Akne, uregelmessig menstruasjon og økt hårvekst er symptomer man typisk vil forbinde med å være tenåring.
Men det kan også være tegn på sykdommen polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Sykdommen er kjennetegnet ved eggblærer på eggstokkene og høye konsentrasjoner av det mannlige kjønnshormonet testosteron, som kan gjøre det vanskelig å bli gravid.
Det finnes ulike måter å behandle symptomene på, blant annet med kosttilskudd eller grønn te, men i flere tilfeller har behandlingen en begrenset effekt, forklarer overlege Pernille Fog Svendsen.
Nå har kinesiske forskere i en ny studie, som er publisert i tidsskriftet Science, funnet et medikament som kanskje kan gi håp for fremtiden for de kvinnene som lider av PCOS.
Forskerne har nemlig oppdaget at stoffet artemisinin, som normalt brukes i malariamedisin, har en lindrende effekt. Foreløpig er den positive effekten påvist hos mus, rotter og et lite antall mennesker.
PCO og PCOS?
PCO står for polycystiske ovarier, som vil si at man har eggblærer på eggstokkene. PCOS står for polycystisk ovariesyndrom og innebærer at man også har hormonelle forstyrrelser.
PCOS er en kronisk lidelse som rammer 10-15 prosent av kvinner i fruktbar alder.
For å bli diagnostisert med PCOS må du ha to av disse tre symptomene:
Manglende eller sjelden eggløsning (mindre enn åtte mensblødninger per år)
Hyperandrogenisme, overvekt av mannlige kjønnshormon. Diagnostiseres enten ved kliniske funn (fysiske symptomer f.eks. økt behåring, uttalt akne, etc.) eller vha. Blodprøver
Polycystiske ovarier (20 follikler eller mer per eggstokk)
I den internasjonale evidensbaserte veilederen til PCOS som kom i 2023 anbefales det at unge diagnostiseres med egne kriterier:
Manglende eller sjelden eggløsning (mindre enn åtte mensblødninger per år)
i tillegg til:
Hyperandrogenisme, enten ved synlig økt behåring eller økte androgennivåer på blodprøver.
Sykdommen er ofte forbundet med overvekt, og derfor kan vekttap hjelpe på symptomene.
Kilder: Sundhed – Region Midtjylland / PCOS Norge
Testet først på mus
Forskningen tyder på at artemisinin medfører lindring for kvinner med PCOS, fordi stoffet reduserer produksjonen av de mannlige kjønnshormonene i eggstokkene.
Forskerne har brukt mus og rotter til å teste hvordan artemisinin har en gunstig effekt på PCOS. Det gjorde de ved først å gi musene og rottene PCOS-lignende symptomer gjennom en injeksjon med hormonet dehydroepiandrosteron.
Dette gjorde de for å gi musene og rottene høyere testosteronnivåer, eggblærer på eggstokkene og uregelmessige brunstsykluser, altså det som tilsvarer en menstruasjonssyklus.
Deretter ga forskerne musene artemisinin, som man kjenner fra malariamedisin.
Resultatet var at musenes og rottenes brunstsykluser ble stabilisert, testosteronnivået falt, og eggstokkene så normale ut. Det tyder altså på at artemisinin har en positiv effekt på uregelmessige sykluser, hormonnivået og eggblærer på eggstokkene, som PCOS er kjennetegnet ved.
Og så på kvinner
Forfatterne har også undersøkt effekten av artemisinin på 19 kvinner med PCOS.
Kvinner tok malariamedisinen i 12 uker og opplevde at deres PCOS-symptomer, som for eksempel testosteronnivået, ble redusert uten bivirkninger. 12 av de 19 kvinnene fikk regelmessig menstruasjon etter behandlingen, noe som gjør det enklere å bli gravid.
Studien er imidlertid ikke stor nok til å kunne konkludere om det er en effekt eller ei, fordi preparatet er undersøkt på en liten populasjon. Det sier Pernille Fog Svendsen, som er overlege og klinisk lektor ved Avdeling for Kvinnesykdommer, Graviditeter og Fødsel ved Herlev Hospital.
Elisabet Stener-Victorin er professor ved Institutt for Psykologi og Farmakologi ved Karolinska Instituttet og har skrevet en perspektivartikkel om studien. Der skriver hun at det er behov for flere studier for fullt ut å forstå langtidseffektene og for å optimalisere doseringsstrategien, for å oppnå den maksimale effekten.
Til Videnskab.dk forteller hun at før et legemiddel kan anbefales til annen behandling, må det gjennomføres en placebokontrollert studie, hvor effekt, doserespons og bivirkninger undersøkes – også selv om legemidlet allerede er tilgjengelig.
Foreløpig har forskerne ikke undersøkt hvordan doseringen skal være for å få den beste effekten.
Annonse
– Kan man for eksempel gi lavere dose enn i undersøkelsen, men fortsatt få samme effekt? Hvor lang tid tar det å behandle? For evig? spør hun.
Det mangler kunnskap
Det finnes mange forskjellige underformer av PCOS, og kvinner har forskjellige symptomer. Derfor finnes det heller ikke en primær behandlingsform mot PCOS, forklarer Pernille Fog Svendsen. Hun tror heller ikke at det er mulig å finne én behandlingsform som passer alle pasienter.
I dag er det flere forskjellige typer kosttilskudd som man har undersøkt og bruker mot PCOS, også med dokumentert effekt på mennesker, forklarer Pernille Fog Svendsen. Dette gjelder for eksempel myoinositol, karnitin og til og med grønn te.
Konklusjonen i en studie fra 2021 var – at grønn te-ekstrakt kunne betraktes som et potensielt middel til å dempe PCOS-komplikasjoner. Det var hovedsakelig på grunn av dets effekt på vekttap og blodsukkernivåer. Det er likevel behov for flere undersøkelser for å kunne trekke konklusjoner om virkningene og mekanismene til grønn te-ekstrakt på PCOS.
I Pernille Fog Svendsens kliniske praksis opplever hun begrensede effekter av de eksisterende kosttilskuddene hos pasientene. Men hun påpeker at det også kan skyldes at pasientene ikke følger behandlingen slik legen har anvist, eller at de helt stopper med behandlingen.
Hun mener dessuten at det mangler kunnskap på området for å komme frem til den best mulige behandlingen.
– Det er behov for å forstå mer om de sykdomsfremkallende mekanismene ved PCOS for å kunne utvikle nye behandlingsformer, forteller Pernille Fog Svendsen.
Og derfor synes hun også at studiet kommer med et spennende nytt forslag til hvordan man i fremtiden kan behandle lidelsen.
De færreste velger frivillig å oppholde seg på sykehus. Når det først er nødvendig er det godt å være ivaretatt av folk som har peiling på hva som skal til for å få oss på beina igjen.
En ny studie peker på at en enkel ting kan gjøre legen litt mer tillitsvekkende: øyekontakt.
Studien er gjort av et forskerteam fra University of Michigan Medical School. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of General Internal Medicine.
Ikke alle ville at legen skulle sitte
Ideen bak denne studien var å samle kunnskapen som finnes på feltet allerede.
Forskerne fant 14 studier som tok for seg helsearbeidernes plassering ved pasientens seng. Det var de eneste studiene som etter forskernes syn hadde gått grundig nok inn på temaet, uttaler de i en pressemelding.
De skriver i den vitenskapelige artikkelen at pasientene oftest opplever leger som sitter mest positivt.
Dette viste de 14 studiene:
Ti av studiene fant flest positive holdninger til at legen satt seg ned under visitten.
Tre av dem viste at det ikke gjorde noe fra eller til om legen satt eller sto.
Den 14. studien viste derimot at pasientene foretrakk en stående lege.
Tidspress gjorde at legene ble stående
Resultatene tydet også på at leger som skulle sette seg ned med pasienten, ikke alltid gjorde det.
Spesielt når legene følte at de hadde dårlig tid og måtte komme seg raskt videre til neste pasient.
Men hvorfor spiller det en rolle om legen eller står? Flere ting kunne forklart dette – som at det er mer behagelig å snakke med en person på samme nivå som deg selv.
Noe sprikende resultater
Forskerne bak denne studien peker på at pasienten og legen har bedre øyekontakt på denne måten.
Øyekontakt er som kjent en viktig del av kroppsspråket vårt. For eksempel skrev forskning.no i 2021 om en studie som viste at dem som hadde mye øyekontakt, var mer engasjert i en samtale.
Godt kroppsspråk i helsevesenet henger sammen med for eksempel tillit og tilfredshet med behandlingen. Det kan til og med bedre pasienters utsikter, legger forskerne frem i studien.
Men resultatene er altså noe sprikende, selv om forskerne fastslår at de fleste foretrekker en sittende lege.
Hva pasientene foretrakk, var blant annet avhengig av settingen. Forskerne er også tydelige på at funnene deres ikke er basert på spesielt store data. De har blant annet utelukket alle studier på andre språk enn engelsk.
– En mer likeverdig relasjon
Temaet har vært oppe til diskusjon også i Norge.
I 2019 skrev forskning.no om en feltstudie av legevisitter ved norske sykehus. Den var gjort av doktorgradsstipendiat Elin Saga. Hun fortalte at en legevisitt oftest foregår slik at legen står ved enden av sengen og snakker ned til pasienten.
Saga mente imidlertid at visitten skaper ubalanse mellom pasient og lege. Hun sa at pasienter som klarer, bør opp av sengen og være påkledd under visitten.
Professor Hilde Eide kommenterte også artikkelen.
– Legevisitten er der hovedsakelig fordi legen har behov for den. Og av og til kan det sikkert også være praktisk å gjøre det på denne måten.
– Men både denne studien og andre studier viser at for pasienten, så er det mye bedre om de får tid til å snakke ordentlig med legen. Da kan bare det at legen setter seg ned og har øyekontakt, hjelpe mye for å skape en mer likeverdig relasjon, sa hun i 2019.
I studien skulle deltakerne, som ikke kjente hverandre, snakke sammen i rundt 20 minutter. Forskerne så at de hadde øyekontakt i omtrent 42 sekunder.
– Øyekontakt er en intim form for kontakt. Det ville vært interessant å se hvordan det gikk med folk som kjenner hverandre, kommenterte PhD-studenten Erling Nørkær. Han forsker selv på ansiktsgjenkjenning.
Nok en gang øker salget av sexleketøy hos den populære nettbutikken Nytelse.no.
Det skriver de selv i en pressemelding.
Før sommeren lovet de at det skulle bli hett i de norske hjem, og det har det blitt.
– Sommerkampanjene har virkelig slått an, og vi ser at det fortsetter å øke. Nå er vi i full gang med orgasmefest i forbindelse med orgasmedagen, og det er alltid populært, forteller sexolog og pressesjef i Nytelse.no, Maria K. Ebbestad i meldingen.
Denne sommeren er det oralsexprodukter, sommerpakker fylt med leketøy og sexkurs som har toppet salgslistene hos Nytelse.no.
f7052e0d-39fc-40f2-91cd-786dbc476979-w_960
Sexolog Maria K. Ebbestad i Nytelse.no.
Nytelse.no
– Oralsexprodukter har tatt fullstendig av det siste året, og sommeren er intet unntak. Sugemaskiner til menn troner salgslistene, og det er ikke så overraskende. Sexleketøy til menn blir mer og mer populært og utviklingen har vært enorm. Dette året har vi faktisk laget vår helt egen sugemaskin sammen med norske menn, forteller sexologen.
Sugemaskinen The Oris Pro er en videreutvikling av fjorårets modell The Oris Pro.
Det å eie et eller flere sexleketøy har blitt helt normalt, og et tegn på et sunt å variert sexliv.
– Heldigvis har vi kommet dit at også leketøy for menn er helt normalisert noe jeg ser på som meget positivt. Det er flott å se at folk er lekne og ønsker å utforske egen sekualitiet og finne nye former for nytelse både alene og sammen med partner, smiler sexologen.
Et av de mest kjente rådene til mødre under svangerskap er å ikke drikke alkohol, da det medbringer risiko og kan være skadelig for fosteret. Lærevansker, atferds- og sosiale problemer, og spontanabort er noen eksempler.
I tillegg kan skadene fra alkoholen utvikle et syndrom hos barnet som hemmer vekst, gir karakteristiske ansiktstrekk og psykisk utviklingshemming. Dette kalles Føtalt alkoholsyndrom (FAS).
Noe som derimot ikke snakkes så mye om er alkoholbruken hos faren før unnfangelse, og at også dette kan være en risiko for svangerskapet. Det viser ulike studier, og BBC omtalte saken.
– Vi har i årevis hørt historier fra kvinner som har sagt at ‘Jeg drakk aldri under svangerskapet, men nå har jeg et barn med FAS – og min mannlige partner hadde et kronisk alkoholforbruk’, sier Michael Golding, forsker og professor i fysiologi.
Se også: Fiskebåten har ikke kjangs
Fant økt risiko
Blant annet kan farens inntak før unnfangelse påvirke fosterets vekst. Det viste en studie fra juli i år, publisert i det biomedisinske tidsskriftet RBMO.
I tillegg kunne en omfattende kinesisk studie fra 2021, som undersøkte ulike fødselshemninger hos over en halv million par. I andelen av fostre og nyfødte spedbarn som hadde svangerskapsrelaterte skader, hadde parene med faderlig alkoholforbruk en større risiko. Det gjaldt for eksempel hareskår, medfødt hjertesykdom og avvik i fordøyelseskanalen.
På én side viste den at risikoen for skader var lav generelt. For eksempel viste den kinesiske studien at av de 164.151 parene der faren hadde drukket, fant de kun 105 spedbarn med hareskår. På en annen side viste studien at sjansen var synlig større når far drakk kontra når ingen av foreldrene drakk. Denne studien er publisert i JAMA Network.
Forsket på mus
Michael Golding ved Texas A&M University spesialiserer seg på hvorvidt fedrenes alkoholinntak påvirker fosteret.
I forskningen sin har han brukt mus for å undersøke forekomsten av FAS eller lignende skader hos fosteret. Ved å fordele musene i tre grupper og gi dem alkohol: gravide mødre, fedre (før unnfangelse), og begge to, sammenliknet han egenskapene til avkommet.
Denne har vært viktig for svangerskapsforskningen til Michael Golding. ILLUSTRASJONSBILDE.
MiViK / Shutterstock / NTB
Som ventet førte alkoholkonsum hos musemor til noen synlige symptomer på FAS hos avkommet. Derimot var en rekke symptomer, som unormal kjeveutvikling, mellomrom mellom tennene og øynene, mer fremtredende hos gruppen med musefar.
Råder begge til å avstå
NHI.no har også omtalt Golding sin studie, og tilføyer at de identifiserte kraniofaciale forskjeller – misdannelser i skalle og ansikt – på grunn av far, kan komme av alkoholinntak som enten var innenfor anbefalt grense – eller mer.
– Essensen er at fars alkoholforbruk ikke vil ha en ja/nei-virkning. Det vil ha en gradvis effekt der jo mer en mann drikker, jo verre blir resultatene, sier Golding.
Forskerne råder dermed til at både mor og far bør kommunisere om å avstå fra alkohol dersom man ønsker å stifte familie.
Placeboeffekten er noe forskere må ta hensyn til når nye medisiner eller behandlinger skal testes.
Hvis du forventer å føle deg bedre etter å ha tatt en pille, gjør du gjerne det. Det er selv om pillen ikke inneholder noen ting som har effekt i kroppen.
Forskere må derfor sjekke om en ny medisin virker bedre enn det som kan tilskrives placebo-effekten.
Effekten er ikke bare innbilning. Det skjer antagelig ting kroppen som kan redusere smerter og symptomer.
I en ny studie har forskere prøvd å finne ut hva som foregår i hjernen når placeboeffekten slår inn for smerte.
Fant hjerneområder som var involvert
I den nye studien har forskerne brukt mus som hadde lært å forvente smertelindring. Dette skulle etterligne placeboeffekt hos mennesker.
Forskere så på hvilke deler av hjernen som var aktive når musene forventet å føle seg bedre.
Studien tyder på et det er et nettverk for kontroll av smerte i hjernen som kobler sammen cingulate cortex gjennom en del av hjernestammen og til lillehjernen, ifølge en pressemelding om studien.
Aktiviteten i lillehjernen og hjernestammen var uventet, da dette er hjerneområder som knyttes til blant annet bevegelse og koordinasjon, og ikke smerte, forklares det i en nyhetsartikkel hos Nature.
Varmt gulv
I eksperimentet ble mus først vennet til å være i en boks med to rom. Temperaturen på gulvet var 30 grader i begge rom.
Deretter ble temperaturen på gulvet økt til 48 grader i det ene rommet. Det ble vondt å gå på. Musene lærte at det å gå inn i det andre rommet ga smertelindring.
I en test var det varmt på begge gulvflatene. Da musene gikk inn på gulvet de forventet var kaldere, så de ut til å oppleve noe lignende som placeboeffekten.
Det tok lengre tid før de viste tegn på smerte, som å slikke potene, hoppe eller stå på to bein.
Skapte placeboeffekt
Forskerne fulgte med på hvilke grupper av hjerneceller som var spesielt aktive under placebo-eksperimentet.
Det var aktivitet i cingulate cortex, et hjerneområde som tidligere er knyttet til behandling av smerte.
Et annet hjerneområde som skilte seg ut, var pontine nucleus. Det finnes i hjernestammen og kobler hjernebarken med lillehjernen, ifølge nyhetsartikkelen i Nature.
Området har ikke tidligere vært knyttet til smerte.
I et nytt forsøk aktiverte forskerne dette nevrale nettverket hos en annen gruppe mus, skriver New Scientist. Disse var ikke trent på gulvene fra før.
Da disse musene stod på et varmt gulv, ventet de i gjennomsnitt tre ganger så lenge med å vise tegn på smerte. Det var sammenlignet med mus som ikke hadde fått aktivert disse koblingene. Musene fikk altså smertelindring.
Videre var det slik at mus som fikk slått av aktiviteten i dette hjernenettverket, fikk lavere smerteterskel.
Ser muligheter for nye behandlinger
Forskerne fant også ut at 65 prosent av hjernecellene de sjekket i pontine nucleus hadde opioid-reseptorer.
Disse kan reagere på kroppens egne smertestillende stoffer og på legemidler.
– Det er en ekstraordinær overflod av opioidreseptorer her, som støtter en rolle i smertemodulering, sier Grégory Scherrer forsker ved University of North Carolina, i pressemeldingen.
Han ledet studien.
Scherrer sier at studien åpner for mulighet til å forsøke å aktivere denne smertekontroll-banen via medisiner eller hjernestimulering.
– Hvis vi har medisiner som aktiverer placeboeffekt, vil det være en fantastisk strategi for smertebehandling, sier også Luana Colloca ved University of Maryland, som ikke var med på studien til New Scientist.
Scherrer påpeker imidlertid at placeboeffekten hos mennesker er mer kompleks enn hos mus. Han tror likevel de nye oppdagelsene også kan gjelde for oss mennesker.
Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!
Hei,
Vi er et par som har vært gift i over 20 år og har barn i tenårene. Jeg har alltid vært stolt av mannen min og det gode, trygge forholdet vi har hatt. Vi krangler lite og har mange felles interesser.
I 20-årene hadde vi ofte sex, men ble noe sjeldnere når barna var små og livet var mer hektisk. Nå som de er større, har vi funnet tilbake til hyppigere og mer variert sex. Han er også en god ektemann på nesten alle måter, hjelper til hjemme og gir meg oppmerksomhet. Vi kysser og klemmer mye i hverdagen.
Mulig jeg er naiv, men det jeg fant ut for noen måneder siden, slo ned som ei bombe for meg. Jeg fant ut at han onanerer til fantasier om andre damer han tilfeldigvis møter. Det kan være rumpa til ei som går over et gangfelt, beina til ei han møter på butikken og så videre. Ikke noen spesifikke han har følelser for. Han har også sittet en del på Facebook og trykket inn på tilfeldige damer fra distriktet vårt som han synes er fine å se på. Når jeg spør om dette, så sier han at han gjør det fordi han liker å se på fine damer, og at alle mannfolk gjør det. Han onanerer selvsagt også til porno. I tillegg er han ofte innom Snapchat og ser små videoer av lettkledde kvinner. Nå som jeg er oppmerksom på dette, så ser jeg på ansiktet hans når han ser en fin dame. Det har gjort til at ferier, konserter, middager ute og lignende har blitt et mareritt for meg.
Vi har begge et helt normalt utseende og jeg har alltid hatt god selvtillit, men dette har fått min selvtillit ned på nivå null. Overalt hvor vi er lurer jeg på om det er ei sånn rumpe, slike bryster han ser etter. Jeg tenker også på om det er dette han blir opphisset av når han har sex med meg.
Jeg får ikke fred fra konkurranse i min egen seng en gang. Siden han har vært så mye inne og sett på lettkledde damer og porno på mobilen, dukker det opp en hel del bare han ser en story på Snapchat.
Han sier som sagt at dette er helt vanlig for mannfolk. Han har til og med sagt at jeg måtte jo tro han var en gjøk om han sa at jeg var den fineste i verden. Dette utsagnet har han angret i ettertid, og sa da at for han så er jeg den fineste han kan få.
Det er forsåvidt greit for meg at han ser porno, men det at han runker til fantasier om andre lokale damer er ikke greit!
Han har nå lukket seg helt og vil selvsagt ikke komme med flere avsløringer. Han prøver alt han kan å pynte på det han har sagt tidligere, og jeg tar han ofte i løgn. Jeg vet at han vil fortsette ekteskapet og at han er glad i meg. Jeg er også trygg på at han aldri har vært utro. Utover det, så stoler jeg lite på det han sier.
Spørsmålet er: Er det greit det han gjør? Er det bare jeg som er altfor sjalu? Og er det så vanlig som han sier?
Jeg har grublet mye de siste månedene. Og skjønner ikke hvordan jeg skal takle dette. Han mener jeg må gå å få profesjonell hjelp.
Jeg er selvstendig, ressurssterk, har en god jobb og tenker at jeg klarer meg greit om vi skilles. Men så er jeg jo veldig glad i han også. Jeg vet at både han og barna blir knust om jeg flytter. Men jeg vil heller leve alene enn å ha det slik som nå.
Det høres ut som dere har et godt forhold på mange områder, og det er jo veldig bra for veien videre om dere ønsker å fortsette sammen.
Det er helt normalt å fantasere om andre enn partneren sin, og det er ikke uvanlig å fantasere om konkrete kroppsdeler på mennesker man tilfeldigvis møter på og lignende. Det at han fantaserer om kvinner i distriktet deres kan jeg forstå oppleves sårende, selv om det er veldig vanlig.
Om dette er noe han har fortalt deg, var ikke det særlig gjennomtenkt eller omtenksomt fra hans side. Det er stor forskjell på å vite at partneren fantaserer om andre og det å vite han fantaserer om konkrete mennesker man kan møte på butikken eller i andre settinger. Det er også forskjell på å dele seksuelle fantasier, og å fortelle helt konkret om hva og hvem man tenner på i nærmiljøet om partneren ikke har ytret ønske om å høre dette.
Det å skylde på at dette er noe alle menn gjør, blir veldig feil. Så lenge man gjør noe som sårer partneren, bør man finne en løsning som begge kan leve med. Og alle menn gjør ikke dette. Det er nok mange både menn og kvinner som gjør det samme som mannen din, men man kan ikke fraskrive seg ansvar ved å putte alle individer av samme kjønn ned i samme boks som forsvar. Her må han selv ta ansvar for de handlingene han gjør og ordene han sier som sårer deg.
Det er leit at dette skal ødelegge så mye kvalitetstid for dere, som ferier, butikkturer og middager. Det er også veldig leit at dette har ødelagt selvtilliten og selvbildet ditt. Dette vil jeg anbefale at dere oppsøker hjelp for sammen, så det ikke vokser seg større. Selvbildet vårt må vi ta godt vare på, som i en relasjon må man jobbe med det som oppstår i fellesskap.
Du spør: Er det greit det han gjør? Det er ikke noe fasit på dette, dessverre. Han gjør ikke noe feil ved å fantasere om andre kvinner, eller ved å se porno, så lenge det ikke går utover sexlivet deres, intimiteten mellom dere som par, og det ikke skaper splid. Men siden det gjør det, er det jo rom for endringer.
Du spør om du er altfor sjalu. Det kan ikke jeg bedømme, men generelt er det ikke bra med sjalusi som ødelegger for deg selv og parforholdet. Sjalusi er ofte bunnet ned i frykt. Frykt for å bli byttet ut, frykt for å ikke være god nok, sexy nok, pen nok etc. Sjalusi kan være ekstremt vondt, og det er noe man kun kan jobbe med i seg selv. Derfor vil det nok være lurt å snakke med noen om sjalusien din, for å få hjelp til å få det bedre med deg selv. Det vil jo også kreve at du og mannen kommer frem til en enighet om hva han kan gjøre for å trygge deg i forholdet så du kan få bukt med sjalusien.
Og er oppførselen hans så vanlig som han sier? Som sagt, man kan ikke si at alle menn gjør dette, men ja, det er veldig vanlig, og helt normalt. Det å se porno er kun skadelig om det går utover andre mennesker, en selv, partneren eller parforholdet, og det å fantasere om andre er helt normalt. Det å fortelle partneren om disse fantasiene, derimot, er ikke bra så lenge du ikke har sagt at dette er ønskelig. Da vil det kunne ødelegge mer enn det gjør godt. At han ser på andre kvinner på telefonen sin, tar jo ikke bort følelsene han har for deg.
Når det kommer til konkurranse i sengen, er det kun du som kan stole på ham om han er der sammen med deg, eller om han fantaserer om andre. Tillit er et valg, og så lenge han sier han er der sammen med deg må du velge om du vil tro ham eller ikke.
Du kan begynne å skape dine egne sannheter om ham og hans tenning, men det vil ikke gjøre det mer sant. Det er kun han som vet hva som foregår i hodet og kroppen hans når dere har sex, på samme måte som du er den eneste som vet hva som foregår i deg. Om dere begge ønsker å fortsette forholdet, har dere allerede en god start. Jeg kan i aller høyeste grad anbefale parterapi for å bearbeide det som har skjedd, og skape et trygt grunnlag for veien videre.
Det å si til partner at «du må fikses, for du er den med problemer» fører ikke noe godt med seg. Man er to i et forhold (flere, om man er poly), og begge parter bidrar med og tar ut ressurser fra forholdet. Dermed må det også være en teamjobb å reparere det. Dere må jo begge kjenne på hva smertegrensen er i forholdet, og om dere kan akseptere hverandres valg og væremåter. Om man ikke kan imøtekomme den andre for at begge skal ha det bra, har begge et valg om å bli eller gå.
Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!
