Hvis du spiser havregrøt eller havregryn til frokost, får du i deg naturlig slankemedisin. Det skriver Illustrert Vitenskap.
Forskere ved universitetet i Arizona i USA og ved universitetet i Wien har sett nærmere på én spesiell type kostfiber.
Studien som er utført på mus viser at kostfiberen gjør at det skilles ut mer peptider i tarmen blant annet GLP-1, eller glukagonlignende peptid-1.
GLP-1 stimulerer kroppens insulinutskillelse og øker metthetsfølelsen. Effekten som oppnås med reseptbelagte slankemidler som semaglutid, som finnes i legemidlene Ozempic og Wegovy, er den samme effekten som GLP-1 oppnår.
Selv om de naturlige variantene oppnår det samme som medisinene, fungerer de dessverre ikke like lenge.
FILE PHOTO: A box of Ozempic made by Novo Nordisk is seen at a pharmacy in London
Stoffet du finner i havregrøten finner du også i medisinen Ozempic.
Hollie AdamsREUTERS / NTB
For der de naturlige variantene raskt brytes ned i tarmen, er det syntetiske semaglutidet utviklet for å vare lenger.
– En del av fordelen med å spise kostfiber er knyttet til frigjøring av GLP-1 og andre peptider som regulerer appetitt og kroppsvekt. Men vi tror ikke dette er den eneste effekten. Vi tror at butyrat kan ha virkninger som ikke er relatert til peptider, for eksempel ved at det styrker tarmens barrierefunksjon og påvirke andre organer, for eksempel leveren, sier forsøksleder Frank Duca ved universitetet i Arizona i en pressemelding.
Musene som ble fôret med betaglukaner fikk betydelig forbedret glukosenivå og insulinfølsomhet sammenlignet med musene som ble fôret med andre fibertyper.
Det viste seg at betaglukanene hadde ført til en gunstig endring i både tarmfloraen og metabolittene. Det var dette som anses å være en del av forklaringen på at fiber fører til vektnedgang, skriver Illustrert Vitenskap.
Forskerne vil bidra til utviklingen av nye fibertyper som bidrar til kroppens frigjøring av byturat under fordøyelsesprosessen.
Forskning har tidligere antydet at eldre som vaksineres mot helvetesild, har noe lavere risiko for å få demens.
En studie fra 2023, som inkluderte nesten 300.000 personer, viste for eksempel at vaksinerte hadde lavere risiko.
Effekten var imidlertid bare tydelig hos kvinner. Studien ga ikke et klart svar på om det var vaksineringen som gjorde utslaget, ifølge en tidligere nyhetsartikkel hos Nature.
For noen år siden kom det en ny og mer effektiv vaksine.
I en ny studie har forskere ved University of Oxford i England brukt data fra rundt 200.000 amerikanere.
Halvparten fikk den gamle vaksinen mot helvetesild, og halvparten fikk den nye.
Resultatene viser at den nye vaksinen ga til sammen 17 prosent flere friske dager. Det tilsvarer 164 ekstra dager uten en demensdiagnose hos de som etter hvert ble rammet.
– Bør motivere videre forskning
Studien tyder altså på at vaksine mot helvetesild hadde en viss beskyttende effekt mot demens.
– Størrelsen og arten av denne studien gjør disse funnene overbevisende, og bør motivere videre forskning, mener Maxime Taquet, som ledet studien i en pressemelding.
– Funnene støtter hypotesen om at vaksinasjon mot helvetesild kan forhindre demens. Hvis dette valideres i kliniske studier, kan funnene ha betydelige implikasjoner for eldre, helsetjenester og folkehelse, fortsetter hun.
Det trengs likevel mer forskning for å bevise at vaksineringen har en effekt og hva som eventuelt er virkningsmekanismen.
Helvetesild er en sykdom som skyldes at vannkoppevirus blusser opp igjen.
Etter at man har hatt vannkopper, blir viruset værende i kroppen og trekker seg tilbake i nerveceller, ifølge Helsenorge.no.
Immunsystemet holder viruset nede. Men det kan blusse opp igjen senere i livet når immunforsvaret er svekket. Da får man helvetesild som kjennetegnes av smerte, rødhet og små blemmer på noen områder i huden.
Skifte fra gammel til ny vaksine
Den nye studien er basert på datasett fra USA.
Den eldre vaksinen mot helvetesild var i bruk i USA frem til 2017. Den heter Zostavax og er basert på svekkede, levende virus.
Etter 2017 ble vaksinen byttet ut med Shingrix som er mer effektiv og som ikke inneholder levende virus.
Begge vaksinene er også godkjent i Norge, og den eldre versjonen kan tas av personer over 50 år. Shingrix kan også tas av personer over 18 år og personer med nedsatt immunforsvar. Vaksinene inngår ikke i vaksineprogrammer i Norge.
Forskerne undersøkte om amerikanere som fikk den mer effektive vaksinen hadde lavere risiko for demens opp til seks år etterpå.
De så på datasett med 100.000 personer som fikk Zostavax før 2017, og rundt 100.000 som fikk Shingrix etter 2017.
Fem til ni måneder utsettelse
Personer som tok den nye vaksinen mot helvetesild hadde altså 17 prosent lavere risiko for å få demens enn de som tok den gamle vaksinen mot helvetesild. De fikk altså i snitt flere friske dager.
Forskerne gjorde også en sammenligning med grupper som hadde fått andre vaksiner: Vaksine mot influensa, difteri og kikhoste.
Det er fra før kjent at flere vaksiner ser ut til å ha en beskyttende effekt mot demens. Men den nye helvetesildvaksinen beskyttet bedre.
De som hadde tatt den nye helvetesildvaksinen hadde 23 til 27 prosent lavere risiko enn personer som ikke hadde tatt noen helvetesildvaksine, men som hadde tatt andre vaksiner. Det tilsvarte 5 til 9 flere måneder uten en demensdiagnose. Vaksinen mot helvetesild så altså ut til å utsette demens over lengre tid enn det andre vaksiner gjorde.
Effekten var tydeligst hos kvinner, men var også til stede hos menn.
– Studien er svært godt gjennomført og bidrar til tidligere data som indikerer at vaksinering mot helvetesild er assosiert med lavere risiko for demens, sier Tara Spires-Jones, leder for British Neuroscience Association, i en uttalelse hos Science Media Center.
– Mer forskning er nødvendig i fremtiden for å fastslå hvorfor denne vaksinen er forbundet med lavere risiko for demens, sier Spires-Jones.
Paul Harrison, som deltok i studien, sier til The Guardian at flere grupper jobber med spørsmålet om vaksinen mot helvetesild utsetter demens. Han understreker også at det trengs mer kunnskap om dette før folk begynner å agere.
– Jeg vil absolutt ikke anbefale at folk begynner å kreve vaksinen bare fordi de tror det vil redusere risikoen for demens.
Har sett samme tendens tidligere
Vaksiner generelt er, som nevnt, funnet i tidligere studier å gi noe redusert risiko for demens. Blant annet er det observert lavere risiko blant personer som har tatt BCG-vaksine i forbindelse med behandling av blærekreft.
– I noen studier finner man at nesten alle medikamenter er forbundet med økt risiko for demens, med unntak av vaksiner. Vaksiner ser generelt ut til å være assosiert med redusert risiko for demens, sa Håvard Kjesbu Skjellegrind, førsteamanuensis ved NTNU, til forskning.no tidligere i år.
Ofte er det vanskelig å si om det er vaksinen som gjorde utslaget, eller om personer som tar vaksiner er mer opptatt av helsa, og dermed kanskje også lever sunnere.
Alternativt kan det være at vaksiner styrker immunsystemet, eller hjelper kroppen med å slå ned virus og at dette har en positiv effekt.
Mistanke mot herpesvirus
Det har spesielt vært rettet mistanke mot herpesvirus. Vannkoppevirus er et type herpesvirus.
DNA fra herpesvirus som gir munnsår er tidligere funnet i ni av ti proteinavleiringer, såkalt plakk i hjernen, som er et av kjennetegnene på Alzheimers sykdom.
– En av hypotesene på dette området er at herpesvirus-familien er involvert. Det er virus som gir forkjølelsessår, vannkopper, kyssesyke og andre relativt vanlige infeksjoner, sa Skjellegrind.
– Det spesielle med herpesvirusene er at de gir en livslang infeksjon. Selv om man blir syk av det bare en gang, er viruset fortsatt i kroppen.
En kobling mellom herpes og demens har vært foreslått i tiår, skriver forskerne i den nye studien, og legger til at denne koblingen fortsatt debatteres.
Hvis det er en kobling kan det forklare hvorfor den nye vaksinen ga bedre beskyttelse mot demens, og hvorfor beskyttelsen avtok etter hvert.
Referanse:
Maxime Taquet, Quentin Dercon, John A. Todd & Paul J. Harrison: «The recombinant shingles vaccine is associated with lower risk of dementia», Nature Medicine, 25. juli 2024. Sammendrag.
Helseutfordringer er en av de viktigste grunnene til at mange står utenfor arbeidslivet. Tall formidlet av Navs statistikksjef viser at omtrent 360.000 av de som står på utsiden av arbeidslivet, mottar en helserelatert ytelse fra Nav, og at nesten 80 prosent av disse mottar uføretrygd.
Norge har et skyhøyt sykefravær og tilhørende bruk av helserelaterte ytelser. Ifølge Nav vil utgiftene for sykepenger og uføretrygd i år øke til 187 milliarder norske kroner. Nylig rykket også OECD ut med bekymringer for de store kostnadene tilknyttet langtidsfravær i Norge og tall som viser at stadig flere faller helt ut av arbeidslivet.
Med dette bakteppet mener vi det er på høy tid å diskutere samfunnsverdien av investeringer i helsetjenesten. Et eksempel er rask tilgang til riktig behandling, noe som kan bidra til at flere står i jobb lenger og samtidig forebygger at mange havner på sosiale ytelser.
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Sammenliknet med mange andre land har Norge en god helsetjeneste. Dessverre er det store skjær i sjøen. Nylig publiserte tall viser at det tar svært lang tid før nye legemidler tas i bruk i den offentlige helsetjenesten i Norge. 30 prosent av nye legemidler er kun tilgjengelig for de som kan betale selv, også innen områder som kreft og sjeldne sykdommer.
Samtidig bruker Norge mindre enn gjennomsnittet i OECD på legemidler som andel av helsebudsjettet. Poenget er ikke å øke legemiddelbruken i befolkningen, snarere tvert imot. I mange tilfeller må pasientene gjennom en rekke behandlinger før det som faktisk anbefales i medisinskfaglige retningslinjer kan brukes. I andre tilfeller brukes mindre tilgjengelige legespesialister som «portvoktere» for tilgang til ny behandling.
Poenget er ikke å øke legemiddelbruken i befolkningen.
Pasienter med migrene er et godt eksempel på nettopp dette. De må nemlig prøve og feile på tre ulike eldre legemidler, før de i det hele tatt er aktuelle for vurdering av et nyere legemiddel.
Etter rundene med eldre legemidler må man få time hos en nevrolog eller sykehuslege. Disse legene er «portvokterne» og de eneste som har myndighet til å søke refusjon for de nye legemidlene, dette til tross for at de nye behandlingene er anbefalt som et av førstevalgene i de internasjonale retningslinjene for migrene.
Hele denne prosessen kan ta over ett år og være både ressurs- og tidkrevende. Først og fremst for den som er syk, men også for deres pårørende. Migrene rammer i tillegg yngre mennesker, og spesielt kvinner, som er midt i studieforløp, tidlig karriere eller familieetablering. Migrene topper for øvrig listen over årsaker til sykmeldt éndagsfravær.
Dagens system bidrar åpenbart til økte sosiale forskjeller.
Et slikt system begrenser muligens statens legemiddelutgifter, men det rammer pasientene hardt og er neppe noe samfunnet som helhet tjener på. Spesielt vanskelig er dette for de med dårlig økonomi, som ikke har råd til å kjøpe beste behandling selv, og på den måten få den anbefalte behandlingen langt raskere. Dagens system bidrar åpenbart til økte sosiale forskjeller.
Ville raskest og enklest mulig tilgang til riktig behandling for den enkelte få høyere prioritet dersom, for eksempel, Nav sitt perspektiv var en del av beslutningsgrunnlaget? Vi mener ikke at Nav skal inkluderes i beslutningsprosessen for nye legemidler, men vi mener det er på høy tid å tenke mer helhetlig.
For mens arbeidsgivere i stadig større grad dekker helseforsikring og vaksinasjon for sine ansatte, nettopp for å for å få sine ansatte tilbake i arbeid raskest mulig og redusere sykefraværet, så tas dette ikke hensyn til når staten vurderer verdien av helsetiltak. En bærekraftig velferdsstat er avhengig av flest mulig i arbeid for å kunne ta vare på dem som ikke er i stand til å arbeide.
Kantar’s Helsebarometer viser at mange mener det går i feil retning. Nær 60 prosent svarer at de er bekymret for å måtte betale for dyre legemidler selv dersom de skulle bli syke, og 64 prosent har ikke tillit til at det offentlige vil tilby de helsetjenestene man behøver som eldre. En lang rekke medieoppslag viser at mange selv må finansiere behandling av alvorlig sykdom. Sannsynligvis er dette toppen av et isfjell.
Holde befolkningen i arbeid
Det er derfor ikke uten grunn at mange venter spent på regjeringens nye stortingsmelding for prioritering i helsetjenesten, som er bebudet i begynnelsen av 2025. Et viktig spørsmål er nemlig om bruken av helsekronene skal vurderes med et helsetjenesteperspektiv, som inkluderer nytte og ressursbruk i helsetjenesten, eller med et samfunnsperspektiv som også inkluderer nytte og ressursbruk for samfunnet.
Flere tunge utredninger, som Helsepersonellkommisjonen og Perspektivmeldingen, peker på at det å holde befolkningen i arbeid blir avgjørende for hvor godt Norge vil håndtere utfordringene vi står overfor de neste tiårene.
I alle tilfeller er vi avhengig av å tenke nytt og langt mer helhetlig. Vi oppfordrer derfor politikerne til å «tenke litt som Nav» når de skal diskutere og vedta den nye prioriteringsmeldingen for helsetjenesten. Et godt sted å starte er å åpne for å ta hensyn til samfunnsverdien av investeringene vi gjør i helsetjenesten og i innovativ medisinsk behandling.
Flere tunge utredninger peker på at det å holde befolkningen i arbeid blir avgjørende for hvor godt Norge vil håndtere utfordringene vi står overfor.
Målet bør være å sikre en bærekraftig velferdsstat, gjenvinne tilliten til den offentlige helsetjenesten og samtidig bidra til at så mange som mulig deltar aktivt i samfunns- og arbeidslivet – i stedet for å stå utenfor.
( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
Les mer
Author: Daniel Wærnes – Leder for kommunikasjon og myndighetskontakt
Alle trenger å få tømt tarmen i ny og ned, men hvor ofte vi gjør det varier fra person til person. Noen bæsjer hver gang, mens andre bæsjer annenhver dag.
En studie fra Instituttet for systembiologi i Seattle i USA viser at hyppigheten av dobesøk kan kobles til alvorlige sykdommer, blant annet på leveren og nyrene.
Forskerne fra studien, som ble publisert i tidsskriftet Cell Reports Medicine, undersøkte avføringsmønsteret til 1400 friske voksne. De fant ut at hvor ofte man bæsjer kan få store konsekvenser for andre helseaspekter.
De fant tegn på nedsatt nyrefunksjon hos de som bæsjer få ganger i uken, mens de som bæsjer oftere enn normalt hadde tegn på nedsatt leverfunksjon.
– Det er velkjent at forstoppelse er assosiert med kronisk sykdom, sier Sean Gibbons til NBC News. Han er forsker og førsteamanuensis ved instituttet i Seattle.
Men det er fortsatt usikkert om det er kronisk sykdom eller forstoppelse som kommer først.
– Mange med kroniske sykdommer som Parkinsons og nyresykdom sier at de har slitt med forstoppelse i flere år før de får diagnosen, sier Gibbons.
Ideelt to ganger om dagen
I studien delte forskerne inn i grupper ut ifra hvor ofte de bæsjet i løpet av en uke:
En til to ganger
Tre til seks ganger
En til tre ganger
Fire til flere ganger
Forskerne mener at det mest optimale er å bæsje en til to ganger per dag.
De mener at funnene viser at det er årsakssammenheng mellom hvor ofte man bæsjer og skade på organene.
Gjelder ikke bare antall toalettbesøk
Det er ikke bare antall dobesøk som kan avdekke uhelse, skal vi tro gastroenterolog i Aleris, Yousef Hamad.
Han støtter forskningen, men uttaler i en sak for TV 2 at det også er viktig å se på endringer i avføringens konsistens. Han nevner også slim og blod – i tillegg til vektnedgang som faresignaler.
Hamad påpeker at det er viktig å ta varselsymptomer på alvor og sjekker forekomst av tykk- og endetarmskreft i familien.
I 2023 var en halv milliard fjørfe avlivet eller døde på grunn av smitte, og sykdommen har herjet hos en større variasjon av ville fuglearter enn tidligere.
Blant annet ble krykkjer i Nord-Norge hardt rammet av viruset i fjor.
Det siste i utviklingen er at H5N1 stadig dukker opp i fjøs i USA. Viruset sprer seg i økende grad blant kyr.
Tykk melk full av virus
Fugleinfluensa blant melkekyr ble oppdaget i Texas mars i år etter at veterinærer meldte om syke dyr.
Smittede kuer mister appetitten, de produserer mindre melk, og melka blir tykk og misfarget.
Til nå er det oppdaget fugleinfluensa i 168 besetninger i flere stater.
Melk fra infiserte kuer inneholder et «astronomisk antall» viruspartikler, meldte Nature i juni. Det kan forklare hvorfor det er funnet rester av virus i en av fem prøver av melk i USA, som omtalt av blant andre BBC.
Virusene blir imidlertid uskadeliggjort av pasteuriseringen, og det er fremdeles trygt for amerikanere å drikke melk.
Smitten ser ut til å spres hovedsakelig ved at kuer deler melkeutstyr og ikke via luft.
2392175
I en test ble det funnet inaktiverte viruspartikler i en av fem prøver av melk i USA.
Matt RourkeAP / NTB
Elleve tilfeller
Det er kjent at fire mennesker i USA er smittet etter å ha vært i fjøset. To fikk røde og irriterte øyene, mens en fikk luftveissymptomer i tillegg, ifølge The New York Times.
I tillegg er sju mennesker smittet etter å ha vært i kontakt med syk fugl i USA.
Viruset spres ikke fra menneske til menneske.
Det er foreløpig lite sannsynlig, men ikke umulig at viruset kan utvikle seg og lettere hoppe til mennesker. Det kan gi opphav til en ny influensapandemi. Helsemyndigheter er derfor på vakt.
50 prosent dødelighet
Fugleinfluensa av typen H5N1 ble oppdaget i gjess i Kina 1996. Året etter ble folk i Hongkong smittet. 6 av 18 døde.
Siden har H5N1 skapt sykdomsutbrudd hos ville fugler nå og da, og etablert seg i besetninger av fjørfe i Asia, Afrika og Midtøsten.
Det er registrert 889 tilfeller av smitte til mennesker siden 2003. Halvparten døde av sykdommen.
Dyr som er nærmere i slekt med oss
Folkehelseinstituttet har nylig publisert en risikovurdering i lys av fugleinfluensautbruddet blant kyr i USA.
– Vi ser på dette med noe bekymring, da det er nytt at vi har vedvarende smitte med disse virusene hos pattedyr, sier Olav Hungnes, ekspert på influensa ved Folkehelseinstituttet og kontaktperson for WHO nasjonalt influensasenter.
– Du har en situasjon der viruset får trent seg på å smitte i dyr som er nærmere i slekt med oss. De tilpasningene som skjer, kan også være tilpasninger til å smitte mennesker.
Videre er melkekyr i nærkontakt med mennesker daglig. Hvis viruset blir bedre på å smitte oss, får det mange sjanser til å ta spranget over, forklarer Hungnes.
Passer tilfeldigvis til celler i jur
Folkehelseinstituttet oppsummerer i risikovurderingen at utbruddet i fjøs i USA er omfattende, økende og noe uavklart.
Det er lav risiko for at viruset skal begynne å smitte mellom mennesker. Men risikoen er noe økende jo lengre utbruddet blant kyr pågår, og ikke neglisjerbar.
Viruset er foreløpig dårlig utstyrt for å spre seg blant mennesker. Dette har ikke endret seg hittil.
– Dette viruset passer først og fremst til å smitte fugl. Tilfeldigvis passer det også til å smitte kyr, særlig i kjertelvev i jurene. Både inngang og utgang ser ut til å være der, sier Olav Hungnes.
Viruset er ikke tilpasset å smitte oss i nese og svelg, slik som vanlig influensa.
– Det passer litt bedre til å smitte på øyeslimhinnen, men også innerst i lungene. Det siste er grunnen til at mange av de smittede opp gjennom årene har blitt så alvorlig syke.
I senere tid har det vært få tilfeller av alvorlig sykdom, særlig i Vesten.
– Vi ser at de som har blitt smittet nå i USA gjerne har fått det på øyeslimhinnene.
Smitter fugl via avføring
Hvis viruset skal være en epidemi-trussel, må det begynne å smitte oss på slimhinner i øvre luftveier.
– Det går an å presse viruset til å bevege seg den veien i forsøk. Men vi har i veldig liten grad sett at det skjer i naturen, sier Hungnes.
Smitten blant melkekyr åpner imidlertid for et scenario der viruset får trent seg på det.
– I tillegg til at kyr har celler som er mottakelige for fuglevarianten av viruset i juret, har de også mottakelighet for virus som passer til mennesker i det samme vevet.
Et virus med bredere repertoar kan trives enda bedre i juret hos kyr og samtidig få lettere innpass i våre øvre luftveier.
I naturen smitter fugleinfluensavirus først og fremst mellom fugl som lever ved vann og hovedsakelig via avføring. Det setter seg i mage og tarm.
– Det er litt mer blandet når viruset kommer på avveie i andre fugleslag, som på hønsefugl, sier Hungnes.
Da kan det også spres via dråpesmitte og luftveier.
– Dyrehelseproblemet har oppstått når dette viruset går på fugl det ikke hørte hjemme hos. Det er noe som oppstod da mennesker laget en økologisk situasjon med store tette hønseflokker der virusene ble premiert for å utvikle seg mot å bli aggressive hos hønsefugl.
2392146
Kommuneansatte samlet inn døde pelikaner på en strand i Lima i Peru etter utbrudd av fugleinfluensa.
Guadalupe PardoAP / NTB
Fugledød
Smitten blant ville fugler har roet seg litt, men er ikke over.
– Vi har heldigvis hatt ganske lite i Norge i år i forhold til på samme tid i fjor. Da hadde vi forferdelige utbrudd hos sjøfugl, særlig blant krykkjer i Øst-Finnmark, sier Hungnes.
– Fjoråret var et skrekkelig år også i Amerika, da disse virusene krøp til Sør-Amerika. Det gikk med mange sjøpattedyr i tillegg til fugl.
Minst en halv million fugl og 50.000 sel og sjøløver døde i Sør-Amerika, ifølge Reuters.
– Det var veldig få tilfeller av smitte til mennesker i den forbindelse. Men det var en økologisk katastrofe. Frykten er at dette skal gå ut over virkelig sårbare bestander, for eksempel i Antarktis, sier Hungnes.
En rekke andre dyreslag enn fugl har blitt sporadisk syke av viruset. Rovdyr spiser syke og døde fugler og kan bli smittet. Rev, hund, bjørn og oter, er blant dyr som har fått fugleinfluensa. I 2022 og 2023 var det et utbrudd blant pelsdyr i Spania og Finland.
Hvor farlig er viruset?
Hos mennesker har halvparten med bekreftet smitte av H5N1-fugleinfluensa siden 2003 dødd.
– Vi er ikke sikre på om det i bakgrunnen finnes mange tilfeller som har vært milde og som ikke har blitt oppdaget, sier Hungnes.
– Der man har undersøkt, er det ikke påvist mange flere som har vært smittet
Hvor farlig blir fugleinfluensa om viruset begynner å smitte effektivt blant folk?
Det er veldig vanskelig å svare på, sier Hungnes.
– Det er en sammenheng mellom hvilket vev viruset smitter, og hvilken sykdom det gir.
– Hvis viruset skulle flyttet fokuset fra å smitte dypt i lungene til å smitte først og fremst i øvre luftveier, ville man vente at viruset blir mindre sykdomsfremkallende.
Hvis viruset derimot sier «ja takk begge deler», får man et større problem, sier Hungnes.
– Det er uklart om viruset vil gi mildere sykdom om det blir mer smittsomt. Man kan håpe at en tilpasning til mennesker vil gi et mindre aggressivt virus.
Foreløpig ser det ikke ut til at viruset i kyr er noe snillere enn før.
Halvparten av kattene ved en gård i Texas døde etter å ha drukket virusholdig rå melk. Viruset angrep lunger, hjerne, hjerte og øyne. Noen ble blinde, ifølge Ars Technica.
– Katter på gårder som drakk upasteurisert melk ble akkurat like syke som katter og rev som er smittet andre steder, sier Hungnes.
Har gjort forberedelser i lang tid
Er Norge og verden forberedt på en eventuell ny influensapandemi?
– Influensapandemi-beredskap har det vært jobbet med i flere generasjoner, sier Hungnes.
– Fugleinfluensavirusene som pandemitrussel har vi jobbet med siden 1997.
Arbeidet fortsetter, nå med nye erfaringer fra covid-pandemien.
Hva med vaksine? Må det lages en ny, eller kan vi ta utgangspunkt i de vanlige vaksinene for sesonginfluensa?
Her jobber det på begge fronter, sier Hungnes.
– Det arbeides med å utvikle influensavaksiner som virker bredere mot alle slags influensavirus.
Men det er ennå langt fram til en slik universell influensavaksine.
Videre er planene klare for å stille om produksjonen av sensong-influensavaksinen til et bestemt utbruddsvirus. Det ble gjort i 2009 da vi hadde svineinfluensapandemien, sier Hungnes.
– Mange land, inkludert Norge, har anskaffelsesstrategier for slike vaksiner. Men det tar noen måneder å få dem, og slike pandemier kan utvikle seg veldig fort.
Da vil vi kanskje måtte bruke lignende tiltak som under covid for å flate ut smittekurven til vaksinen er klar. Tiltakene vil blant annet avhenge av hvor alvorlig sykdom viruset gir.
Influensa forsvant nærmest i to år da samfunnet stengte ned under covid-pandemien.
– Samtidig hadde det høye kostnader for samfunnet og den enkelte å gjøre disse tiltakene. Man vil tenke seg godt om før de settes i gang igjen.
Tone Haldorsen, ABC Nyheters sex- og samlivsterapeut.
Privat
Som du selv sier, er det helt normalt å miste sexlysten etter å ha fått barn. Du skriver ikke noe om hvor lenge siden det er hun fødte, så er det mer enn to år siden barnet ble født? Og har dere flere barn? Hvordan har hun det fysisk og psykisk etter fødsel? Jobber hun ute av hjemmet eller er hun hjemmearbeidende? Hvordan er parforholdet deres totalt sett? Hvordan fordeler dere det første, andre og tredje skiftet hos dere? Hvordan var sexlivet deres før barn? Hvilket forhold har hun egentlig til egen kropp og seksualitet? Hva er ditt forhold til deg selv? Dette er spørsmål jeg stiller i en kartleggingssamtale, og ville gjort det enklere å gi et konkret svar.
La meg først gi en forklaring på hva som skjer etter fødsel, så dere som leser dette med barn under to år kan få informasjon om dette.
Det tar nemlig fra 6 måneder til 2 år for en kvinne å få tilbake sexlysten etter fødsel. Grunnene til det er mange, og om man ammer eller ikke ammer har ofte lite å si, sånn sett. Det er veldig individuelt. Amming utløser hormoner og neurotransmittere som gjør at kvinnen ikke skal få lyst på sex, fordi biologien ønsker ikke at et nytt svangerskap og en ny baby skal minske overlevelsessjansene for den babyen som allerede er der. For å unngå en ny baby, mister kvinnen lysten på sex til den eksisterende babyen er robust nok til å overleve konkurransen fra et søsken. Naturens veier er veldig spennende!
En annen faktor med baby og småbarn, er søvnmangel. Søvn er viktig for å opprettholde sexlyst, og ved amming er det vanskelig for far å ta sin del av nattevåkene, men det er absolutt anbefalt å dele på ansvaret der man kan.
En tredje faktor er energitap. Å amme er en fulltidsjobb, og er enormt energikrevende for kroppen, både fysisk og psykisk. I ammeperioden kan det derfor for mange kvinner være lite energi igjen til sex. I tillegg er det veldig energikrevende å holde på med barn i alle aldre, men særlig mellom 0-6 år, der barna ikke greier seg selv, og trenger mye hjelp og aktivering.
En fjerde faktor er at kvinnen ofte får nærhetsbehovet sitt dekket av baby og småbarn, fordi barnet er klistret på mor store deler av dagen. I mange familier fortsetter barna å være mors hovedansvar og ikke fars, og dermed får mor dekket nærhetsbehovet i mange år fremover. Den lille tiden av døgnet hun da ikke har barn på seg, vil hun gjerne være i fred.
En femte faktor er at mange kvinner er mer mentalt utslitt etter hun ble mamma, fordi det tredje skiftet fortsatt ofte faller på kvinnen i hjemmet. Hun vil derfor ikke ha så mye energi til overs for samboer og sex.
En sjette faktor er at mange menn oppleves litt hjelpesløse av kvinnen, nettopp fordi hun er den som må be om ting som skal gjøres, sørge for at ting blir gjort og sørge for at hus og hjem går rundt, i tillegg til å ha en jobb. Mannen blir da i noen tilfeller sett på som ett av barna, og fra naturens side er vi programmert til å miste tenningen mot mennesker vi føler foreldreomsorg for, for å unngå incest.
En syvende faktor er at kvinnekroppen har vært gjennom en enorm belastning ved svangerskap, fødsel og barsel, og trenger tid på å leges. Mange blir veldig usikker på egen kropp i etterkant, og kan også miste sexlysten fordi vagina og bryster som før var for nytelse, nå har blitt en fødekanal og matstasjon. Det er vanskelig å føle seg sexy når det man før forbant med sex nå forbindes med barnet. Alle disse faktorene er hentet ut fra forskning, undersøkelser og klientsamtaler.
Jeg har ikke snakket med hverken deg eller kjæresten din, så det er veldig vanskelig å si hva som skal til for at akkurat dere får et aktivt sexliv igjen. Det er individuelle grunner til å miste sexlysten, og det er individuelle verktøy som skal til for å skape seksuell kontakt til seg selv og partneren igjen. Om jeg skal gi helt generelle råd, bør du og din kjære snakke sammen om hva som skal til, og hvilke forventninger dere har til parforholdet, sexlivet, foreldrerollen og samboerskapet fremover. God kommunikasjon er en start. Dere bør begge bli kjent med dere selv på nytt, men særlig hun bør finne tilbake til seg selv seksuelt, og bli kjent med den hun er i dag.
Seksualiteten vår endres hele tiden, og spesielt etter å ha blitt foreldre. Det gjelder alle kjønn. Så dere bør bli kjent med dere som par på nytt sammen. Gå på stevnemøter, bruk kvalitetstid sammen som kjærester, finn ut hvordan dere kan avlaste hverandre, skap rom for egentid og le sammen. Finn tilbake til hverandre som kjærester.
Det er også viktig å huske at sex ikke er penetrasjon. Sex er så mye mer, og det er viktig å variere. Rutiner kan fort bli kjedelig, særlig om sexen ikke fungerer like bra for begge parter, og det som fungerte før fungerer kanskje ikke nå lenger. Snakk om hva dere har behov for, hva dere liker, hva dere savner og hva dere skulle ønske dere kunne prøve.
Jeg vil anbefale henne til å ta en tur til sexolog for å finne tilbake til seg selv seksuelt om hun har behov for det, og jeg kan absolutt anbefale dere til å komme i parterapi sammen, så dere kan finne en felles vei i alt det nye dere opplever.
