Jeg fikk for et par år siden diagnosen Klinefelters syndrom.
Å få barn og en familie har alltid vært mitt største ønske. Etter to langvarig forhold, rundt ti år – hvor mine eks-er begge to endte opp med å bli gravid med andre mens vi var sammen – har jeg de siste tre årene vært singel.
Klinefelters syndrom
Klinefelters syndrom er en medfødt kromosomfeil hos menn. Feilen består i at kjønnskromosomparet XY er erstattet med XXY (to kvinnelige og ett mannlig kjønnskromosom).
Hyppigheten i Norge er omtrent 1 av 600, det vil si at det årlig fødes omtrent 50 gutter med denne tilstanden.
De fleste med klinefelters syndrom er sterile eller har redusert fertilitet. Blant andre symptomer, som rammer noen, men ikke alle, er bredere hofter, forstørrede bryster, lære- og lesevansker, svak skjeggvekst og uteblitt mannlig hårtap.
Jeg har vært på omtrent 15 dater. Hver gang jeg har fortalt om diagnosen min, har jeg blitt ghostet. Jeg er i den tro at ærlighet varer lengst. Nå er jeg usikker på hvor ærlig jeg skal være.
Ingen i familien min vet om diagnosen. Men alle maser om når jeg skal få unge. Det har de gjort de siste 20 årene.
Jeg merker jeg blir usikker på alt nå. Hvor mye skal jeg fortelle folk? Jeg blir også usikker på hvordan det nå skal bli å innlede intime forhold igjen. Jeg merker at jeg er blitt mer bekymret og redd for å skulle åpne seg opp for nye mennesker. Nå begynner jeg heller å tenke på å få bonusunge. Men, som sagt, alle stikker når jeg blir for ærlig. Hva bør jeg gjøre? -Hilsen mann, 40
Hvor ærlig man skal være finnes det dessverre ikke noe fasit på, men jeg er helt enig med deg i at ærlighet varer lengst. Og så kommer jo ærlighet i flere former. Særlig i en sånn type sak, da det er viktig informasjon for den du møter om du kan få barn eller ikke. Men selve diagnosen er jo ikke viktig før dere blir bedre kjent. For eksempel: Hva ville du selv tenkt om du traff en du klaffet med, og så fikk vite etter en lang stund at hun ikke kan få barn naturlig? Ville det føltes ok, eller ville det føltes som tilbakeholdelse av viktig informasjon? Og så kan du jo tenke det samme om diagnosen du har. Ville dét føltes like alvorlig å få vite om etter noen måneder eller år?
Personlig kan jeg relatere til situasjonen din, fordi jeg som 18-åring fikk beskjed om at jeg var steril på grunn av endometriose. Dette kommuniserte jeg åpent til de jeg møtte på min vei, og var generelt åpent om sykdommen for å spre kunnskap om en da veldig ukjent sykdom. Jeg var også åpen til familie og venner, fordi jeg ikke ønsket mas om barn som kanskje ikke var mulig å få. Hva du selv gjør, er helt opp til deg. Noen ønsker åpenhet med venner og familie, mens andre holder slike ting for seg selv. Det ene er ikke mer riktig å gjøre enn andre. Fordelen med å være åpen til særlig familien, er jo at du slipper mas om når du skal få barn.
Det å få en slik diagnose kan oppleves veldig vondt, særlig om barn er et høyt ønske for deg. Det kan være lurt å bearbeide dette hos en psykolog, så du kan få hjelp til å prosessere mulighetene dine. Har du for eksempel snakket med lege om de kan hente ut sæd fra testiklene dine for å befrukte en partners egg for å prøve å få biologiske barn, eller er tilstanden din på det nivået at du ikke produserer levedyktig sæd? Det å være bonusforelder – som du selv er åpen for, virker det som – er jo også en mulighet. Adopsjon eller å være fosterhjem kan man jo også se på muligheten for. Det er jo ofte slikt man skriver i datingprofiler og snakker med en date om på stevnemøte. Det å kommunisere hva man tenker om barn og bonusbarn gjør også dating-poolen større for deg, fordi alenemødre ofte vegrer seg om å ta kontakt om de ikke er sikker på at barna deres er velkommen inn i den andres liv.
Det er leit å høre du opplever å bli ghostet når du er åpen om diagnosen din, og her har du jo flere valg. Du kan velge å fortelle at du ikke kan få barn uten hjelp, eller kanskje ikke i det hele tatt, og ikke nevne diagnosen som skaper dette problemet før dere blir bedre kjent. Eller du kan fortelle om diagnosen med det samme. Det er lettere for mange å bli skremt av en diagnose enn en tilstand, så du kan jo kjenne litt på hva som passer best for deg, og hva du vil være komfortabel med. Diagnosen din påvirker jo ikke den andre i annen form enn at det å få barn kan bli vanskelig, eller ikke en mulighet. Jeg håper dette ga svar på et spørsmål det ikke egentlig finnes noe fasitsvar på. Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til!
Hvis du gir peanøttsmør til barna helt fra de er små, kan det gi livslang beskyttelse mot peanøttallergi.
Det mener i hvert fall forskere fra King’s College i London.
I en ny studie publisert i tidsskriftet NEJM Evidence konkluderer de med at tenåringer som spiste peanøttsmør fra de var spedbarn til de fylte fem år, hadde 71 prosent mindre risiko for å få peanøttallergi enn om de unngikk peanøtter.
Ifølge en av forskerne er det god grunn til å tro at dette vil fortsette gjennom hele livet:
– Det er ekstremt uvanlig at peanøttallergi utvikler seg i tenårene, sier professor Gideon Lack fra King’s College i London til BBC.
– Denne enkle intervensjonen vil utgjøre en bemerkelsesverdig forskjell for fremtidige generasjoner og redusere forekomsten av peanøttallergi kraftig.
Om studien
For omtrent 15 år siden begynte forskerne å følge om lag 640 barn med høy risiko for peanøttallergi. Halvparten unngikk peanøtter og halvparten hadde det som en del av kostholdet fra de var fire måneder til fem år gamle.
De første resultatene viste at inntak av peanøttsmør førte til en dramatisk reduksjon i mengden allergier.
Men ville denne beskyttelsen vare eller ville disse barna måtte fortsette å spise peanøtter for å holde seg beskyttet?
Ifølge de nye resultatene ser det ut til at beskyttelsen ville vare uansett om barna fortsatte å spise peanøtter eller fjernet dem fra kostholdet.
Omtrent 15 av 100 høyrisikobarn som unngikk peanøtter som spedbarn, utviklet allergi.
Bare 4 av 100 høyrisikobarn som regelmessig spiste peanøtter som spedbarn, utviklet allergi. Dette innebar en reduksjon i allergier på 71 prosent.
Det spilte ingen rolle om barna fortsatte å spise peanøtter etter at de fylte fem år.
Ifølge Grethe Elholm, forsker ved Institutt for folkehelse ved Aarhus Universitet, er det «en fantastisk studie».
– Den viser at hvis du vil at barna dine skal være robuste, bør du ikke skjerme dem, sier hun. – Så jeg ser ikke noe problem med at foreldre gir barna sine peanøttsmør i tidlig alder. Det er viktig at barnet får et variert kosthold.
– Hvis man får en allergisk reaksjon på for eksempel peanøtter eller skalldyr, kan det være svært alvorlig, til og med dødelig, sier Elholm.
– Og det er nok derfor det har vært så mye fokus på det. Også fordi det kan være spor av peanøtter i mange matvarer. Det gjør livet vanskelig farlig for allergikere.
– Det er nok derfor anbefalingen om å ikke gi peanøttsmør til små barn opprinnelig kom til, mener hun.
Om peanøttallergi
I Norge har 1,5 prosent av barn og unge peanøttallergi, ifølge tall fra Helsedirektoratet. De fleste har sin peanøttallergi livet ut, men studier viser at om lag 20 prosent vokser av seg allergien.
Peanøttallergi kan vise seg som kløe i munn og lepper, kvalme, magesmerter, oppkast og diaré, høysnue med øye- og nesesymptomer, astma eller elveblest og eksem. Allergisk sjokk kan også forekomme. Oftest er det symptomer fra mer enn ett organsystem, men i noen tilfeller er det eneste symptomet alvorlig og vedvarende barneeksem.
Ettersom peanøttallergi kan utløse alvorlige symptomer, som alvorlige astmaanfall og allergisk sjokk, er det viktig å ha en plan fra legen din som beskriver hvilke symptomer du skal reagere på, og hva du, familien din, skolen eller institusjonen skal gjøre hvis du ved et uhell spiser peanøtter. Det kan være nødvendig å ha med seg nødmedisiner som en sprøyte med adrenalin.
Matvareallergi er et resultat av at immunforsvaret vårt oppfatter noe ufarlig som en alvorlig trussel. Derfor kan en liten mengde peanøtter forårsake en overveldende og livstruende reaksjon hos noen allergikere.
Tidligere var skulle foreldre unngå peanøtter frem til treårsalderen. Men ifølge britiske forskere gir ikke den anbefalingen lenger mening.
Faktisk er tiden frem til femårsalderen en kritisk periode der immunforsvaret lærer seg å skille mellom venn og fiende.
– Dette er egentlig ingen nyhet for meg, sier Grethe Elholm.
– Det er logisk at man kan utvikle en sensitivitet mot en matvare man har unngått. Det det samme gjelder andre matvarer, som for eksempel egg, understreker hun.
– Det har også vært foreslått at små barn ikke skal få egg, men det kan føre til allergi. Derfor er det fornuftig å introdusere barn for mange typer mat.
Forskerne anbefaler
Forskerne anbefaler å inkludere mykt peanøttsmør i spedbarns kosthold når de er klare for fast føde. Det vil si når
De kan sitte selvstendig og holde hodet stødig.
De kan koordinere øyne, hender og munn slik at de kan se på maten, plukke den opp og putte den i munnen.
De kan svelge maten i stedet for å spytte den ut igjen.
Etter dette inntas peanøttsmør tre til fire ganger i uken, noe som utgjør rundt halvannen til to spiseskjeer peanøttsmør per uke.
Det betyr at kroppens første møte med peanøtter skjer i magen, der det er mer sannsynlig at det blir oppfattet som mat, enn på huden, der det kan være mer sannsynlig at det blir oppfattet som en trussel.
«Hygienehypotesen»
For Grethe Elholm har «hygienehypotesen» vært viktig.
– Vi trenger variert eksponering, for det er det immunforsvaret vårt er designet for, sier hun.
– I dag rengjør vi mer, vi spiser mer bearbeidet mat, og vi får færre barn. Vi bor sammen med færre mennesker, og vi er mindre fysisk aktive. Mange lever uten reell kontakt med dyr og natur, og vi kan behandle mange flere sykdommer enn vi kunne før.
Forskningen viser også forskjell mellom by og land. Flere får allergi i byen enn på landet, fordi det er et større mangfold av eksponering på landet. Industrialiseringen og urbaniseringen har endret livet vårt dramatisk, slik at det vi utsettes for i dag, er helt annerledes enn for 150 år siden.
– Hvis det er allergi i familien, kan jeg forstå at foreldrene er forsiktige. Men det er verdt å huske på at immunforsvaret ikke er statisk, det påvirkes hele tiden. Så det å unngå noe, i dette tilfellet peanøtter, gjør ikke nødvendigvis situasjonen bedre, understreker Elholm.
– Det er et sterkt studiedesign fordi forskerne allerede har tilgang til en sterk kohort å bygge videre på, legger Elholm til:
– Og det understreker at kroppen vår er plastisk, og at den til en viss grad forblir det. Med riktig påvirkning kan kroppen potensielt gjøre seg selv frisk igjen.
Forskerne anslår at 100.000 tilfeller av peanøttallergi kan forebygges hvert år på verdensbasis hvis de nye anbefalingene følges.
Referanse:
George Du Toit, Gideon Lack mfl.: Follow-up to Adolescence after Early Peanut Introduction for Allergy Prevention. NEJM Evidence, 2024. ( Sammendrag) DOI: 10.1056/EVIDoa2300311
Hvis du gir peanøttsmør til barna helt fra de er små, kan det gi livslang beskyttelse mot peanøttallergi.
Det mener i hvert fall forskere fra King’s College i London.
I en ny studie publisert i tidsskriftet NEJM Evidence konkluderer de med at tenåringer som spiste peanøttsmør fra de var spedbarn til de fylte fem år, hadde 71 prosent mindre risiko for å få peanøttallergi enn om de unngikk peanøtter.
Ifølge en av forskerne er det god grunn til å tro at dette vil fortsette gjennom hele livet:
– Det er ekstremt uvanlig at peanøttallergi utvikler seg i tenårene, sier professor Gideon Lack fra King’s College i London til BBC.
– Denne enkle intervensjonen vil utgjøre en bemerkelsesverdig forskjell for fremtidige generasjoner og redusere forekomsten av peanøttallergi kraftig.
Om studien
For omtrent 15 år siden begynte forskerne å følge om lag 640 barn med høy risiko for peanøttallergi. Halvparten unngikk peanøtter og halvparten hadde det som en del av kostholdet fra de var fire måneder til fem år gamle.
De første resultatene viste at inntak av peanøttsmør førte til en dramatisk reduksjon i mengden allergier.
Men ville denne beskyttelsen vare eller ville disse barna måtte fortsette å spise peanøtter for å holde seg beskyttet?
Ifølge de nye resultatene ser det ut til at beskyttelsen ville vare uansett om barna fortsatte å spise peanøtter eller fjernet dem fra kostholdet.
Omtrent 15 av 100 høyrisikobarn som unngikk peanøtter som spedbarn, utviklet allergi.
Bare 4 av 100 høyrisikobarn som regelmessig spiste peanøtter som spedbarn, utviklet allergi. Dette innebar en reduksjon i allergier på 71 prosent.
Det spilte ingen rolle om barna fortsatte å spise peanøtter etter at de fylte fem år.
Ifølge Grethe Elholm, forsker ved Institutt for folkehelse ved Aarhus Universitet, er det «en fantastisk studie».
– Den viser at hvis du vil at barna dine skal være robuste, bør du ikke skjerme dem, sier hun. – Så jeg ser ikke noe problem med at foreldre gir barna sine peanøttsmør i tidlig alder. Det er viktig at barnet får et variert kosthold.
– Hvis man får en allergisk reaksjon på for eksempel peanøtter eller skalldyr, kan det være svært alvorlig, til og med dødelig, sier Elholm.
– Og det er nok derfor det har vært så mye fokus på det. Også fordi det kan være spor av peanøtter i mange matvarer. Det gjør livet vanskelig farlig for allergikere.
– Det er nok derfor anbefalingen om å ikke gi peanøttsmør til små barn opprinnelig kom til, mener hun.
Om peanøttallergi
I Norge har 1,5 prosent av barn og unge peanøttallergi, ifølge tall fra Helsedirektoratet. De fleste har sin peanøttallergi livet ut, men studier viser at om lag 20 prosent vokser av seg allergien.
Peanøttallergi kan vise seg som kløe i munn og lepper, kvalme, magesmerter, oppkast og diaré, høysnue med øye- og nesesymptomer, astma eller elveblest og eksem. Allergisk sjokk kan også forekomme. Oftest er det symptomer fra mer enn ett organsystem, men i noen tilfeller er det eneste symptomet alvorlig og vedvarende barneeksem.
Ettersom peanøttallergi kan utløse alvorlige symptomer, som alvorlige astmaanfall og allergisk sjokk, er det viktig å ha en plan fra legen din som beskriver hvilke symptomer du skal reagere på, og hva du, familien din, skolen eller institusjonen skal gjøre hvis du ved et uhell spiser peanøtter. Det kan være nødvendig å ha med seg nødmedisiner som en sprøyte med adrenalin.
Matvareallergi er et resultat av at immunforsvaret vårt oppfatter noe ufarlig som en alvorlig trussel. Derfor kan en liten mengde peanøtter forårsake en overveldende og livstruende reaksjon hos noen allergikere.
Tidligere var skulle foreldre unngå peanøtter frem til treårsalderen. Men ifølge britiske forskere gir ikke den anbefalingen lenger mening.
Faktisk er tiden frem til femårsalderen en kritisk periode der immunforsvaret lærer seg å skille mellom venn og fiende.
– Dette er egentlig ingen nyhet for meg, sier Grethe Elholm.
– Det er logisk at man kan utvikle en sensitivitet mot en matvare man har unngått. Det det samme gjelder andre matvarer, som for eksempel egg, understreker hun.
– Det har også vært foreslått at små barn ikke skal få egg, men det kan føre til allergi. Derfor er det fornuftig å introdusere barn for mange typer mat.
Forskerne anbefaler
Forskerne anbefaler å inkludere mykt peanøttsmør i spedbarns kosthold når de er klare for fast føde. Det vil si når
De kan sitte selvstendig og holde hodet stødig.
De kan koordinere øyne, hender og munn slik at de kan se på maten, plukke den opp og putte den i munnen.
De kan svelge maten i stedet for å spytte den ut igjen.
Etter dette inntas peanøttsmør tre til fire ganger i uken, noe som utgjør rundt halvannen til to spiseskjeer peanøttsmør per uke.
Det betyr at kroppens første møte med peanøtter skjer i magen, der det er mer sannsynlig at det blir oppfattet som mat, enn på huden, der det kan være mer sannsynlig at det blir oppfattet som en trussel.
«Hygienehypotesen»
For Grethe Elholm har «hygienehypotesen» vært viktig.
– Vi trenger variert eksponering, for det er det immunforsvaret vårt er designet for, sier hun.
– I dag rengjør vi mer, vi spiser mer bearbeidet mat, og vi får færre barn. Vi bor sammen med færre mennesker, og vi er mindre fysisk aktive. Mange lever uten reell kontakt med dyr og natur, og vi kan behandle mange flere sykdommer enn vi kunne før.
Forskningen viser også forskjell mellom by og land. Flere får allergi i byen enn på landet, fordi det er et større mangfold av eksponering på landet. Industrialiseringen og urbaniseringen har endret livet vårt dramatisk, slik at det vi utsettes for i dag, er helt annerledes enn for 150 år siden.
– Hvis det er allergi i familien, kan jeg forstå at foreldrene er forsiktige. Men det er verdt å huske på at immunforsvaret ikke er statisk, det påvirkes hele tiden. Så det å unngå noe, i dette tilfellet peanøtter, gjør ikke nødvendigvis situasjonen bedre, understreker Elholm.
– Det er et sterkt studiedesign fordi forskerne allerede har tilgang til en sterk kohort å bygge videre på, legger Elholm til:
– Og det understreker at kroppen vår er plastisk, og at den til en viss grad forblir det. Med riktig påvirkning kan kroppen potensielt gjøre seg selv frisk igjen.
Forskerne anslår at 100.000 tilfeller av peanøttallergi kan forebygges hvert år på verdensbasis hvis de nye anbefalingene følges.
Referanse:
George Du Toit, Gideon Lack mfl.: Follow-up to Adolescence after Early Peanut Introduction for Allergy Prevention. NEJM Evidence, 2024. ( Sammendrag) DOI: 10.1056/EVIDoa2300311
Poliklinikker og ikke-nødvendige operasjoner er blant tjenestene som ikke blir utført det nærmeste døgnet, opplyser fagorganisasjonen IMA.
Det er ventet at over 1 million leger og annet helsepersonell vil slutte seg til aksjonen, som startet klokken 6 lørdag morgen.
– Vi ber om forståelse og støtte fra landet i kampen for rettferdighet for våre leger og døtre, sier IMAs leder R.V. Asokan.
Arbeidsnekten skjer etter at en 31 år gammel turnuslege i forrige uke ble voldtatt og drept på det medisinske fakultetet der hun jobbet. En mann, som jobbet med å navigere i travle køer på sykehuset, er varetektsfengslet i forbindelse med saken.
Enormt problem
Drapet utløste landsomfattende protester blant helsepersonell, og flere trakk paralleller til en mye omtalt sak fra 2012 der en 23 år gammel kvinnelig student ble gjengvoldtatt og drept på en buss i hovedstaden New Delhi.
Protestene fra leger og kvinnegrupper er delvis drevet av et sinne over at strengere lover ikke har klart å få bukt med den økende volden mot kvinner.
I 2022 ble det i snitt anmeldt nesten 90 voldtekter daglig i India, ifølge landets statistikkbyrå.
– Kvinner utgjør flertallet i vår yrkesgruppe. Gang på gang har vi bedt om at sikkerheten deres blir ivaretatt, sier Asokan til Reuters.
Indias statsminister Narendra Modi krevde torsdag at alle som begår «monstrøse» handlinger mot kvinner, raskt blir straffet.
Etter drapet og gjengvoldtekten på en buss i New Delhi i 2012 innførte regjeringen strengere straffer for voldtektsmenn og dødsstraff for dem som begår voldtekter flere ganger.
Loven ble også utvidet til å inkludere stalking, og tjenestepersoner som nekter å registrere voldtektsanklager, risikerer nå å bli fengslet.
I 2022 ble det registrert 31.516 voldtektssaker i India, men det antas å være høye mørketall. Svært mange overgrep blir aldri anmeldt.
Tall fra FHIs Meldingssystem for smittsomme sykdommer, viser at det per 31. juli 2024 var totalt 1703 personer som er rapportert med gonorésmitte i Norge. 1191 er menn, og 512 er kvinner.
Tallene tyder på at det kan bli et nytt rekordår for gonorésmitte, meldte Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (Nito) tidligere denne uken.
Også i Storbritannia har økningen vært stor, men nylig har det i tillegg vært en økning i antallet som har blitt diagnostisert med varianter som er resistente mot ceftriakson. Antibiotikumet er, ifølge The Guardian, førstevalget til å behandle infeksjonen.
De fleste av de som ble rammet er i 20-årene, heterofile og fikk infeksjonen i utlandet, ifølge UK Health Security Agency (UKHSA). Folkehelsebyrået bekrefter at det har vært overføring av ceftriakson-resistent gonoré i England.
I de fleste land i verden meldes det nå stadig flere tilfeller av behandlingsresistent gonoré, ifølge Helsenorge.
Mellom juni 2022 og mai 2024 ble det påvist 15 tilfeller av ceftriaxon-resistent gonoré i England, ifølge UKHSA.
Fem av tilfellene førte til «omfattende medikamentresistent» gonoré. Det vil si at infeksjonene var resistente mot første- og andrelinjebehandlinger og andre antibiotika.
På grunn av den alvorlige naturen til de medikamentresistente infeksjonene måtte noen av de 15 pasientene legges inn på sykehus og motta en cocktail av kraftige legemidler for å hindre at gonoréen spredte seg til andre deler av kroppen.
Dersom gonoré blir antibiotikaresistent, vil infeksjonen bli langvarig og øke faren for senskader, skriver Helsenorge.
Se video: Avslørt: Skal ha smurt kvikksølv på brettet
– Risiko for at det blir umulig å benhandle
Før 2022 hadde det bare blitt oppdaget ni tilfeller av ceftriakson-resistent gonoré i England.
– Gonoré blir stadig mer resistent mot antibiotika, noe som gir risiko for at det kan bli umulig å behandle i fremtiden. Ubehandlet gonoré kan føre til alvorlige helseproblemer, inkludert bekkenbetennelse og infertilitet, sier Helen Fifer, en konsulterende mikrobiolog ved UKHSA.
Den norske rapporten om resistente tilfeller for 2023 har ikke kommet enda. I 2022 var det derimot ikke registrert tilfaller av gonoré resistent mot ceftriakson, men økningen i smitten generelt bekymrer.
– Det som er spesielt bekymringsverdig er at gonorésmitten ser ut til å øke blant norske ungdom i aldersgruppen 20–29 år. Tallene kan være påvirket av at folk har blitt flinkere til å teste seg, men dessverre ser det ut til at bruk av kondom blant de yngste er for dårlig, sa Kaja Marienborg, bioingeniør og universitetslektor på bioingeniørutdanningen ved Oslo Met, om den norske økningen.
For personer som har sex uten kondom med nye eller tilfeldige partnere, er regelmessig testing for kjønnssykdommer som gonoré essensielt for å opprettholde god seksuell helse, sier UKHSA.
– Antibiotikaresistens hos kjønnssykdommer utgjør en stadig større trussel mot folkehelsen, noe som kan skape fysiske og psykiske skader og legge ytterligere press på andre deler av NHS, sier Professor Matt Phillips, president i British Association for Sexual Health and HIV (BASHH).
Bymisjonen i Auckland sier de er i gang med å kontakte opptil 400 mottakere av mathjelp for å finne igjen pakkene med narkotika.
Testing utført av den ruspolitiske foreningen New Zealand Drug Foundation viste at det som så ut som uskyldig godteri. I praksis var klumper med metamfetamin i godteripapir.
Hver bit inneholdt opptil 300 ganger en vanlig brukerdose.
Talsperson Ben Birks Ang sier det er vanlig at smuglere forsøker å kamuflere narkotika som lovlige varer.
Helen Robinson i bymisjonen sier åtte familier, inkludert minst ett barn, har meldt om at de har spist det aktuelle «godteriet» siden torsdag. Så langt har ingen havnet på sykehus, og Robinson sier den vonde smaken gjorde at de fleste spyttet ut stoffet med en gang.
New Zealand Meth Candy
Heldigvis smakte narko-godteriet såpass vondt at ingen klarte å spise det.
Shaun Hill/NZ Drug Foundation via AP
Organisasjonen tar bare imot mat som er produsert kommersielt og forseglet. Det var tilsynelatende også tilfelle med det som skulle være ananasgodteri fra et malaysisk merke.
