Torsdag ettermiddag opplyste den danske vaksineprodusenten Bavarian Nordic at de vil produsere 10 millioner doser vaksiner mot den nye mpox-varianten innen 2025.
Selskapet sier de avventer ordre fra de aktuelle landene før produksjonen starter.
– Vi må se kontraktene, sier visepresident i Bavarian Nordic til AFP.
Per nå har laboratoriet rundt 500.000 doser på lager, ifølge han.
Se video: Sjekk hva legen fant i øret
Smittes ved nærkontakt
Denne versjonen kan også lettere spres ved nærkontakt og ikke som forrige variant, som primært var ved seksuell kontakt.
Viruset kan overføres fra mor til barn og mistenkes å ha forårsaket et stort antall spontanaborter og dødfødsler.
Personen i Sverige som har fått påvist mpox, har vært i et område i Afrika hvor det er et stort utbrudd.
WHO har erklært mpox, tidligere omtalt som apekopper, som en internasjonal folkehelsekrise etter at et pågående utbrudd har rammet flere afrikanske land, spesielt Kongo. Og det har spredd seg til naboland som Burundi, Kenya, Rwanda og Uganda.
– Dette medfører ingen større endringer i hvordan vi håndterer mpox i Norge. Risikoen for smitte i Norge vurderes foreløpig som uendret og lav. Vi regner med at eventuelle enkelttilfeller vil fanges opp i helsetjenesten og håndteres etter gjeldende råd, sier Siri Feruglio, avdelingsdirektør og spesialist i infeksjonssykdommer ved Folkehelseinstituttet.
38.000 tilfeller av mpox og 1456 dødsfall som følge av viruset var registrert per 4, august hos det afrikanske senteret for smittevern (Africa CDC).
WHO har besluttet å forlenge de midlertidige rådene rundt håndtering av mpox som ble iverksatt under det globale utbruddet som startet i 2022, og de vil i løpet av noen dager komme med tilleggsråd om håndteringen av det pågående utbruddet i afrikanske land.
– Folkehelseinstituttet vil gå gjennom anbefalingen fra WHO og vurdere om det er noen ytterligere tiltak som bør innføres i Norge. Det er allerede klart at WHO vil be om mer støtte til den berørte landene for å få utbruddet under kontroll, sier Feruglio.
FHI har råd til helsetjenesten og befolkningen på sine nettsider , hvor de fortsetter å veilede om situasjonen og smitteverntiltak mot mpox.
Verken WHO eller FHI anbefaler noen begrensninger i reise til de berørte områdene eller innreise fra disse områdene til Norge, og heller ingen krav til vaksinasjon eller testing ved innreise.
– Det er viktig med samordnede tiltak og internasjonal overvåking av situasjonen, og det er viktig at det internasjonale samfunnet samarbeider tett for å begrense utbruddet og redusere risikoen for videre spredning, sier Feruglio.
Utbruddet har rammet flere afrikanske land, spesielt Kongo.
– Det er åpenbart at en koordinert, internasjonal innsats er avgjørende for å stanse utbrudd og redde liv, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.
Tidligere denne uka erklærte Den afrikanske union (AU) utbruddet som en helsekrise, etter meldinger om at virusinfeksjonen har spredd seg i stor fart.
517 dødsfall og over 17.000 mistenkte mpox-tilfeller er registrert i Afrika så langt i år, en økning på 160 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Det er meldt inn tilfeller i 13 land.
CNN skriver at menn allerede er mer sannsynlig for å dø av kreft enn kvinner. Dette skyldes at menn drikker og røyker mer enn kvinner.
Dette vil fortsatt gjelde i 2050, anslår studien. Forskerne tror også at det fortsatt vil være lungekreft som er den ledende dødsårsaken på grunn av kreft hos menn, som også i dag er den vanligste hos menn.
Forskerne tror tilfeller av kreft vil øke med 84 prosent globalt, fra 10,3 millioner i 2022 til 19 millioner i 2050.
Dødsfallene anslås å øke fra 5,4 millioner i 2022 til 10,5 millioner i 2050. De anslår også at dødsfall blant menn 65 år og eldre vil øke med 117 prosent.
Se video: Sjekk hva legen fant i øret
Dette er grunnen
En rapport fra American Cancer Society fant ut befolkningsvekst og aldring var en av hovedgrunnene til at flere får kreft.
Vitenskapelig sjef i American Cancer Society, Dr. William Dahut sier til CNN at krefttilfeller i verden mest sannsynlig vil øke.
– Vi tror at antallet vil øke til 35 millioner innen 2050, hovedsakelig på grunn av en økende befolkning i de øverste aldersgruppene, sier han.
Land med lavere inntekt og forventet levealder forventes også å se større økninger av krefttilfeller. Forskerne anslår at krefttilfeller og dødsfall vil øke i Afrika og i områder rundt det østlige Middelhavet.
Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer som hjerneslag.
Men har all fysisk aktivitet en effekt?
I en ny studie har forskere fulgt opp 3614 personer gjennom 20 år for å finne ut mer.
269 fikk hjerneslag
Deltakerne var tilfeldig valgt ut, opplyser forskerne i den vitenskapelige artikkelen. Den er publisert i tidsskriftet JAMA.
Ved studiens start var deltakerne mellom 24 og 77 år gamle. De var fra både by og bygd i Vest-Sverige.
269 av dem blir rammet av hjerneslag i denne perioden.
Tre måneder etter slaget var 120 av dem enten døde eller avhengig av hjelp til å fungere i hverdagen.
2393533
Å sykle til jobben kan være et enkelt grep mot hjerneslag. Her er samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under en Sykle til jobben-aksjon i Oslo i 2024.
Heiko JungeNTB
– Ser ut til å spille en avgjørende rolle
Forskere brukte spørreskjema for å hente inn informasjon om deltakernes aktivitetsnivå.
De spurte om hvilke aktiviteter de gjorde på fritiden og hva de gjorde på jobb. Noen av deltakerne skulle også gå med skritteller.
– Hvor og når vi utfører fysisk aktivitet ser ut til å spille en avgjørende rolle for helsefordelene, sier Adam Viktorisson i en pressemelding. Han er en av forskerne bak studien.
De fant nemlig ut at fysisk aktivitet hadde en positiv effekt mot hjerneslag. Akkurat som forventet.
Men det var ikke likt for all slags aktivitet.
Husarbeid hjalp ikke
Aktiv transport, som å sykle til jobb, hadde en god effekt. Det samme gjaldt trening og annen aktivitet på fritiden.
Å ha et fysisk tungt arbeid så ikke ut til å forebygge mot hjerneslag. Det gjorde heller ikke hverdagslige sysler i hjemmet. Resultatene ser i korte trekk slik ut:
Lett fysisk aktivitet i minst fire timer per uke ga 40 prosent lavere risiko for hjerneslag sammenlignet med inaktive personer. Det kunne være å gå eller å sykle.
Mer anstrengende aktiviteter minst 2-3 timer i uken ga samme resultat: 40 prosent lavere risiko for slag.
En sykkeltur på 20-40 minutter daglig ga 30 prosents lavere risiko for slag sammenlignet med de inaktive deltakerne. Sykkelturen kunne være til og fra jobb.
Forskerne fant ingen forskjell i risiko for folk med lav, moderat eller høy fysisk aktivitet på jobb eller i hjemmet.
Ulemper som ikke veier opp for fordelene?
– At ikke all aktivitet har effekt, kan virke ulogisk. Viktorisson mener det kan handle om at fysisk tunge arbeidsplasser ofte er forbundet med en del ulemper.
Det være seg stress, liten mulighet for å hente seg inn igjen, luftforurensning og ellers dårligere sosioøkonomiske forutsetninger.
Sistnevnte kan handle om eksempelvis kosthold og levevaner på grunn av dårlig økonomi.
Halvor Næss er overlege og professor emeritus i nevrologi ved Haukeland sykehus. Han har tiltro til resultatene i den svenske studien.
– Får resultater som er mer til å stole på
– Dette er resultater som passer med virkeligheten, sier Næss til forskning.no.
– Mange studier har vist indikasjoner på at fysisk aktivitet er viktig for hvordan det skal gå videre, med tanke på dødelighet etter hjertesykdom og slag. Samt at fysisk aktive kommer seg raskere hvis de får et hjerneslag.
Han syns studien er spesielt interessant fordi den er prospektiv. Det vil si at forskerne har begynt studien med å registrere hvor aktive folk er. Så har deltakerne blitt fulgt opp i tiden fremover. Ofte er det motsatt: at forskere undersøker personene bakover i tid.
– Prospektive studier er mer krevende å få til. Samtidig får man resultater som er mer til å stole på.
Overraskende kobling til å gå i trapper
Næss har selv tatt doktorgrad på unge med blodpropp i hjernen. Han hadde de inne til kontroll i snitt seks år etter hjerneslaget.
Deltakerne i studien hans svarte på et spørreskjema under kontrollen, og Næss har fulgt med på hvor mange som har overlevd.
Han registrerte ikke fysisk aktivitet, men deltakerne fikk en rekke spørsmål om livskvalitet. Ett av dem var om de hadde problemer med å gå i trapper. De valgte mellom ingen, litt eller mye problemer.
– Disse pasientene var unge, så det var ikke mulig å se på dem at de skulle ha problemer med å gå i trapper. Men det slo voldsomt ut på overlevelsen, sier Næss.
– Var neppe fysisk aktive
I gjennomsnitt 18 år etter hjerneslaget var mer enn 50 prosent av dem som hadde store problemer i trapper, døde. Til sammenligning var seks prosent av de som ikke hadde problemer i trapper, døde.
– Det kan ha vært tilfeldig, men man kan anta at pasientene som hadde store problemer i trapper, neppe var fysisk aktive heller.
Når det gjelder forskjellen mellom ulike aktiviteter som forskerne har sett på i den svenske studien, er Næss noe skeptisk.
– Jeg vet ikke om man kan legge så mye vekt på det. Det viktigste er at fysisk aktivitet er assosiert med lavere risiko for hjerneslag, sier Næss.
Han sier det kan tenkes at aktiviteten må opp i en viss intensitet for at det skal ha en forebyggende effekt mot hjerneslag.
De som ikke liker tanken på labdyrket kjøtt, har også noe annet til felles.
Det er altså noen holdninger som henger tett sammen med det å ta avstand fra dyrket kjøtt. Det viser en studie fra University of Edinburgh. Forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Appetite.
Rundt 1250 personer fra USA og Tyskland deltok i studien gjennom en spørreundersøkelse. De var i snitt 47 år gamle, og det var omtrent halvparten kvinner og halvparten menn.
Nærmere åtte av ti spiste både rødt og hvitt kjøtt. 5 prosent spiste bare hvitt kjøtt, litt over to prosent bare sjømat, fem prosent var vegetarianere og én prosent veganere. Det var også noen som ikke svarte på hvilken diett de hadde.
Halvparten av deltakerne hadde bachelorgrad eller høyere.
Sjekket moralen deres
Forskerne målte fem ulike grunnsteiner i deltakernes moralske syn.
Det var omsorg for andre mennesker, samt hvilke holdninger de hadde til rettferdighet, lojalitet, respekt for autoriteter og renhet. Sistnevnte vil si å leve et naturlig liv og å vite hvor maten kommer fra.
Deltagerne skulle svare på en skala fra 1 til 5 hvor enige eller uenige de var i ulike påstander.
Blant annet «hvor kjent er du med kunstig kjøtt?». På den ene siden av skalaen var «ikke kjent i det hele tatt; jeg har aldri hørt om det».
I den andre enden var «jeg er veldig kjent med det; jeg leser jevnlig nyhetsartikler og holder meg oppdatert på utviklingen».
Testet om de var villige til å spise dyrket kjøtt
Deretter leste de en kort avsnitt som bidro med nøytral informasjon om hva kunstig kjøtt er og hvordan det lages.
Deretter ble deltakernes vilje til å teste ut dyrket kjøtt målt.
De ble spurt om de ville prøve dyrket kjøtt, spise det regelmessig og kjøpe det i butikken hvis det koster like mye som ekte kjøtt.
De svarte også hvor enige eller uenige de var i påstandene «dyrket kjøtt er unaturlig», og «dyrket kjøtt ville vært feil uansett hvor liten risikoen er og hvor stor fordelen er».
Overraskede forskere
Å være motstander av å bruke vold mot mennesker hang ikke alltid sammen med ønske om å spise dyrket kjøtt.
For noen var det tvert om. De fant altså ikke et tydelig skille her. Dette overrasker forskerne bak studien, i og med at dyrket kjøtt ofte blir markedsført som mer etisk enn kjøtt fra dyr.
Flere av dem som var opptatt av å spise ren mat, hadde et negativt syn på dyrket kjøtt.
Funnene viser riktignok at noen av deltakernes negative holdninger ville blitt forandret hvis det ble mer allment akseptert.
Forskerne mener derfor at folks moralske syn har mye å si for hvorvidt de aksepterer dyrket kjøtt.
Hun refererte til tall fra IPSOS Norske Spisefakta fra 2022. De viste at cirka halvparten kunne tenke seg å teste alger som mat.
Tre av ti mente det samme om insekter. Dyrket kjøtt var det bare to av ti som ville prøve.
Mente kjøtt-lignende plantemat var unaturlig
En studie forskning.no skrev om i 2021 viste at nordmenn og franskmenn er skeptiske til kjøtterstatninger laget av planter. Det vil si produktene som er laget av for eksempel soya og erter for å ligne på kjøtt.
Noe av det de ikke likte tanken på, var hvor prosessert de kjøtt-lignende planteproduktene er. De oppfattet det som unaturlig.
Forskerne bak denne studien så på forskjellene mellom nordmenn og franskmenn.
Mens nordmenn var mer opptatt av pris og at det skulle være lettvint, var første prioritet for franske forbrukere smak og helse, etterfulgt av at maten skulle være tilberedt lokalt og på tradisjonelt vis.
Høyt på den franske lista stod også etikk og bærekraft. At det skulle være lettvint, var de ikke så opptatt av.
