I store befolkningsstudier har det dukket opp et merkelig mønster: Folk som drikker litt til moderat ser ut til å leve lengre og ha bedre helse enn de som ikke drikker i det hele tatt.
Betyr det at litt alkohol er bra for helsa?
Fenomenet vises i en såkalt J-formet kurve. Risikoen for sykdom og død ser ut til å starte noe høyere hos personer som er avholds, synker til et bunnpunkt hos de som drikker litt, og stiger oppover blant de som drikker mye.
I en ny studie har forskere forsøkt å finne ut hva dette kommer av.
Gikk gjennom mange studier
Forskerne så på over 100 studier som samlet inn data om alkoholforbruk og død.
Til sammen inkluderte studiene nesten 5 millioner deltakere og rundt 400.000 dødsfall.
Når forskerne så på drikkemønster og risiko for tidlig død i alle studiene samlet, kom gruppen som drakk litt best ut. Det er i tråd med det som er observert tidligere.
Gruppen som drakk litt hadde 14 prosent mindre risiko for å dø i løpet av studienes oppfølgingstid.
Lavt inntak var definert som fra en enhet i uka til to om dagen (1,3 gram til 24 gram alkohol per dag).
Problemer med studiene
Bildet endret seg når forskerne så nærmere på kvaliteten på studiene.
Et potensielt problem ved denne typen befolkningsstudier er at de som rapporterer at de ikke drikker, kan ha ulike begrunnelser for valget.
Det er mulig at en god del av de som er avholds, har drukket store mengder alkohol tidligere i livet. Det kan også være at de ikke drikker lenger fordi helsa er dårlig.
Forskerne gjorde en undersøkelse der de kun inkluderte studier der deltakerne i starten var nokså unge, under 55 år på starttidspunktet, og der tidligere alkoholbrukere ikke ble regnet med i avholdsgruppen.
Da forsvant den tilsynelatende positive effekten av å drikke litt alkohol.
Ga ulike resultater
I studier som hadde svakheter i designet, kom lavt alkoholinntak best ut.
Svakhetene var blant annet at man kun så på eldre grupper, avholdsgruppen var kanskje blandet med personer som drakk nå og da og tidligere alkoholbrukere, og det var brukt unøyaktige mål på mengde alkohol.
I seks studier som ble vurdert til å ha god kvalitet, var det tilnærmet lik dødelighet mellom avholdsfolk og de som drakk litt. Deretter steg dødeligheten.
Forskerne påpeker imidlertid at kategoriene de har brukt i studien for alkoholinntak var for vide til å definere akkurat når alkohol begynner å føre til økt risiko for død.
Mye forskning på helse og alkohol har vært preget av at man sammenligner på skjevt grunnlag, mener forskerne.
2393132
– Vi kan ikke begrunne at vi drikker med helsegevinst, sier rusmiddelforsker Jørgen G. Bramness.
Privat
– Det store flertallet av tidligere studier sammenligner de som drikker med en stadig mer usunn gruppe mennesker som for tiden avstår fra alkohol eller drikker svært lite. Vi vet at folk stopper eller reduserer alkoholinntaket når de blir dårlige og mer skrøpelige med alderen, sier Tim Stockwell til The Guardian.
Han ledet studien og er forsker ved Canadian Institute for Substance Use Research ved University of Victoria.
Ideen om at lavt alkoholinntak kan forlenge livet, «har påvirket nasjonale retningslinjer for alkohol, estimater av sykdomsbyrden fra alkohol og vært en hindring for effektiv politikkutforming for alkohol og folkehelse», mener Stockwell.
– Et stridens eple
Jørgen G. Bramness er rusmiddelforsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Han har sett på den nye studien.
Bramness sier at diskusjonen om hvorvidt litt alkohol kan være bra har gått frem og tilbake.
– Dette er et område som har vært gjennomforsket over mange år, og som har vært et stridens eple.
– For en del år siden fant forskere ut at de som drakk litt hadde bedre helse enn de som ikke drakk. Striden har gått fram og tilbake om det er slik at det er sunt å drikke litt, eller om de som drikker litt er sunnere fra før.
Ikke overrasket
Bramness synes den nye studien fremstår som solid og troverdig.
– Det er en metaanalyse av over 100 longitudinelle undersøkelser. Forskerne har gjennomgått de ulike estimatene, men har også gjort en kvaliteskontroll av studiene.
– De ser at hvis man legger inn ulike kvalitetsmål med hensyn til hvordan man har modellert, kontrollert, og målt alkoholbruk, er det forskjell på hva studiene kommer frem til.
– Hvis du klarer å kontrollere for det faktum at noen lar være å drikke fordi de er syke, så forsvinner den positive effekten av litt inntak av alkohol.
Som rusmiddelforsker er Bramness ikke overrasket over konklusjonen.
– Det styrker teorien som sier at den J-formede kurven er kunstig fordi en har inkludert folk som avstår fra å drikke fordi de er syke. De er ikke syke fordi de lar være å drikke.
– Ikke drikk for helsens skyld
Den nye studien støtter at skadene ved alkohol starter ved null, sier Bramness. Det er også lagt til grunn i de nye nordiske kostholdsrådene.
– Hvis du skal drikke, kan du ikke gjøre det for helsens skyld. Dette er noe som har hatt implikasjoner for de nordiske kostholdsrådene, sier Bramness.
Samtidig understreker han at skadene ikke er store ved et lite inntak.
– Det er ikke slik at du utsetter deg for dødsrisiko med en gang du tar ett glass. Det er en svak effekt i begynnelsen. Men det er en kurve som starter ved null og går oppover.
Betyr det at man ikke skal drikke i det hele tatt? Det må folk velge selv, sier Bramness.
– Du er villig til å ta helserisiko ved en rekke av livets områder. Man kjører bil, man går i skogen hvor det hoggorm, man tar et bad selv om man kan drukne. Det er mye vi gjør som kan gi helseskade, men vi er villige til å ta risikoen for den er så liten.
– Vi kan si at vi drikker fordi vi synes det er bra og er villige til å ta den lille risikoen som lavt til moderat inntak gir. Men vi kan ikke begrunne det med helsegevinst.
Når det gjelder kreft viser forskningen at alkohol øker risikoen for kreft i munn, svelg, magesekk, tarm, lever og bryst.
Det har vært mange hypoteser for hvordan alkohol kan beskytte mot hjerte- og karsykdom, sier Bramness.
– Denne nye studien er ikke en fasit på den måten at vi nå kan stoppe diskusjonen. Vi kommer nok til å stå igjen med en liten debatt på kardiovaskulær-siden.
Imidlertid er tanken om at den J-formede kurven skyldes at man har sammenlignet på skjevt grunnlag, styrket med den nye studien, sier Jørgen G. Bramness.
Sommer-OL i Paris er i gang, og byen er fullt til randen med idrettsutøvere, trenerteam og tilskuere.
«Kjærlighetens by» er allerede populær blant romantikere, men det kan se ut som idretten også bidrar til at flere nå søker lykken i byen.
I en pressemelding fra Tinder kommer det frem at de ser en økning på nesten 20 prosent sveipeaktivitet i Frankrike siden begynnelsen av juli.
Ifølge pressemeldingen har også jobbeskrivelser som «olympier» og «idrettsutøver» økt med henholdsvis 52 og 43 prosent på Tinder i Paris. Det finnes med andre ord flere tindrere blant årets utøvere.
På samme tid har de også sett en økning på 103 prosent i aktivitet på Tinders «Passport Mode» til viktige turiststeder i Paris. Dette er en funksjon som lar brukeren plassere seg selv andre steder i verden, og sveipe på brukere som befinner seg der.
Det gjøres ved at brukerne søker etter by eller slipper en pin på et kart. Det vil stå i profilen til brukeren om de bruker «Passport Mode».
Funksjonen brukes i gjennomsnitt 145.000 ganger om dagen, og Tinder-brukere har virtuelt reist nesten 100 milliarder kilometer det siste året, skriver Tinder i pressemeldingen.
Tinder ser økt bruk av «Passport Mode»-funksjonen i ferieperiodene juni til august og desember til januar.
Tjenesten er kun tilgjengelig for brukere som har et av Tinders abonnement.
Et medikament som kan forlenge kvinners fertilitet med fem år er trygg å bruke for unge, friske personer, viser de helt tidlige funnene av en ny studie.
Sirolimus, som også kalles rapamycin, er et immundempende legemiddel som først ble utviklet for å hindre avstøtning av transplanterte organer.
Den nye studien «Validating Benefits of Rampsmycin for Reproductive Aging Treatment» (Vibrant) undersøker hvordan medisinen kan begrense aldring av reproduktive organer, og hvordan dette kan utsette overgangsalder og forlenge kvinners fertilitet.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at norske kvinner føder sitt første barn senere og senere. I 2013 var gjennomsnittsalderen 28,6 år. I 2022 hadde alderen økt til 30,2, og så til ytterligere 30,3 i fjor.
Nå har studien 34 deltakere, som varierer i alder opp til 35 år. Planen er at mer enn 1000 kvinner skal delta etter hvert.
Yousin Suh er professor i genetikk, med fokus på fertilitet og reproduksjon ved Columbia University i USA. Sammen med professor i kvinnehelse Zev Williams leder Suh Vibrant-studien. Hun sier det er realistisk å håpe at medikamentet kan minske aldring av eggstokkene med 20 prosent.
– Resultatene av denne studien – den første i menneskehetenes historie, er veldig, veldig spennende. Resultatene betyr at personer med aldersrelaterte fertilitetsproblemer nå har håp som de ikke hadde før, sier Suh til The Guardian.
Kvinnene i studien får 5 mg rapamycin i uken i tre måneder. Det er lite sammenlignet med de 13 mg transplantasjonspasienter får daglig.
Mengden som gis er viktig. En for stor dose kan stoppe eggløsning. Suh trekker frem at de deltagende kvinnene har hatt normal menstruasjon gjennom studien, som hun mener betyr at dosen som gis kan være riktig mengde.
Eggstokkene frigjør egg kontinuerlig, rundt 50 i måneden totalt. Studien viser at en liten dose rapamycin gjør at kun omkring 15 egg slippes i måneden.
Suh sier Vibrant-studien vil koste mer enn en million dollar. Medisinen i seg selv er relativt billig, og allerede brukt av mange.
– De egenskapene ved medikamentet som gjør det så lovende og gir det et så stort potensial for å ha en effektiv og stor innvirkning på kvinner, er ironisk nok de samme faktorene som gjør det vanskelig å finansiere studien. Det er derfor dette ikke har blitt gjort før. Det er en kostbar studie, og mange kvinner vil ha nytte av den, men det finnes ingen motivasjon for legemiddelselskapene til å investere, fordi det ikke er noen mulighet for å tjene penger på et legemiddel som ikke er patentert, sier Williams til The Guardian.
Forskerne har stor tro på medikamentets fremtid som hjelpemiddel for kvinner som har aldersrelaterte fertilitetsproblemer. Vibrant-studien skal fortsette i to år, før den etterfølges av en større studie som skal avklare hvorvidt medikamentet kan bli en del av fertilitetsbehandling.
Isbading og kalde dusjer blir mer og mer populært. Men hvor bra er det for deg?
Flere uttaler seg om at isbading skal hjelpe på hjertet, musklene, stress og mer, skriver CNN.
Men stemmer alt dette?
– Forskningen er veldig, veldig tynn når det gjelder kalde dusjer i seg selv, sier Dr. Corey Simon til CNN. Han er førsteamanuensis ved avdelingen for ortopedisk kirurgi ved Duke University og seniorstipendiat ved Duke Aging Center.
Men eksperter har ideer for hvorfor kalde dusjer kan fungere, skriver CNN.
Se video: Så varmt at statuen smelter
Kan hjelpe på stress
Corey Simon tror de fleste fordelene med kalde dusjer kommer fra den psykologiske prosessen med å tilpasse seg og overvinne en stressfaktor. I dette tilfellet er stressfaktoren kaldt vann.
Ifølge en studie fra 2022 fant forskere ut at deltakere som dusjet med en vanntemperatur på rundt 10 til 14 grader i opptil ett minutt daglig i to uker, rapporterte lavere stressnivåer enn kontrollgruppen som dusjet i vanlige temperaturer.
Ifølge en treningsfysiolog i USA, Rachelle Reed, kan kalde dusjer også forbedre humør og energi eller mental årvåkenhet.
Under slike kalde dusjer eller isbading kan temperatursjokket stresse det kardiovaskulære systemet, øke blodtrykket, hjertefrekvensen og pustefrekvensen, skriver CNN.
Eksperter anbefaler likevel at personer med kardiovaskulære problemer, sirkulasjonsproblemer, nervesykdommer eller diabetes burde snakke med lege før de utsetter seg for slik kulde.
En studie fra Nederland fra 2016 kom frem til at personer som brukte 30 til 90 sekunder under kaldt vann opplevde en reduksjon på 29 prosent i fravær fra jobb på grunn av sykdom.
Simon er fortsatt ikke sikker på at dette beviser at kalde dusjer eller isbading forsterker immunforsvaret. Han sier at nyere forskning har begynt å antyde at det å redusere den inflammatoriske responsen på midlertidig sykdom kan forlenge eller forhindre restitusjon.
Men hvis det frister med en kald dusj eller et isbad, så anbefaler forskerne at du starter i det små.
Femten til 30 sekunder med kuldeeksponering er bra å begynne med. Å gå raskt fra varmt til kaldt vann kan være for sjokkerende, så lett fra lunkent vann til kaldt, er det beste mener Simon.
– Vær oppmerksom på kroppens tilbakemeldinger og eventuelle signaler om at du bør fjerne deg selv fra kulden, sier Rachelle Reed.
CNN understreker at Simon og Reed ikke trygt kan si at å ta en kald dusj eller isbade er en sikker måte å forbedre den generelle helsen på, men de tror at i en stressende hverdag kan praksisen være et godt for deg, hvis du i tillegg har en hverdag som allerede støttes av det grunnleggende: kosthold, hydrering, fysisk aktivitet og søvn.
Det sikreste funnet av gamle ord på kjønnsorgan er for det kvinnelige.
På en pinne funnet på bryggen i Bergen står det: Jón silkifuð á mik en Guþormr fuðsleikir reist mik en Jón fuðkula ræðr mik.
Det er fuð som er interessant her. Oversatt til moderne norsk står det risset inn på pinnen:
Jon silkefitte eier meg, og Guttorm fitteslikker risset meg, og Jon fittekule tyder meg.
Nå tror du kanskje at en kvinne med tre elskere har skrevet ned sine erfaringer, men slik er det ikke.
Runer forteller om fortiden
Krister Vasshus forsker på språkhistorie og holder på med en doktorgrad om stedsnavn. Runeinnskriftene er en av mange kilder han bruker når han studerer vår språkfortid.
– Fuð betyr fitte, forklarer han.
Ordet dukker opp flere ganger i norrøne kilder. Det vil si fra perioden år 700 til 1350.
På en annen runepinne fra Bergen står det: felleg er fuþ sin bylli.
Rune-forskere tyder denne innskriften litt forskjellig, men en vanlig oversettelse er: «Herlig er fitta, måtte pikken skjenke henne.»
Runer ble risset på stein, pinner, bein, vegger og gjenstander. Noen av runene er tydelige, selv etter tusen år. Andre er bare synlige om lyset faller akkurat riktig. Noen av pinnene og steinene er slitte eller brukket.
Noen innskrifter er lette å forstå. Andre er uforståelige, fordi personen som risset inn, ikke var særlig flink med runer eller fordi budskapet skulle være hemmelig, ifølge runeforskere ved NIKU.
I tillegg legger forskere vekt på ulike detaljer ved innskriftene. Det kan føre til forskjeller i tolkningen, ifølge Vasshus.
Andre forskere har nemlig oversatt innskriften over til: Fæl er fitta, måtte pikke tjene henne.
Uansett om den er herlig eller fæl, så er Vasshus sikker på betydningen av fuð.
Utdødde bokstaver
ð og Þ er utdødde bokstaver i norsk, men de er fortsatt i bruk på Island.
De to bokstavene fantes i norrønt, språket som ble brukt i Norge fra cirka år 700 til 1350. Da herjet svartedauden, og mange av de skrivekyndige døde. Etter pesten ble språket modernisert, og ð og Þ forsvant.
ð – som kalles edd – ble erstattet av t og d.
Þ – kalt thorn – er den samme lyden som th i engelske think. Þ ble også til t og d på norsk.
Kilde: Store norske leksikon
Slektninger i andre land
Fuð finnes i ulike varianter, som det norrøne ordet fuðflogi. Det ble brukt om menn som ikke ville gifte seg, og betyr «en som flyr vekk fra fitta.»
– Ordet fuð dukker opp i kildene rundt vikingtid, men det kan være eldgammelt, sier Vasshus.
Ordet fitte har slektninger i andre språk. På tysk heter det fotze, fott og futte, på nederlandsk fotte. På svensk heter det fitta og på dansk fisse.
Når ordet finnes i mange germanske språk, tyder det på at det er gammelt og at det opprinnelig stammer fra samme ord, som er urgermansk *fuþiz. På norrønt ble det til fuð.
Det er noe som gjør at man vet mindre om ord som handler om sex og kjønnsorganer.
Private ord
– Mitt inntrykk er at slike ord var tabubelagt også langt tilbake i tiden. De hørte til bak hjemmets fire vegger, sier Vasshus.
Også kongesagaene er knappe når det gjelder kropp og sex. I tillegg ble mye luket vekk i oversettelsen fra norrønt til norsk.
– I de tidligste utgavene av sagaene utøvde oversetterne en god del sensur. De syntes nok at befolkningen skulle skjermes for de groveste tingene, forteller Vasshus.
Selv synes han det er morsomt å opplyse folk om fordums tiders sex.
2388415
Krister Vasshus forsker på stedsnavn. Det gir ham innsikt i tidlig språkhistorie i de nordiske landene.
Nina KristiansenSkjermdump Teams
Jon, Jon og Guttorm
Innskriften fra runepinnen fra Bergen omtaler altså tre menn: Jón silkifuð, Guþormr fuðsleikir og Jón fuðkula.
– Om du tar bort fitte fra de tre navnene, står vi igjen med Jon Silki, Guttorm Leiki og Jon Kula. Dette er personer vi vet har eksistert, forklarer Vasshus.
Han tror det er en såkalt skjemteinnskrift, altså en harselas med disse tre mennene. Hvem som risset skjemtet, vet han ikke. Men det var flere.
– Vi ser tydelig at pinnen er skrevet av tre personer. Én skriver om Jon Silki, en annen om Guttorm og en tredje om Jon Kula, sier Vasshus.
Men hvem er «meg» i innskriften?
– Jeg tror det er pinnen de skriver på.
Jon Silke eier altså pinnen, Guttorm skriver runene og Jon Fittekula tyder dem.
– Fittekula kan kanskje oversettes til klitoris eller G-punktet, tror Vasshus.
Eldgammel kuse
Et annet ord på det kvinnelige kjønnsorganet er kuse.
Det er det eldste registrerte ordet for kjønnsorgan som fortsatt er i bruk, ifølge Vasshus.
I norrønt fantes både kúsi og kunta.
Det kan bety noe som svulmer. Ordet kúsi er også i slekt med ordet kusma, sykdommen som får ansiktet til å hovne opp. I engelsk er ordet cunt, på tysk kunte. Dette er samme ord som det norrøne kunta.
Så hva med det mannlige kjønnsorganet?
Vinglende sene og pigg
På runepinnen omtalt over er ordet sin risset inn, som den som skulle tjene den herlige eller fæle fitta.
– Sin betyr egentlig sene og har i denne innskriften blitt tolket til å bety penis, sier Vasshus.
2390406
Sopp som vokser i klumper ut fra stammen på døde eller friske trær, kalles kjuke. Ordet har felles opphav med kuk.
Nina KristiansenForskning.no
Varianter av ordet pikk finnes også i mange germanske språk, med samme betydning – at de betyr en pigg. For eksempel har pikk en slektning på engelsk i ordet spike, som betyr tagg eller pigg. På norsk er ordet spiker en slektning.
Et annet ord for penis er vingull. Men her er betydningen usikker.
Ordet ser ut til å komme fra verbet vnigla, altså vingle – noe en penis kan gjøre. Vingull ble brukt om hestekuker, men også om andre kuker, mener Vasshus.
Ordet kuk er ikke funnet i skrift i norrønt, men Vasshus tror det ble brukt. Beviset er et ribbein fra slutten av 1000-tallet som ble funnet i Tyskland.
Risset inn på ribbeinet står det kukr:kuskutu.
På moderne norsk betyr dette «kuk, kyss fitta» ifølge Vasshus.
Dessuten bodde det en Aslakr med kallenavn Kúkr i Båhuslen på 1400-tallet, ifølge NIKU.
Ordet kuk kan være i slekt med kjuke, som er sopp som vokser på trestammer. I samme familie er ordet kjúka, som betyr myk ost. Felles for soppen, osten og kroppsdelen er at de kommer fra et ord som betyr klump eller utvekst. Så har ordet etter hvert fått nye betydninger.
I en ny studie publisert i tidsskriftet JAMA Network Open skriver et internasjonalt forsker-team at det er en sammenheng mellom miljøgifter og depressive symptomer og depresjon.
– Dette er veldig bekymringsfullt, og sammenhengen virker overbevisende, sier professor og miljøgift-forsker Ketil Hylland til forskning.no.
2389018
Professor og forsker Ketil Hylland sier at studien er bekymringsfyll og at sammenhengen virker overbevisende.
Ingrid Schou
62 miljøgifter
I studien brukte forskerne data om 3427 amerikanske deltakere.
Forskerne undersøkte hvordan amerikanerne hadde blitt utsatt for 62 ulike miljøgifter – målt i blod og urin.
Så brukte forskerne spørreskjemaer for å undersøke amerikanernes mentale helse.
Forskerne fant flyktige organiske forbindelser (VOC), arsen, etylenoksid, formaldehyd, metaller og nikotinmetabolitter i amerikanerne.
– Noen er selvpåførte, slik som nikotin, og noe kommer av kosthold og kosmetikk, sier Hylland.
Miljøgiftene kommer inn i kroppen gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden, ifølge FHI.
Det gjøres for lite
Hylland er professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker ved Havforskningsinstituttet.
Han mener at vi bør være klare over at vi utsettes for mange fremmedstoffer også her til lands.
Industri, transport, oppvarming, landbruk og søppelfyllinger skiller ut miljøgifter.
– Vi stoler på at den norske staten vil beskytte oss, sier han.
Hylland sier videre at det gjøres for lite for å hindre at den jevne nordmann utsettes for miljøgifter.
– Det burde vært mer fokus på å få ned vår eksponering for slike stoffer, sier han.
Et enkelt grep
Hylland mener at vi bør ha større fokus på det vi kan gjøre noe med nasjonalt. Han trekker fram en økning av økologisk landbruk.
– Det vil føre til lavere nivåer av sprøytemidler i maten. Vi vet at disse stoffene ikke er bra for hverken oss eller naturen, sier han.
Bruk av sprøytemidler blir regulert, men Hylland mener at det er ikke godt nok.
– Økt støtte til økologisk landbruk er et enkelt grep som kan vedtas i morgen, sier han.
Vurderingen av ulike miljøgifter er basert på en beregning av hvor mye vi kan tåle av ett enkelt stoff.
– Sannheten er at vi utsettes for hundrevis og tusenvis av ulike stoffer, sier han.
Det internasjonale forsknings-teamet bal den nye studien viser til betennelser i blodet og det som kalles oksidativt stress i cellene.
– Oksidering foregår naturlig i alle celler. Giftstoffer kan gjøre så prosessen går fortere. Det kan være skadelig, selv om alle celler har beskyttelsesmekanismer, sier Hylland.
2389669
Kvikksølv finner veien til Norge blant annet via nedbør. – Det ender opp i ferskvannsfisken vår og så på listen over matvarer som bør unngås i store mengder, sier professor og forsker Ketil Hylland.
Aristokrates / Shutterstock / NTB
Verre i USA – ille her
– Amerikanerne er generelt utsatt for flere miljøgifter og mer av hver enn vi er i Norge. De er rett og slett dårligere regulert der, sier han.
Men vi får i oss en god del her i Norge også.
En tidligere studie fra blant annet FHI viser bekymringsfulle mengder av plastmyknere og «evighetskjemikalier» i både blod og urin hos nordmenn og andre europeere.
– Mange tenker nok at det er godt regulert her. Sannheten er at vi er forsøkskaniner for den kjemiske industrien, sier han.
2389666
Nikotin var blant giftstoffene forskerne så nærmere på.
Jon Eeg
En mot alle, alle mot en
– Dette er uansett et globalt problem, sier Hylland.
Det betyr at vi kan regulere disse stoffene så strengt som bare det her i landet, men likevel vil vi få i oss stoffene fra andre steder i verden.
– Når fossilt brensel brennes i andre land, frigis det metaller som kvikksølv, sier han.
Disse frigis til atmosfæren og slippes ned hos oss via nedbør.
– Det ender opp i ferskvannsfisken vår og så på listen over matvarer som bør unngås i store mengder, sier Hylland.
Mangler underliggende faktor
Hylland sier at det er en del faktorer som kan spille inn som ikke ble målt i studien.
– Forskerne testet for eksempel deltakerne for nikotin. Det kan også si noe om andre og underliggende faktorer, sier han.
Han mener det kan ha påvirkning på psyken:
En som røyker og får i seg nikotin, tar seg også kanskje færre joggeturer enn en som ikke røyker. Og trener du, er du mindre utsatt for depresjon.
– Forskerne har gjennomført en stor undersøkelse og det er mange deltakere. Likevel mangler studien å ta hensyn til den sosiale settingen og samfunnet rundt oss. Det kunne de ha forsøkt å få med, sier han.
