloid danner plakk i hjernen til Alzheimers-pasientene. Medisinen skal gå løs på dette plakket og skal dermed bremse sykdommen.
Dette er viktige vitenskapelige gjennombrudd, sa Geir Selbæk i et intervju med forskning.no i februar i år.
Usikker på effekt
Likevel mener Selbæk at det er usikkert hvilken betydning det vil ha for pasientene.
I en ny, stor studie forskning.no skrev om nylig, fant forskere beskjedne forskjeller mellom pasienter som brukte medisinen og pasienter med Alzheimer som ikke brukte den.
Forskerne fant ut at de som brukte legemiddelet, fikk mindre beta-amyloid i hjernen. Men effekten på pasientenes hukommelse og funksjon var altså beskjeden.
– Denne studien viser at den kliniske effekten er lavere enn det man i mange sammenhenger forlanger for godkjenning av en behandling, sa Selbæk i intervjuet.
Bivirkninger er godt dokumenter
Bivirkningene av medisinen er godt dokumentert.
I noen tilfeller får pasientene lettere hjerneødem og småblødninger. I sjeldne tilfeller kan behandlingen medføre livstruende hjerneblødninger.
I 2022 skrev forskning.no om at to dødsfall kan kobles til medisinen.
I tillegg til bivirkninger er medisinen kostbar. Det er også dyrt og krevende å diagnostisere Alzheimer. Det er mulig at effekten av medikamentene er bedre om behandlingen starter tidligere.
Det vil kreve at vi diagnostiserer Alzheimers sykdom flere år før folk får klare symptomer. Legene må først påvise om det er amyloid i hjernen. Deretter, etter å ha startet med medisinen, må pasientene ta regelmessig MR-undersøkelse av hjernen.
I dag har vi ikke gode rutiner for dette, sa Selbæk til forskning.no i 2022.
Les mer
Author: Siw Ellen Jakobsen – Forskning.no
by | aug 30, 2024 | Helse
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
Kan du ta i gulvet uten å bøye knærne?
I så fall er du mykere enn mange. Da kan du også glede deg over en ny studie gjort av et internasjonalt forskerteam – spesielt om du er over 45.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.
Vanlige folk, ikke atleter
I studien brukte forskerne opplysninger hentet inn fra rundt 3.100 personer mellom 1994 og 2022. 66 prosent var menn.
Dette var frivillige personer på mellom 46 og 65 år som ikke var profesjonelle idrettsutøvere. De gikk gjennom ulike tester, og resultatene sa noe om den fysiske helsen deres.
Herfra kunne forskerne bak den nye studien blant annet hente informasjon om hvor fleksible personene var i ulike ledd.
De opprettet en poengskala fra null til 80. De som fikk null som score, var de minst fleksible, og de som fikk 80 de mest fleksible.
Lite fleksible døde tidligere
Generelt fikk kvinnene en høyere score enn menn. Forskjellen var på 35 prosent.
Gjennom oppfølgingsperioden, som i snitt var på 13 år, hadde 224 menn og 78 kvinner dødd.
Når alder, BMI og helsen for øvrig var tatt i betraktning, fant forskerne at menn med lav fleksibilitet hadde 1,87 ganger så stor risiko for å dø i oppfølgingsperioden som de med høy fleksibilitet.
Kvinner hadde 4,78 ganger så stor risiko for å dø i den samme perioden.
Kondisjon, styrke og balanse er gode tegn
Forskerne bak studien påpeker i en pressemelding at fleksibilitet ofte synker med alderen. Derfor anbefaler de å gjøre øvelser for å holde det ved like.
De påpeker også at det å ha god kondisjon, være sterk og å ha god balanse er koblet til et lengre liv.
Forskning.no skrev i 2022 om hvordan god balanse er et godt tegn for godt voksne.
Stod på ett bein i ti sekunder
Forskere i en studie publisert i tidsskriftet British Journal of Sports Medicine undersøkte 1.700 personer.
Også her brukte de tall fra en annen undersøkelse. Forskerne fikk informasjon om helsen deres gjennom disse resultatene.
Deltakerne her hadde gjort en enkel test: å stå på ett bein i ti sekunder. De skulle samtidig plassere foten på det frie beinet bak på leggen, armene ned langs siden og rette blikket fremover. De fikk tre forsøk på seg. En av fem feilet testen.
Etter syv år ble de fulgt opp. Da var syv prosent døde.
– Indikerer god helse
Langt flere av dem som hadde dødd, var personer som ikke klarte testen. 17,5 prosent av de som feilet, var døde etter syv år. Bare 4,5 av dem som bestod, hadde dødd. I tillegg var de som ikke klarte testen i mindretall i utgangspunktet.
Deltakerne som feilet hadde generelt dårligere helse. De var oftere overvektige, hadde høyt blodtrykk, hjerteproblemer og høyt kolesterol.
Professor i fysiologi Linda Hildegard Bergersen ved Universitetet i Oslo kommenterte artikkelen i 2022. Hun syns resultatene virket rimelige.
– God balanse indikerer at man har god helse, sa Bergersen. Hun sa også at ting deltakerne med god balanse gjør i hverdagen, kunne påvirke resultatene i studien.
– Går de i ulendt terreng – eller står de på surfebrett? Trener de spesifikt på balanse? Det tenker jeg at de antageligvis gjør, sier hun.
Ett av åtte råd til et lengre liv
Er du myk, er det altså sannsynlig at du gjør noe for å holde fleksibiliteten din ved like. Bevisst eller ubevisst.
Det vil være godt for helsa i sin helhet, ikke bare når du skal «flekse» for å imponere andre.
I en annen studie, som forskning.no skrev om i 2023, var fysisk aktivitet ett av åtte råd forskere ga for å oppnå et lengre liv.
Referanse:
Araújo, Claudio Gil S., m. fl. (2024). Reduced body flexibility is associated with poor survival in middle-aged men and women: a prospective cohort study. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports.
Les mer
Author: Anders Moen Kaste – Forskning.no
by | aug 30, 2024 | Helse
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
For noen år siden viste en svensk studie at to av tre som hadde anoreksi i ungdommen, ble helt friske.
Deltakerne ble fulgt opp i hele tretti år. Til tross for at mange er blitt friske, sliter en del av dem likevel med spising utover i 40-årsalderen.
Hvordan ser dette ut for norske pasienter med spiseforstyrrelser?
Det har Hanna Eielsen forsøkt å finne ut av. Hun er doktorgradsstipendiat og psykolog ved behandlingssenteret Modum Bad.
Eielsen og kollegaene fulgte 62 pasienter som vært innlagt på behandlingssenteret med alvorlig spiseforstyrrelse. De undersøkte hvor mange som har blitt friske og hvor mange som fortsatt sliter med spising 17 år etter at de var innlagt.
Spiseforstyrrelser i Norge
Spiseforstyrrelser er den største psykiske lidelsen blant jenter i alderen 13 til 15 år, ifølge Store norske leksikon.
Fagfolk kan ikke si sikkert akkurat hvor mange som har det, men ifølge leksikonet er det nesten 50.000 norske kvinner som til enhver tid trenger behandling.
Unge med spiseforstyrrelser har også blitt flere, yngre og sykere under pandemien, ifølge forskning fra RBUP i fjor.
Det samme viser forskning fra Folkehelseinstituttet: Det var en kraftig økning i spiseforstyrrelser hos unge jenter under pandemien.
Det finnes tre hovedtyper spiseforstyrrelser: Anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
Halvparten ble kvitt diagnosen
Halvparten av disse pasientene ble kvitt diagnosen i løpet av de 17 årene.
Men det å bli kvitt diagnosen betyr ikke nødvendigvis at pasientene ble helt friske.
For da Eielsen så nærmere på noen av symptomene, var det fremdeles mange av pasientene som sleit.
Dette gjaldt for eksempel misnøye med egen kropp. Eller hvor avgjørende pasientene mente vekt og figur var for sin egenverdi. Eller hvor mange uhensiktsmessige spiseregler de fortsatt levde med.
Når forskerne tok dette med i vurderingen, var det bare 30 prosent som var blitt helt friske fra spiseforstyrrelsen.
Studien er gjennomført på en veldig spesifikk gruppe pasienter, så den er ikke nødvendigvis representativ for alle mennesker med spiseforstyrrelser. Gruppen som er undersøkt hadde også andre psykiske lidelser, og hadde alle vært syke i snitt 13 år før de ble innlagt.
Vanskelig å bryte mønstre
Eielsen understreker at det er en betydelig bedring at omtrent 30 prosent av pasientene ble helt friske. Likevel hadde hun ønsket at resultatene var enda bedre.
– Jeg håpet nok at vi kunne si noe sånt som at «bare man gir det nok tid, blir de fleste friske til slutt», sier Eielsen.
– Vi vet at jo lengre sykdomsforløp har vært, jo vanskeligere er det å bryte mønstrene de er blitt fastlåste i.
Skuffende, men ikke overraskende
– Resultatene er skuffende, men ikke overraskende, sier Inger Margrethe Halvorsen om de nye resultatene til Eielsen.
– Andre studier med langvarig syke voksne med spiseforstyrrelser kan likevel tyde på at noen fortsatt blir bra på tross av langvarig forløp, sier hun til forskning.no.
Halvorsen har tidligere forsket og behandlet pasienter ved Regional seksjon spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus.
Pasientene ved Modum Bad er voksne med en snittalder på 30 år. De hadde vært syke lenge før første innleggelse og mange av dem hadde tidligere fått døgnbehandling – uten at det hadde hjulpet.
– Voksne har generelt dårligere prognose enn unge, forteller Halvorsen.
– Vi må derfor forvente dårligere utfall enn i utvalg med unge, pasienter med kortere varighet og uten døgnbehandling.
Hva kan man forvente?
Ifølge Eielsen er det også et spørsmålet om hva friskhet er. Det er noe som diskuteres i fagmiljøet og som ikke alle er helt enige om.
– Kan man forvente at man bare klarer å skru av kroppsfokuset etter å ha vært syk i kanskje 20 år? spør Eielsen.
Hun sammenlikner det med et beinbrudd:
– Har man brukket beinet, vil man kanskje alltid være preget av det på en eller annen måte. For eksempel ved at beinstrukturen endrer seg når det gror sammen igjen, sier hun.
– Kanskje er det for mye å forvente at man overhodet ikke skal ha noen etterdønninger etter å ha hatt en spiseforstyrrelse.
Flere måter å måle friskhet på
Ifølge Eielsen finnes det flere måter å måle friskhet på.
Én måte er å måle de kroppslige symptomene, for eksempel vekt og antall episoder med oppkast – dersom det er snakk om bulimi.
En annen måte er å inkludere den mentale og emosjonelle delen.
Det kan for eksempel være hvor mye kroppsforakt de fremdeles har eller hvor mye tid og energi de bruker på å tenke på kropp, vekt og å planlegge mat og måltid.
– Det inkluderer mye av det som er forstyrrende for et hverdagsliv, forklarer Eielsen.
Det er først når spiseforstyrrelsen ikke lenger setter preg på hverdagen, at man kan snakke om en full tilfriskning, ifølge Eielsen.
Like friske som folk flest
Siden Eielsen og kollegaene inkluderte både fysiske kriterier for å bli frisk og de mentale og følelsesmessige kriteriene, mener hun det er positivt at så mange faktisk blir «like friske som folk flest».
«Like friske som folk flest» er en betegnelser fagfolkene bruker når pasienten ikke lenger regnes som syk.
– Folk uten spiseforstyrrelser er også opptatt av kropp, vekt, figur og slike ting, men på en ikke-sykelig måte, forteller hun.
Hvorfor er det så vanskelig å bli frisk fra spsieforstyrrelser?
Psykolog og Hanna Eielsen sammenlikner spiseforstyrrelser med en ruslidelse.
– Når du først har begynt med denne typen adferd, kan det bli veldig avhengighetsskapende, sier Eielsen.
Ofte er det slik at pasienter som blir lagt inn på Modum Bad, har andre lidelser i tillegg. Det gjelder blant annet angst, depresjon og traumer.
– Det å kontrollere spising og vekt er pasientens strategi for å fungere godt med livet som det er, sier Eielsen.
– De prøver å mestre hverdagen, og spiseforstyrrelsen har hjulpet dem med det.
TikTok gjør det vanskeligere
Eielsen mener det har blitt vanskeligere for folk å slutte etter at sosiale medier fyrer opp rundt dette med slanking.
Ifølge henne gjelder dette ikke minst sosiale medier som TikTok.
– Der er det mye bejubling av denne typen av adferd, sier hun.
– Slanking er jo blitt en veldig sosialt akseptert måte å håndtere ting på, sier Eielsen.
Dette viser også en ny australsk studie, der forskerne konkluderer med at TikTok-videoer som glamoriserer spiseforstyrrelser og tynne kropper, gir kvinner et dårlig kroppsbilde.
– Når du da i tillegg bruker spiseforstyrrelsen fordi du har emosjonelt krevende ting som står på i livet ditt, kan det virke som at det er vanskelig å finne andre alternativer for å håndtere hverdagen, sier hun.
Unge med anoreksi
Halvorsen forteller om egne studier der andelen som har blitt friske, er litt flere enn i studien til Eielsen.
I hennes studier var pasientene unge.
Dette gjelder blant annet en undersøkelse blant unge med anoreksi som fikk døgnbehandling ved en spesialavdeling mellom 2008 og 2014.
Ved oppfølgingen cirka fem år etter oppholdet hadde 58 prosent ikke lenger noen spiseforstyrrelse.
En annen studie fra 2004 tok for seg unge med anoreksi som ble henvist til BUP, og som ble fulgt opp nesten ni år etterpå. Behandlingen var intensiv og innebar familieterapi og et fast opplegg for relativt rask vektøkning.
Etter cirka ni år hadde bare ni av 51 pasienter en spiseforstyrrelse, hvorav én hadde anoreksi. Av de øvrige 42 hadde 15 et noe strevsomt forhold til mat og spising.
Viktig å bli friskmeldt
Halvorsen er enig med Eielsen om at vi må snakke om hva det egentlig betyr å bli frisk.
Hun påpeker at det er viktig å bli friskmeldt fra selve diagnosen – selv om man fremdeles kan ha symptomer som kroppsforakt og vanskelig forhold til vekt, mat og måltider.
– Det å ha diagnosen spiseforstyrrelse har stor negativ effekt på fysisk og psykisk helse, sosial funksjon og livskvalitet, sier hun.
Referanse:
Hanna Punsvik Eielsen: Longstanding eating disorders and personality disorders, mediators for 17-year long-term outcome. Doktorgradsavhandling ved Universtitetet i Oslo. 2024. Sammendrag på engelsk.
Inger Halvorsen mfl: Naturalistic Outcome of Family-Based Inpatient Treatment for Adolescents with Anorexia Nervosa. Wiley Online Library, 8. desember 2017. DOI: 10.1002/erv.2572.
Inger Halvorsen, Anne Andersen og Sonja Heyerdahl: Good outcome of adolescent onset anorexia nervosa after systematic treatment. Intermediate to long-term follow-up of a representative county-sample. European Child & Adolescent Psychiatry, vol. 13, nr. 5, oktober 2004. DOI: 10.1007/s00787-004-0408-9.
Les mer
Author: Marte Dæhlen – Forskning.no
by | aug 30, 2024 | Helse
Helse Bergen planlegger å starte opp bruken av CAR-T-behandling i første halvår neste år, melder Bergensavisen.
– Dette betyr at alvorlig syke pasienter kan få behandlingen nærmere hjemplassen sin, sier Oddbjørn Straume, avdelingsdirektør ved Kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus.
Behandlingsmetoden tilbys fra før av Oslo universitetssykehus, slik at alvorlig syke pasienter andre steder i Norge har måttet reise dit for å få den.
CAR-T-behandling, som blir kalt neste generasjons immunterapibehandling, har de siste ti årene blitt en etablert behandling for flere pasientgrupper med leukemi og lymfekreft.
– Behandlingen er potensielt kurativ for mange ulike sykdommer fremover, som vil si at flere alvorlig syke pasienter kan bli friske, sier Gunnar Mellgren, direktør ved Laboratorieklinikken på Haukeland sykehus.
Beslutningen om å tilby denne behandlingen ved Haukeland universitetssjukehus ble tatt på et styremøte Helse vest RFH onsdag denne uken.
Les mer
Author: NTB
by | aug 29, 2024 | Helse
Forstoppelse skal man ikke kimse av.
Hjerteforskere ved Monash University i Australia har undersøkt hvorvidt det er noen sammenheng mellom forstoppelse og økt risiko for hjerteinfarkt, og har kommet frem til et oppsiktsvekkende resultat.
Det skriver Illustrert Vitenskap.
Mer enn dobbelt så stor risiko
Basert på data fra 408.000 mennesker, har forskergruppen konkludert med at forstoppelse, et vanlig helseproblem, kan være en medvirkende årsak til hjerte- og karsykdommer.
Personer som sliter med forstoppelse og treg mage har mer enn dobbelt så stor risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag enn andre.
Det gjelder også for personer uten rusmisbruk eller hjerteproblemer.
Også høyt blodtrykk kan øke risikoen, viser studien. De som hadde både høyt blodtrykk og forstoppelse, hadde 34 prosent høyere risiko enn de uten høyt blodtrykk.
«Forstoppelse rammer 14 prosent av befolkningen, særlig eldre voksne og kvinner. Funnene tyder derfor på at en betydelig andel av verdens befolkning kan ha en økt hjerterisiko på grunn av tilstanden til tarmen», skriver hovedforfatter Francine Marques, professor i kardiologi ved Monash University i en pressemelding, ifølge Illustrert Vitenskap.
«Lekk tarm»
Forfatterne bak studien påpeker behovet for ytterligere forskning på årsakssammenhengen mellom forstoppelse og hjerteinfarkt. De tror at personer med forstoppelse kan ha en tilstand kalt «lekk tarm», der giftstoffer og bakterier slippes gjennom tarmveggen, og kan skape en betennelsesreaksjon og endre bakteriefloraen.
Helsenorge anbefaler mer fiber i kosten for å forhindre forstoppelse. For eksempel har nøtter, rotgrønnsaker, frukt og fullkornsprodukter mye fiber i seg. Også daglig mosjon og rikelig med væske kan motvirke hard avføring.
Les mer
Author: Ida Sandli Jensen
by | aug 29, 2024 | Helse
Noen sopper i Norge er så giftige at de kan føre til varig skade på lever eller nyrer. Hvert år blir folk innlagt på sykehus med mistanke om moderat til alvorlig soppforgiftning.
Nå går vi inn i september, som regnes for å være den beste tiden å plukke sopp på. Det er også da Folkehelseinstituttet (FHI) pleier å få flest henvendelser.
Og allerede har FHI registrert flere tilfeller av alvorlig soppforgiftning.
– Vi ønsker nå å gå ut med en advarsel. Sannsynligvis skal mange ut i skogen for å plukke sopp i høstmånedene, og vi vil gjerne at soppsankere skal kunne nyte denne aktiviteten på en trygg måte, sier seniorrådgiver Charlotte Rosenberg Ulstad ved Giftinformasjonen i FHI.
Lett å ta feil
Selv temmelig soppkyndige kan ta feil når iveren blir for stor. Velsmakende traktkantarell vokser for eksempel gjerne i store klynger, og sammen med dem kan den svært farlige spisse giftslørsoppen stå. Sett ovenfra kan de se ganske like ut. Derfor er det viktig å plukke dem én og én.
– Vær helt sikker på hvilke matsopper du har plukket, og sjekk hver enkelt sopp før du skal spise eller servere dem, sier Ulstad.
Hun minner om at det er lurt å pugge de giftigste soppene for å sikre seg mot å plukke de ved en feil.
– Hvis du har god kunnskap og har hatt gode rutiner ved plukking og rensing, så sparer du deg både for bekymring og soppforgiftning, sier hun.
Råd for å unngå soppforgiftning
* Plukk og rens alltid soppen én og én
* Ha nok kunnskap til å gjenkjenne den matsoppen du ønsker å finne
* Gjør deg kjent med giftige sopper, slik at du unngår forvekslinger
* Matsoppen bør være utvokst eller ha nok kjennetegn til at du kan identifisere den
* Møt opp på soppkontroller for gjennomgang av soppen, eller bruk digital soppkontroll.
Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) står bak appen Soppkontroll. Der kan man enkelt laste inn bilder av soppen man har funnet, fra ulike vinkler, hvor man snarlig får tilbakemelding fra kyndige som vurderer om det er en spiselig eller giftig sopp.
Les mer
Author: NTB
