Hvis vi fortsetter som i dag, kommer vi til å ende i et enormt underskudd på arbeidskraft, framgår det av regjeringens perspektivmelding som kom fredag. Selv om petroleumssektoren svekkes gradvis i perioden og kommer til å ha mindre og mindre behov for folk, kommer norsk økonomi til å ha behov for 75.000 flere sysselsatte personer i 2060.
– Kampen om arbeidskraften kommer til å bli hovedutfordringen i tiårene vi har foran oss, fastslo finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han redegjorde for Perspektivmeldingen 2024 fredag ettermiddag.
Den forsøker å si noe om hvordan Norge, økonomien og befolkningen ser ut fram mot 2060, og hvilke behov dette samfunnet skaper for omstilling og finansiering. Bildet som tegnes, er smådystert: Mens andelen i arbeidsfør alder som faktisk jobber, går ned, øker behovet for kompetent arbeidskraft dramatisk.
Samtidig kommer vi til å gradvis få lavere inntekter fra olje- og gassnæringen, og på midten av 2040-tallet når oljefondet toppen. Fra da av kommer vi til å bruke mer av oljefondet enn det går inn i form av avkastning og innskudd. Utgiftene til staten kommer til å øke med 7 milliarder kroner mer enn inntektene hvis det ikke blir tatt politiske grep.
Det er ikke aktuelt å redusere eller svekke tjenestetilbudet i velferdsstaten i tiårene som kommer, understreker Vedum overfor NTB. Framskrivingene i Perspektivmeldingen legger til grunn at folk ikke skal ha noe dårligere tilbud i 2060 enn i dag. Utfordringene med større behov for arbeidskraft skal løses ved å få flere i jobb og flere til å jobbe litt.
– Vi skal mobilisere arbeidskraft og jobbe smartere, blant annet gjennom økt bruk av teknologi. Da kan vi frigjøre nesten 200.000 personer som kan gå inn i bedrifter og virksomheter, sa Vedum på pressekonferansen.
Miljøbilder fra sykehus
framover, er å få flere folk ut i arbeid. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum… Helse- og omsorgssektoren står overfor store bemanningsutfordringer når andelen eldre i befolkningen øker med 700.000 personer de kommende tiårene. Illustrasjonsfoto
Gorm KallestadNTB
Han avviser kutt i eksempelvis sykelønna og innføring av karensdager, men svarer følgende på spørsmål om det kan bli nødvendig å stramme inn på sosiale ytelser og tilgangen til dem for å stimulere til arbeidsdeltakelse og aktivitet:
– Sikkerhetsnettet i Norge er bra, og det er en politisk målsetting for oss for eksempel å ha trygghet ved sykdom og når man blir ufør. Små sosiale forskjeller gjør Norge til et bedre og mer effektivt samfunn. Men hvis vi har tiltak som holder folk borte fra arbeidslivet istedenfor å få dem inn i jobb, så må vi gjøre noe med dem, sier finansministeren til NTB.
Han understreker at det ikke er regjeringens politikk å gjøre noen større endringer i velferdssystemet og framholder at Norge «er i en mye bedre situasjon enn de fleste andre land» fordi vi har store statsfinanser, blant annet gjennom Statens pensjonsfond utland – oljefondet.
I tillegg framhever Vedum flere faktorer som oppgis å være nødvendige for at vi skal kunne opprettholde velferdssamfunnet også i flere tiår framover.
* Vi må opprettholde et tillitsbasert samfunn med god fordeling geografisk, sosialt og mellom generasjonene. Det har vi i dag, og det gjør Norge bedre og mer effektivt, mener Vedum.
* Vi trenger flere barn. Det er en negativ utvikling i antall barnefødsler. Flere barn i dag gir flere arbeidstakere om et par tiår.
* Klima- og naturendringer må være en integrert del i hele politikkutviklingen hvis vi skal klare å nå Paris-målet og få ned klimagassutslippene.
– Det som dessuten er nytt i denne meldingen fra tidligere meldinger, er at vi nå må regne inn betydelige utgifter til beredskap, sikkerhet, trygghet og nasjonal kontroll. Verden har blitt mye røffere siden den forrige perspektivmeldingen ble lagt fram, sier Vedum.
Den geopolitiske utviklingen går i retning ytterligere polarisering og en mye mer anstrengt sikkerhetssituasjon. Dermed er det betydelig behov for styrket militær årvåkenhet og beredskap, samt økt innsats i Nato-samarbeidet. Bare i løpet av de kommende tolv årene skal det brukes til sammen 1635 milliarder kroner på Forsvaret, ifølge det brede forliket om langtidsplanen for Forsvaret i juni.
– Perspektivmeldingen er en god oppsummering av alt regjeringen har mislykkes med: Produktiviteten er elendig, sysselsettingen går ned i viktige grupper, og sykefraværet og utenforskapet er altfor høyt. Diagnosen er riktig, men medisinen er totalt fraværende. Vedum sover på post, sier finanspolitisk talsperson Sveinung Rotevatn i Venstre til NTB.
Han og resten av borgerlig side i opposisjonen er kritiske etter framleggelsen av meldingen. Den viser at Norge ikke er rigget for de store utfordringene vi står overfor, mener Høyre, som hevder Støre-regjeringen etterlater seg et svakere Norge. Norge får «et lass med utfordringer i fanget», men har ikke noen plan om å endre kurs, mener nestleder Tina Bru.
Frp-nestleder Hans Andreas Limi mener regjeringen fører en politikk som ikke er i tråd med målene i meldingen.
– Ifølge regjeringens egen perspektivmelding vil situasjonen bli kritisk for Norge om Ap og Sp ikke skiftes ut, mener han.
Regjeringens perspektivmelding ber folk om å løse politikkens problemer mens det egentlig burde være politikken som løser folks problemer, mener SV.
– Det krever politisk handlekraft i dag som fordeler rikdommen bedre, som prioriterer velferden, kutter utslipp og inkluderer flere i arbeidslivet. Ikke flere formaninger om å få flere barn og jobbe lengre, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.
– Vi må alltid se på om det er enkeltelementer i velferdssystemet som gjør folk låst utenfor istedenfor å komme seg ut i arbeid, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.
Han lafredag fram perspektivmeldingen – en omfangsrik rapport som forsøker å si noe om hvordan Norge vil se ut fram mot 2060 og hvilke behov dette samfunnet skaper for omstilling og finansiering. Bildet er ventelig smådystert: Mens det kommer meldinger i dag om økende utenforskap, spesielt blant de yngste i arbeidsfør alder, vil behovet for kompetent arbeidskraft være raskt økende framover.
Vedum avviser kutt i eksempelvis sykelønna og innføring av karensdager, men svarer følgende på spørsmål om det kan bli nødvendig å stramme inn på sosiale ytelser og tilgangen til dem for å stimulere til arbeidsdeltakelse og aktivitet:
– Sikkerhetsnettet i Norge er bra, og det er en politisk målsetting for oss for eksempel å ha trygghet ved sykdom og når man blir ufør. Små sosiale forskjeller gjør Norge til et bedre og mer effektivt samfunn. Men hvis vi har tiltak som holder folk borte fra arbeidslivet istedenfor å få dem inn i jobb, så må vi gjør noe med dem, sier finansministeren.
Finansministeren legger frem Perspektivmeldingen 2024
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterer Perspektivmeldingen 2024 under pressekonferansen i Oslo fredag.
Amanda Pedersen GiskeNTB
Flere utfordringer
Enkelte mener behovet for flere hender i arbeid raskt vil bli prekært hvis helsevesenet og velferdssamfunnet skal klare å yte tjenestene de skal. Årsaken er først og fremst at vi blir flere eldre. I 2060 kommer vi til å leve seks år lengre og være 700.000 flere eldre enn i dag, ifølge meldingen.
– Det blir alltid framstilt som noe negativt at vi blir flere eldre, men det er jo veldig positivt og skyldes blant annet det velferdssamfunnet og helsevesenet vi har. Det hadde vært verre hvis levealderen hadde gått ned og vi ble færre eldre, sier Vedum.
– Men det medfører også noen utfordringer, hvor den viktigste er å få flere ut i jobb. Det vil spare staten for masse penger og gi oss økte inntekter. Og når flere kommer i jobb, får flere det bedre, sier han.
Innen 2030 kan vi ha rundt 150.000 flere sysselsatte enn i dag, blant annet hvis vi reduserer utenforskap, utnytter arbeidskapasiteten til uføre og får flere innvandrere i jobb, ifølge perspektivmeldingen.
Frp-nestleder er ikke imponert
Frp-nestleder Hans Andreas Limi er ikke imponert over regjeringens perspektivmelding, som han mener ikke er i tråd med politikken de fører.
Limi mener regjeringen fører en politikk som ikke er i tråd med målene i meldingen.
– Ifølge regjeringens egen perspektivmelding vil situasjonen bli kritisk for Norge om Ap og Sp ikke skiftes ut, mener han.
– Regjeringens massive skatteøkninger for bedriftene og en ensidig satsing på enda større offentlig sektor har bidratt til en rekordsvak krone og investorer som rømmer landet. Frp vil kutte skattene for både næringslivet og mannen i gata, og begrense veksten i offentlig sektor slik at også fremtidens generasjoner kan oppleve økonomisk handlefrihet, trygghet og velferdstjenester på høyt nivå, sier han videre.
SV: – Vedum må heller løse folks problemer
Regjeringens perspektivmelding ber folk om å løse politikkens problemer mens det egentlig burde være politikken som løser folks problemer, mener SV.
– Perspektivmeldingen viser oss at unge i dag kan få bedre liv enn dagens generasjon. Men det krever politisk handlekraft i dag som fordeler rikdommen bedre, som prioriterer velferden, kutter utslipp og inkluderer flere i arbeidslivet. Ikke flere formaninger om å få flere barn og jobbe lengre, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.
– Regjeringen må legge fram politikk som løser folks problemer. Perspektivmeldingen gjør motsatt: Den ber folk om å løse politikkens problemer, sier hun.
Høyre: – Støre-regjeringen etterlater et svakere Norge
Regjeringens perspektivmelding viser at Norge ikke er rigget for de store utfordringene vi står overfor, mener Høyre.
– Arven etter Støre-regjeringen er et svakere Norge. Perspektivmeldingen viser at Norge ikke er rigget for de store utfordringene vi står overfor, og at denne regjeringens politikk har bidratt til å forverre problemene, heller enn å løse dem, sier Høyre-nestleder Tina Bru.
Hun sier regjeringen innrømmer at Norge får et lass med utfordringer i fanget, men at de ikke har noen plan om å endre kurs.
– Det er tydelig at Norge trenger en ny regjering som både erkjenner problemene Perspektivmeldingen viser, men også har lyst til å gjøre noe med dem.
– Neste uke vil Høyre lansere vår egen omstillingsplan for Norge. Der skal vi gi konkrete politiske svar de store utfordringene Norge står overfor, som også Perspektivmeldingen omtaler, sier Bru.
Det blir nødvendig å sysselsette ytterligere 180.000 personer i helse- og omsorgssektoren fram mot 2060, viser beregninger i perspektivmeldingen.
Årsaken til det store behovet for arbeidskraft i denne sektoren er en raskt økende andel eldre i befolkningen. Meldingen anslår at vi kommer til å være 700.000 flere eldre i 2060 enn vi er i dag.
Behovet for økt sysselsetting på 180.000 personer i helse- og omsorgssektoren er vesentlig mer enn antatt økning i samlet sysselsetting i økonomien som er på rundt 75.000 personer.
Det skyldes blant annet et ventet sterkt fall i behovet for arbeidskraft i petroleumssektoren i samme periode.
– Forutsatt noe økt sysselsetting i annen offentlig forvaltning, og en betydelig nedtrapping av sysselsettingen i petroleumsrettede næringer, vil det ifølge fremskrivingene fortsatt være mangel på arbeidskraft i 2060, heter det i meldingen.
Frp-nestleder er ikke imponert
Frp-nestleder Hans Andreas Limi er ikke imponert over regjeringens perspektivmelding, som han mener ikke er i tråd med politikken de fører.
Limi mener regjeringen fører en politikk som ikke er i tråd med målene i meldingen.
– Ifølge regjeringens egen perspektivmelding vil situasjonen bli kritisk for Norge om Ap og Sp ikke skiftes ut, mener han.
– Regjeringens massive skatteøkninger for bedriftene og en ensidig satsing på enda større offentlig sektor har bidratt til en rekordsvak krone og investorer som rømmer landet. Frp vil kutte skattene for både næringslivet og mannen i gata, og begrense veksten i offentlig sektor slik at også fremtidens generasjoner kan oppleve økonomisk handlefrihet, trygghet og velferdstjenester på høyt nivå, sier han videre.
Tidligere forskning har vist at kosthold, genetiske og miljømessige faktorer ser ut til å påvirke utvikling av autisme på fosterstadiet, men fortsatt er det mange spørsmål, spesielt knyttet til livsstil og ernæring hos foreldrene.
Forskere fra Folkehelseinstituttet i Norge og Universitetet i Glasgow i Skottland har sett nærmere på kostholdets betydning. De har hentet data fra over 95.000 graviditeter fordelt på to store befolkningsundersøkelser: den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) og den britiske Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC). Analysene er nylig presentert i tidsskriftet JAMA Network Open.
Kvinnenes kosthold ble gitt en sunn kost-score, basert på inntak av sunne og usunne matvarer under graviditeten. Forskerne fant at barn født av kvinner som fulgte et sunt kosthold, hadde omtrent 22 prosent lavere sannsynlighet for å få en autismediagnose enn barn født av kvinner som spiste usunt.
Barn født av mødre som spiste sunt mens de var gravide, hadde dessuten omtrent 24 prosent lavere sannsynlighet for å utvikle sosiale og/eller kommunikasjonsutfordringer.
Hva er sunt?
Klinisk ernæringsfysiolog og seniorforsker Anne Lise Brantsæter ved FHI er medforfatter på studien. Hun forklarer at forskerteamet har fulgt internasjonal konsensus og nasjonale kostanbefalinger når de har definert et sunt kosthold og utarbeidet en poengskala:
– Det veier positivt med daglig eller ukentlig inntak av frukt, grønnsaker og bær, fisk, nøtter og grove kornprodukter. Videre gis det også poeng for lave inntak av søte drikker, kjøttprodukter og matvarer med høyt innhold av raffinerte karbohydrater, fett eller salt, sier Brantsæter til NTB.
Hun understreker at inntak av de matvarene som inngår i det sunne kostholdet og bidrar til positive poeng, gjenspeiler spisevanene over mye lengre tid enn bare svangerskapet.
Det har tidligere vært påpekt at et usunt kosthold kan sammenfalle med en rekke andre faktorer i foreldres liv, som sosioøkonomisk bakgrunn, levesett og generell helse. I denne studien er dataene på forhånd veid for en rekke slike faktorer: mors alder, utdanningsnivå og psykiske helse, hvorvidt graviditeten var planlagt, og mors vaner før og under graviditeten hva angår røyking, alkohol og vitamininntak.
– Det ble også gjort tilleggsanalyser for å sjekke at resultatene var konsistente. Blant annet ble det undersøkt om fedrenes alder, KMI, utdanning og inntekt påvirket resultatet, noe det ikke gjorde, sier Brantsæter.
Leder Annette Drangsholt i Autismeforeningen i Norge sier det er viktig med forskning rundt autisme generelt, men at det må være varsomhet rundt framstillinger som kan føre til at de som lever med autisme og familien rundt, føler på skyld.
– Det viktigste for Autismeforeningen er at forskning fører til at kompetanse og forståelse av autisme i hjelpeapparatet øker. Slik at rett hjelp til rett tid kan gis, sier hun.
Antall autismespekterdiagnoser stilt i Norge har økt kraftig de siste årene, og i juli passerte Autismeforeningen 10.000 betalende medlemmer. Økningen i diagnoser og medlemmer skyldes trolig økt kunnskap og bevissthet rundt autisme blant fagfolk og folk flest – men det kan også skyldes bakenforliggende årsaksfaktorer.
Kostholdsstudien har brukt data fra Autismestudien , en stor delstudie i MoBa som gir mer kunnskap om forekomst og utvikling av autisme og årsakene til tilstanden. Ny kunnskap kan gi muligheter til bedre forståelse, oppdagelse og støtte.
– Det er ikke sikkert at sammenhengen mellom kosthold i graviditeten og autisme hos barn er en årsakssammenheng, sier prosjektleder for Autismestudien, Alexandra Havdahl.
Hun forklarer at forskere i Autismestudien er i gang med å undersøke videre hvordan kosthold er relatert til genetikk. Det er Drangsholt glad for.
– Det er behov for forskning gjeldende for hele autismespekteret. Vi ønsker oss også mer forskning rundt oppfølging og følge-studier der man ser på hva som skal til for å få et godt liv med autisme, sier hun.
Ifølge undersøkelsen er kun 11 prosent av de unge optimister, mens hele 52 prosent er pessimister. Resten er nøytrale. Flertallet av optimistene er menn fra Oslo med høy utdanning.
Optimismen har dalt noe de siste to-tre årene, opplyser seniorrådgiver Vilde Vågsland i Opinion til Khrono. Hun forteller at ungdommen har flere bekymringer enn tidligere, ikke bare for det som skjer her og nå, men også om 10 til 15 år.
– Det er uvanlig. Det er ofte det som skjer i nåtida som opptar dem. Nå er det en uro for hva som skal skje mange år fram i tid, sier Vågsland.
63 prosent oppgir at de er bekymret for økte priser, 52 prosent er bekymret for miljø og klima og 51 prosent for krig og uro i verden. Dette er omtrent samme nivå som i fjor. Samtidig oppgir 47 prosent at de er bekymret for spredning av falske nyheter.
Ung-undersøkelsen gjennomføres årlig for å kartlegge utviklingstrekk blant norsk ungdom i alderen 15-25 år. I årets undersøkelse har 1000 ungdommer deltatt i den kvantitative delen av undersøkelsen. I tillegg er det gjennomført 90 kvalitative intervjuer.
Det er lett å la seg sammenligne med andres fantastiske liv på sosiale medier. Det kan være inspirerende for noen, men mange av oss får dårlig selvfølelse og er misfornøyd med eget liv.
Nå florerer det av emneknaggen #gratitude – altså takknemlighet – på Instagram og TikTok. I innleggene viser folk hva de er takknemlig for. Det kan være å ha en frisk kropp, å ha en kjæreste – til de små tingene i livet.
Kognitiv terapeut i Aleris, Stine Marie Ferd liker trenden. Hun mener det er en viktig tid for å vise takknemlighet.
– Jeg tenker at det er en fin trend at mennesker ønsker å ha mer fokus på hendelser som gjør dem godt. Kanskje vi trenger fokus på takknemmelighet akkurat nå på grunn av alt det smertefulle som vi er vitne til i verden rundt oss? sier hun til ABC Nyheter.
Gir psykologisk kapital
En ny studie fra instituttet for epidemiologi ved Harvard-universitetet i USA, viser at de som føler mer takknemlighet har en større lykkefølelse og lever lengre.
Ying Chen er medforfatter av studien, som ble publisert i Jama Psychiatry. Hun forklarer funnene slik:
– Å oppleve takknemlighet kan særlig være relevant for å skape en følelse av mening og tilknytning hos eldre. Og det kan være en psykologisk kapital som bidrar til bedre helse.
Klarer du å se det positive rundt deg, og det du har i livet, kan du potensielt få flere gode leveår.
Julia Amaral / Shutterstock / NTB
Ni prosent lengre levetid
I studien deltok 49.275 kvinner, og resultatet viste en sammenheng mellom det å oppleve takknemlighet og lengre levetid hos eldre voksne.
Chen utdyper at personer med høyest nivå av takknemlighet hadde ni prosent lavere dødelighet enn de på laveste nivå.
Teorien om at takknemlighet gir bedre psykisk helse er mange av oss kjent med fra før. Men denne studien er den første i sitt slag som viser at takknemlighet gir utslag i forventet levealder.
Selv om studien baserer seg på livskvaliteten til godt voksne, påpeker Chen at følelsen av takknemlighet har helsebringende effekt også på unge mennesker.
Unge mennesker
Unge mennesker gjør bedre valg for seg selv om de klarer å føle på takknemlighet
Frank May / NTB
Hun mener at det fører til at du tar flere gode og sunne valg for seg selv – og dermed også får bedre livskvalitet.
Kognitiv terapeut Ferd sier at denne studien føyer seg i rekken av studier om positiv tekning.
– Det å være takknemlig er jo en indre dialog som setter ord på det å være fornøyd og ha fokus på det gode i livet ditt.
Hun forteller at bevissthet og tanker om gode stunder og positive opplevelser gjør deg rolig, lettere og gir deg en følelse av fornøydhet.
Snu tankemønsteret
Selv om det er viktig å ha fokus på de fine tingene, anbefaler Ferd likevel ikke å skyve bort de negative tankene. Det kan bli slitsomt i lengden.
Da kan det hjelpe å ha et indre kompass som viser deg veien til hva som er godt for deg akkurat nå.
Hun har erfart at for mye fokus på tanker som uroer og skremmer gjør deg trist og redd. Tanker som takknemmelighet gir det de helt motsatte følelsene.
– Alle tankene våre og følelsene våre er der, men det er opp til oss hvilke tanker vi vil gi masse oppmerksomhet.
Stine Marie Ferd, kognitiv terapeut på Aleris
Kognitiv terapeut, Stine Marie Ferd støtter studien som viser at følelsen av takknemlighet forlenger livet. Hun har hjulet mange med å endre tankemønsteret sitt.
Aleris
Hvis man for eksempel skal sove, er det ingen vits i å gi mye oppmerksomhet til tanker som gjør deg urolig og våken.
– La urotankene være i fred og prøv å se om du kan hente ned noen tanker som gi deg en følelse av ro. Det krever øvelse å snu et tankemønster, men det går og kan trenes opp, sier hun.
Ferd kommer med et eksempel fra en klient:
– Klienten som var hos meg likte å hente opp tanker om fjellet. Når han satt på en utsiktspost og speidet utover fjellene. Da kjente han at han slappet mer av og fikk ro i hodet og kroppen.
