Høyt blodtrykk, eller hypertensjon som det også kalles, er vanlig hos mange. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har rundt 1,3 milliarder voksne mennesker høyt blodtrykk. 46 prosent av disse vet ikke at de har diagnosen og får ikke behandling.
CNN, som henviser til en studie gjort ved University of New South Wales i Australia, skriver at å gå med ubehandlet høyt blodtrykk vil øke risikoen for Alzheimers sykdom med 42 prosent, sammenlignet med de som får behandling.
De som har høyt blodtrykk har en 36 prosent høyere risiko for høyt blodtrykk enn de som ikke har høyt blodtrykk.
Dette gjelder for personer som er 60 år eller eldre.
Forsker ved senter for Healthy Brain Aging ved University of New South Wales , Matthew Lennon, sier at prosentene og forholdet ikke endres av økende alder.
– Det indikerer at selv de i 70- og 80-årene har betydelig lavere risiko for Alzheimers sykdom hvis hypertensjonen behandles, sier han til CNN.
Personer med ubehandlet høyt blodtrykk har også en 69 prosent større risiko for andre demens sykdommer.
Men hvis man får behandling for det høye blodtrykket, er det ingen økt risiko for å få andre demenstyper, skriver CNN.
Ifølge WHO har én av fem voksne høyt blodtrykk under kontroll.
Hypertensjon, eller høyt blodtrykk, regnes ikke som en sykdom i seg selv. Men ifølge NHI er høyt blodtrykk en stor belastning for hjertet, og medfører en risiko for andre sykdommer som for eksempel hjerneslag og hjerteinfarkt.
Ideelt sett skal blodtrykket ligge under 140/90, men det er ingen grense, skriver NHI.
Det er flere ting man kan gjøre selv ved høyt blodtrykk. Mosjon, spise mer fisk, fiber, frukt og grønnsaker, og mindre fett og salt, er noen ting som skal hjelpe som egenbehandling.
Også å slutte å røyke vil minske risikoen for høyt blodtrykk betydelig, skriver NHI. Det finnes også medisiner man kan ta mot høyt blodtrykk.
Årsaken til høyt blodtrykk er vanskelig å si hva er, da mer enn 90 prosent av de som undersøkes ikke har noen påvisbar årsak.
Ja, det er normalt å ønske å gå i dametruser, på samme måte som det meste annet er normalt. Hva man anser som normalt og ikke, er helt subjektivt. Fra et faglig ståsted bruker cirka fem prosent av menn kvinneundertøy fast, og det er enda flere som ønsker å bruke det noen ganger. Hvor høyt det antallet er, er vanskelig å slå fast.
Tone-Haldorsen-600×400 (1)
ABC Nyheters sex- og samlivsterapeut Tone Haldorsen.
Privat
Kjenner jeg kommentarfeltet riktig, vil nok veldig mange menn, og noen kvinner, reagere på at jeg kaller dette normalt, så jeg anbefaler deg å ikke lese hva mennene, og enkelte kvinner, skriver der. Det er mye usikkerhet ute og går i samfunnet mot alt flertallet ikke ser på som A4.
Om du føler deg veldig usikker kan en samtale med sexolog hjelpe, men her ville jeg rådet deg til å heller føle deg trygg på eget valg, og gjøre som du føler er riktig for deg. Om du velger å fortelle det til noen eller holde det for deg selv, er helt opp til deg. Det er ikke noe problem å kjøpe kvinneundertøy til deg selv. Det er mange menn som kjøper kvinneundertøy til kjæresten, og noen bruker det som en grunn til å kunne kjøpe til seg selv om de ønsker å holde den egentlige bruken hemmelig.
Jeg håper du kan føle deg trygg på å ta riktige valg for deg selv, og ikke høre på hva andre bestemmer skal være normalt. Som sexolog kan jeg love deg at dette er ett av de mer vanlige spørsmålene jeg får.
Ifølge Illustrert Vitenskap hjelper Ozempic og Wegovy med flere ting enn bare slanking.
Ozempic er et legemiddel som vanligvis brukes mot diabetes type 2. Wegovy brukes vanligvis for vektnedgang.
I slankemedisinene er det et virkestoff som heter semaglutid. Det er dette stoffet som skal ha en effekt på røyksuget. Det har også tidligere vist at stoffet reduserer alkoholavhengighet.
Det er en studie utført av forskere ved Case Western Reserve-universitetet i USA som har funnet ut av dette.
Trenger ikke like mye hjelp
De fant ut at personer som får i seg semaglutid trengte mindre medisinering og mindre hjelp til å slutte å røyke, enn de som ikke fikk i seg stoffet.
Britain Smoking Ban
Røyksuget kan stoppes av slankemedisin.
Kirsty WigglesworthAP / NTB
I studien var dataen basert på 222.942 personer som til vanlig bruker diabetesmedisiner. Av disse var det 5967 personer som brukte medisiner som inneholdt semaglutid. Alle deltakerne var røykere, skriver Illustrert Vitenskap.
De viste seg at de som brukte semaglutid-medisiner søkte mindre medisinsk hjelp eller rådgivning når det gjaldt tobakksavhengighet. De som brukte andre diabetesmedisiner hadde større sannsynlighet for å søke hjelp, skriver magasinet.
Selv om det viser at semaglutid har fordeler, er det behov for mer dyptgående studier for å fastslå om det foreligger en årsakssammenhengen mellom røyksug og medisinen.
Forskerne mener at det også burde forskes på bruk av semaglutid også hos personer som ikke har diabetes.
Illustrert Vitenskap har også tidligere skrevet om at diabetesmedisinen gjorde at deltakere drikker mindre alkohol, sammenlignet med de som tok en placebo-medisin.
Grunnen til dette er at det er en overlapping mellom hjerneområdene som styrer matlyst og det som styrer lysten på alkohol.
Illustrert Vitenskap skriver at Ozempic og Wegovy har tidligere vist seg å forsinke utviklingen av kronisk nyresykdom, og også å motvirke utviklingen av øyesykdommen grønn stær.
En fersk studie tyder på at en vaksine mot helvetsild, eller herpes zoster, kan redusere risikoen for demens.
Flere medier har omtalt saken, blant annet Forskning.no og VG.
En av tre vil få demens i løpet av livet.
Nå er det omtrent 101.000 som lever med sykdommen i Norge, viser en rapport fra 2020.
Forskere fra University of Oxford har publisert en studie i tidsskriftet Nature Medicine, som knytter en vaksine mot helvetesild til en reduksjon i demensdiagnoser i seks år etter at vaksinen er tatt.
Tror på stor betydning
Maxime Taquet er førsteforfatter av studien, og har stor tro på funnenes potensielle betydning.
– Hvis disse funnene kan bekreftes i kliniske studier, kan det ha stor betydning for eldre, helsetjenesten og folkehelsen, sier Taquet til The Guardian.
Det finnes flere vaksiner mot helvetesild, men det er den nyeste av dem som kobles til en reduksjon i demens. Vaksinen Shingrix er mer effektiv enn forgjengeren, og ble derfor raskt den vanligste varianten da den ble innført i USA i 2017, ifølge VG.
Forskerne har sammenlignet helsejournalene til mer enn 200.000 amerikanere, hvor halvparten av gruppen har fått den nyeste vaksinen Shingrix. Den andre halvparten har fått den gamle helvetesild-vaksinen Zostavax.
Hos de som ble vaksinert med Shingrix, var sannsynligheten for å få demensdiagnose i de seks påfølgende årene 17 prosent lavere enn hos de som fikk den eldre vaksinen.
Blant de som fikk demens, inntrådte det i gjennomsnitt litt under et halvt år senere enn de som ikke hadde fått Shingrix.
Flere teorier
Helvetesild får man av det samme viruset som gir vannkopper, ifølge Helsenorge. Varicella zoster-viruset ligger latent i kroppen etter man har fått vannkopper. For de fleste kan det gå lang tid før viruset gir problemer, men særlig eldre og de med nedsatt immunforsvar kan oppleve at viruset aktiveres igjen.
Det er bare de som har hatt vannkopper som kan få helvetesild. Symptomene kan være prikking eller smerter i huden, etterfulgt av små blemmer. Noen opplever også å føle seg generelt syke, og Helsenorge oppfordrer til å oppsøke lege dersom man har symptomer.
Paul Harrison er medforfatter i studien, og påpeker at funnene reiser flere spørsmål. Det er uklart hvorfor Shingrix virker å begrense eller beskytte mot demens.
– En teori er at herpesvirus kan være en av mange faktorer som kan føre til demens. Derfor kan en vaksine som hindrer en reaktivering av viruset forsinke prosessen som fører til demens senere, sier Harrison til BBC.
Se video: Dette fant legen i øret
– Må bekreftes
Geir Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Han er også professor i geriatri ved Universitet i Oslo.
Selbæk sier til VG at han ikke er overrasket over at studien finner en sammenheng mellom vaksinering og redusert demensrisiko. Han tror grunnen kan være at vaksinen beskytter mot utbrudd av helvetesild, som kanskje kan øke sannsynligheten for å utvikle demens.
Professoren peker også på at vaksinen kan stimulere immunforsvaret, og at det i seg selv kan begrense muligheten for demens.
Selbæk er tydelig på at en mulig effekt må forskes mer på.
– Selv om funnene i denne studien er interessante, bekrefter de ikke en klar årsakssamenheng. De må bekreftes i kontrollerte studier det en tilfeldig valg gruppe får vaksinen, mens en annen gruppe ikke får vaksinen. Eller så trenger vi flere tilsvarende studier med samme resultat, sier Selbæk til VG.
Ikke gratis
Ifølge VG er vaksinen gratis i flere europeiske land, blant annet Storbritannia og Tyskland.
I Norge må de som tar vaksinen betale selv.
Her gis de samme vaksinene som ble undersøkt i studien, Shingrix og Zostavax. Shringrix er den dyreste, og koster i underkant av 2000 kroner per dose, som man må ha to av. Zostavax koster 1500 kroner, og det er kun nødvendig med en dose, ifølge FHI.
FHI har anbefalt at personer med nedsatt imunforsvar og høy risisko for å bli syke skal kunne vurderes for å få vaksine mot helvetesild på blå resept. Denne anbefalingen er sendt til Helse- og omsorgsdepartmentet, skriver VG.
Marte Kvittum Tangen er leder i Norsk forening for allmennmedisin, faget hun også er spesialist i. Hun sier at man kan oppsøke fastlegen for å be om vaksinen.
– Selvfølgelig kan pasientene be om å bli vaksinert med den, men det er alltid klokt å ha en åpen og ærlig dialog med legen om hvorfor, sier Tangen til VG.
I disse dager skal Helsedirektoratet ta stilling til om det er fornuftig å innføre screening for lungekreft i Norge.
Studier fra andre land har vist veldig gode resultater fra screening. Nå får vi snart norske data på dette.
I en ny studie fra Oslo universitetssykehus (OUS) har forskerne allerede screenet 1500 for lungekreft og skal i gang med å screene 1000 nye denne høsten.
Trond-Eirik Strand er professor i samfunnsmedisin ved OUS. Han er nestleder for studien som nå pågår. Under et arrangement i Arendal denne uka fortalte han at de allerede har fått resultater som de er veldig fornøyde med. Disse er foreløpig ikke publisert.
Ble valgt ut to ganger
Arne Larsen er en av deltakerne i studien.
Han ble først valgt ut til en studie på tarmkreftscreening i 2015. Der ble han spurt om røyking. Da svarte han ærlig at han hadde brukt mye tobakk i sitt liv.
Deretter fikk han invitasjon til å være med på en studie der han ble screenet for lungekreft.
Undersøkelsen viste da at han hadde en liten svulst. Denne ble operert bort.
– Jeg ble utskrevet kort tid etter operasjonen og følte meg veldig bra. Det har jeg gjort siden. Nå blir jeg fulgt opp to ganger i året.
Larsen hadde ingen smerter eller andre symptomer på at han hadde lungekreft.
– Jeg fikk høre av legene at vi ikke har smertenerver i lungene. Derfor merker du ikke at du har kreft i dem før svulstene vokser inn i andre organer og skaper problemer der. Det synes jeg er interessant. For hvis dette oppdages tidlig, trenger du ikke å dø på sotteseng, sier han.
Skadene i lungene skjer langsomt. Det er derfor mange som får en lungekreftdiagnose som har sluttet å røyke for mange år siden.
Det hadde også Arne Larsen gjort da svulsten ble oppdaget.
I studien får alle deltakerne som fortsatt røyker, tilbud om å gå gjennom et program for røykeslutt. Forskerne vet ennå ikke hvor mange av disse som har sluttet å røyke.
– Men de aller fleste har takket ja til å være med på røykesluttprogrammet, forteller Strand.
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Litt over 3.300 fikk lungekreft i fjor. Mer enn 2.200 døde av denne kreften i 2023.
Men det trenger ikke nødvendigvis å være slik. Lungekreft kan behandles, sier kreftforsker Åslaug Helland. Hun er kreftforsker ved OUS.
– Da jeg startet som kreftbehandler, var det egentlig best å oppdage lungekreft så sent som mulig. Pasientene døde uansett. I dag er det ikke lenger slik. Det har skjedd store framskritt innen kirurgi, strålebehandling og tilgjengelige medisiner for denne pasientgruppen.
Får vi på plass screening, kan pasientene blir oppdaget mye tidligere. Da kan de få en behandling som har som mål å bli kvitt sykdommen helt, mener Helland.
Skyldes først og fremst røyking
Forekomsten av lungekreft skjøt fart etter første verdenskrig.
– Tobakksindustrien har nok spilt en rolle her, for flere begynte å røyke på denne tiden. Det er først nå, lenge etter at vi begynte å få folk til å slutte å røyke, at vi ser at antallet tilfeller av denne kreften faller, sier Helland.
Hun tror likevel vi vil ha mange dødsfall av lungekreft i årene som kommer. Dette er nemlig en sykdom som utvikler seg veldig sakte.
Lungekreft er uløselig knyttet til røyking. Men røyking er ikke den eneste risikofaktoren, forteller Helland.
– Sigarettrøyking utgjør rundt 80–90 prosent av risikoen. Men også luftforurensning, radon og asbest er risikofaktorer. Noen er også mer genetisk sårbare for å få denne kreften. Og noen har dessverre bare uflaks, sier hun.
Flere røyker av og til
Antallet dagligrøykere har gått kraftig ned i Norge. Men det er noen mørke skyer i horisonten nå, mener Andreas Høiaas, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Det har blitt mer av-og-til-røyking. Faktisk er det nå så mange som én av fem unge mellom 16 og 24 år som røyker en gang iblant. Tre prosent i denne aldersgruppen røyker daglig.
Det er også vanlig å røyke e-sigaretter blant unge.
– Hvis disse tallene fortsetter, vil det si at rundt 400 av dem som er født i 2010, vil dø av lungekreft, sier Høiaas.
Forbud mot å selge tobakk?
Kreftforeningen ønsker en tobakksfri generasjon. De har gått ut med et ønske om et forbud mot å selge røyketobakk til dem som er født etter år 2002.
De er også opptatt av å få til mer regulering av innholdet i sosiale medier.
– Det er utrolig mye eksponering av tobakk rettet inn mot barn og unge der, mener Høiaas.
Grundige vurderinger
Det er grundige vurderinger som ligger bak når Helsedirektoratet nå skal ta stilling til om vi skal innføre screening for lungekreft. Dette arbeidet skjer i tett samspill med fagmiljøene.
I disse dager er nå arbeidsgruppen i direktoratet i gang med dette arbeidet. Innen utgangen av 2025 skal de gi sin anbefaling til helsemyndighetene.
EU anbefaler nå sine medlemsland å vurdere å innføre screening mot lungekreft.
Vi har allerede tre screeningprogrammer her i landet, for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft.
Det er en risiko for overdiagnostisering ved screening, sier Trond-Eirik Strand.
– Vi vet jo ikke om den svulsten Arne fikk fjernet fra lungene, hadde blitt farlig for ham. Men det er en stor risiko for det. Men han kan være en av de få som blir overdiagnostisert. Dette er en konkret ulempe med screening.
Arne Larsen er uansett glad for at svulsten fra lungene hans er borte.
De aller fleste er faktisk ikke klar over at de kan dette, skriver Mohr Wenger fra Reichman University i Israel.
Da hun og kollegaene spurte en gruppe frivillige forsøkspersoner om de trodde de kunne høre forskjell på lyden av rennende vann med ulik temperatur, svarte nesten alle nei.
Men da de senere ble testet, greide de det likevel.
Forsøkspersonene fikk høre flere lydopptak av vann som ble tømt ut av en beholder. Vannet holdt ulik temperatur, fra kjølige fem grader Celsius til heite 90 grader.
Da viste det seg at testpersonene svært ofte kunne avgjøre om vannet var kaldt eller varmt bare ut fra lyden. Særlig varmt vann.
Dette resultatet var ikke spesielt overraskende. Det finnes nemlig flere tidligere tester som viser det samme.
En undersøkelse fra 2018 konkluderte for eksempel med at mennesker kunne høre temperaturforskjeller i vann som ble helt ut av en rekke ulike beholdere.
I en studie fra 2023 sammenlignet forskere evnen hos voksne og barn. De kom til at ferdigheten ikke var medfødt, men oppsto rundt seksårsalderen.
Dette kan tyde på at vi lærer å skille lydene etter lang erfaring med vann i ulike temperaturer, skriver Wenger og co.
Også maskiner kunne skille
Det som derimot har vært en smule uklart, er hvordan vi kan høre forskjell.
Tidligere analyser av lyden har nemlig ikke gitt noe klart svar på hva som kjennetegner lyden av varmt og kaldt vann, skriver forskerne bak den nye studien.
De mener imidlertid de har nye hint å komme med.
Forskerne brukte kunstig intelligens – såkalte dype kunstige nevrale nettverk – til å undersøke lydene. Da ble det klart at også disse kunstige systemene ble gode på å kjenne igjen lyden av varmt og kaldt vann.
Dette betyr at temperaturen fysisk endrer vannet slik at det lager ulik lyd, ifølge forskerne. De klarte også å identifisere noen slike harmoniske forskjeller i lyden fra vann med ulik temperatur.
Men det er fortsatt mye vi ikke vet om dette fenomenet, skriver Wenger og kollegaene.
