Tallene fra de siste årene representerer en økning av slike dødsfall. Død som følge av kronisk misbruk, akutte forgiftninger, følgesykdommer og selvmord er alle medberegnet i statistikken.
Overfor ABC Nyheter gjorde Fremskrittspartiets (Frp) helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud det klart utviklingen bekymrer, og at partiet ønsker å unngå kutt i private behandlingsplasser innen rus, psykiatri og rehabilitering.
– Fritt behandlingsvalg var et bra tibud for folk som slet med rus å komme til behandling raskt. Jeg forventer at disse tallene vekker helseministeren, sa Hoksrud.
Nå har helsedepartmentet svart.
– En mislykket ordning
– Er regjeringen enig med Frp om at en løsning lik fritt behandlingsvalg kan hjelpe mennesker som sliter med rus å komme til behandling raskt?
– Nei. Behandlingstilbudene i spesialisthelsetjenesten må ta utgangspunkt i pasientenes, ikke tjenesteleverandørenes, behov, sier statssekretær i helsedepartmentet, Usman Ahmad Mushtaq (Ap), til ABC Nyheter.
Videre hevder statssekretæren at ventetiden til rusbehandling nå er kortere enn den var under forrige regjering.
– En gjeninnføring av en mislykket ordning vil både motvirke en god utvikling av tjenestetilbudet i sykehusene, og tære på private leverandører med avtale, fortsetter han.
Se video: «Pølsetabbe» under partimøte
Jobber med behandlingsreformen
Han påpeker at regionale helseforetak har et ansvar for å sørge for tilstrekkelig kapasitet slik at pasientenes rett til forsvarlig behandling sikres. Dette løses gjennom tilbud i egne helseforetak og gjennom avtaler med private leverandører.
– Samtidig vet vi at det er en stor gruppe mennesker med alkoholbrukslidelser som ikke får tilbud om helsehjelp. Regjeringen vil jobbe for å nå disse gruppene. Det kommer vi tilbake til i forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet som vi jobber med å ferdigstille, sier Mushtaq.
Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har rundt én av åtte et forhold til alkohol som tilsier at man burde få rådgivning eller oppfølging hvis man følger rettningslinjene til Verdens helseorganisasjon (WHO).
Fredrik VarfjellNTB
– Vi vil fortsette å verne om disse virkemidlene
Mushtaq gjør det klart at tallene fra dødsårsaksregister er en utvikling regjeringen ønsker å få snudd.
– Alkohol og avhengighetsskapende legemidler er en hovedutfordring på rusmiddelfeltet, selv om det ofte er de ulovlige rusmidlene som får mest oppmerksomhet.
Antall registrerte narkotikautløste dødsfall i 2023 var 363.
Mushtaq opplyser at regjeringen har et mål om 20 prosent reduksjon i skadelig alkoholforbruk innen 2030.
– Bevillingsordningen, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene er alkoholpolitiske virkemidler med dokumentert effekt, og vi vil fortsette å verne om disse virkemidlene.
I fjor ble det registrert om lag 38.000 nye krefttilfeller her i Norge, og tre av fire overlever sin kreftsykdom, ifølge Kreftregisteret.
Dette skyldes ifølge Helsedirektoratet både økt fokus på forebygging, tidligere diagnostisering og at helsetjenesten har fått flere og bedre behandlingsformer for de ulike krefttypene.
Melanom i hud, ofte kalt føflekkreft, er den alvorligste formen for hudkreft og den kreftformen som øker mest i Norge. I 2023 fikk omtrent 3.000 personer føflekkreft i Norge, ifølge Kreftregisteret.
– Norge har høy dødelighet av føflekkreft sammenlignet med andre land, og det er derfor behov for økt bevissthet og kunnskap i befolkningen og blant fastleger, om risiko og faresignaler ved føflekkreft, sier divisjonsdirektør Hilde Myhren i Helsedirektoratet.
Kreft i eggstokk, eggleder eller bukhinne, ofte omtalt som eggstokkreft, er den sjette vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Overlevelsen for kvinner som får diagnosen er økende; fem års relativ overlevelse ble i 2023 estimert til 50 prosent på nasjonalt nivå.
Prostata-, bryst-, lunge- og tarmkreft er de fire vanligste kreftformene og utgjorde til sammen 46 prosent av alle krefttilfellene som ble diagnostisert i Norge i 2023.
Se video: Dramatikk under partimøte
Ni av ti overlever
I 2023 var forventet fem års relativ overlevelse for brystkreftpasienter 93 prosent, mens den var 96 prosent for pasienter med prostatakreft.
For tykk- og endetarmskreft var andelen som overlever i fem år eller mer estimert til omtrent 70 prosent.
Overlevelsen for pasienter med lungekreft har nær doblet seg de siste ti årene og var i 2023 estimert til 30 prosent. Årsaken til at så få overlever lungekreft sammenlignet med de andre vanlige kreftformene, er blant annet at lungekreft ofte oppdages for sent i sykdomsforløpet.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) fikk torsdag overlevert 40 forslag fra tannhelseutvalget.
Et samlet utvalg mener Norge bør gå inn for universell tannhelseordning – altså at tannhelse blir del av helsetjenestene på lik linje med annen helsehjelp.
– Det vil gjøre at sykdom og skade i munn og munnhule gir rett til tannhelsetjenester på linje med somatisk sykdom, sa utvalgsleder Evy-Anni Evensen.
Vil koste mellom 4 og 13 milliarder kroner
Hvordan man skal definere hva som er «nødvendig» tannhelsehjelp, må utredes videre, understreket Evensen. Hva det vil koste å rulle ut tannhelsereformen, er vanskelig å tallfeste siden det mangler data om både tannhelse og tannhelsetjenesten her i landet. Men utvalget anslår at prislappen vil ligge et sted mellom 4,2 og 12,7 milliarder kroner.
Folk bør betale en egenandel, slik man gjør i øvrige helsetjenester, slår utvalget fast. Tannhelse kan inngå i frikortordningen – eventuelt kan det opprettes et eget tannhelsefrikort i en overgangsordning.
Utvalget mener videre at barn og unge som har behov for tannregulering, skal få dette gratis, men man må utrede hva som anses som nødvendig. Også her er utvalget usikre på hvor mye det vil koste, men anslaget lyder på mellom 325 og 402 millioner kroner.
I dag er det i hovedsak private tannleger som utfører tannregulering for barn og unge, men det vil utvalget ha slutt på. De vil at ansvaret skal overføres til den offentlige tannhelsetjenesten.
– Utvalget foreslår å overføre ansvaret for tannregulering til barn og unge til den offentlige tannhelsetjenesten, heter det.
Vil se på tannlegeprisene
Det var et samlet utvalg som sto bak 34 av de 40 forslagene som er lagt fram. Overordnet mener utvalget at den offentlige tannhelsetjenesten bør styrkes, men det var uenighet om hvordan det skal organiseres.
En del av utvalget ønsker en modell der tannhelse inngår helsetilbudet på samme måte som annen helsehjelp. Spesialisthelse legge under helseregionene, mens kommunene tar ansvaret for primærhelsehjelpen. Andre i utvalget ønsket seg egne tannhelseregioner, mens den siste tredelen ville videreføre at fylkene har ansvar for det offentlige tannhelsetilbudet.
Utvalget mener vi også må vite mer om prisnivået slik at man kan redusere kostnadene innen tannhelse. De foreslår en regulering av offentlig finansierte tannhelsetjenester, samt å videreutvikle og gjenåpne prisportalen.
SV og Rødt på fullstendig tannhelsereform
SV jubler over forslagene. Det var i budsjettforhandlingene med regjeringen for to år siden at SV fikk gjennomslag for at utvalget skulle settes ned. Partileder Kirsti Bergstø mener grunnlaget nå er lagt for å komme i gang med en fullstendig tannhelsereform.
– Brekker du et bein, tas regninga i fellesskap. Brekker du en tann, står du alene. Vi har norsk helsevesen for resten av kroppen, men amerikanske tilstander i munnen, sier Bergstø.
Også Rødt mener det nå åpner seg en historisk mulighet for en tannhelsereform. Og det haster, kommenterer helsepolitisk talsperson Seher Aydar.
– Dette er ikke tiden for forsiktige tilpasninger. Det er tid for å våge å ha ambisjoner, sier hun.
Helseminister Jan Christian Vestre voktet seg vel for å gi noen mening om forslagene som nå ligger på bordet. Han understreket at han vil lese utvalgsrapporten med stor interesse, og sender den straks ut på en bred og grundig høring.
Tannhelseutvalget la torsdag fram sin utredning til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Et samlet utvalg mener at Norge bør gå inn for en universell tannhelseordning.
– Det vil gjøre at sykdom og skade i munn og munnhule gir rett til tannhelsetjenester på linje med somatisk sykdom, sa utvalgsleder Evy-Anni Evensen.
Hun understreket at det må utredes hva som skal defineres som «nødvendig» tannhelsehjelp. Tannhelse bør inngå i frikortordningen, ifølge forslaget. Det kan opprettes et eget frikort for tannhelse som en overgangsordning.
Utvalget har lagt fram til sammen 40 forslag som gjelder tannhelse. 34 av disse er det et samlet utvalg som står bak.
– Utvalget foreslår at barn og unge som har behov for tannregulering, få dette gratis, fortsatte Evensen.
Et flertall i utvalget ønsker også en prisregulering av offentlig finansierte tannhelsetjenester.
– Det er behov for å styrke kunnskap om prisnivå på tannhelsetjenester og å redusere kostnader, sa Evensen, som la til at et flertall foreslår å videreutvikle og gjenåpne prisportalen.
Når det kommer til covid-19, er bølgen som har vært gjennom sommeren, avtakende. Det har vært åtte covid-19-assosierte dødsfall i uke 38, sammenlignet med 25 i uke 37.
Andelen prøver med påviste infeksjoner med mykoplasma er høy, og økte til 15,2 prosent i uke 38, etter å ha vært på 14,4 prosent i uke 37.
Forekomsten av kikhoste har vært stabilt høy siden mai, ifølge FHI. I september så langt er det meldt 928 tilfeller av kikhoste.
Rhinovirus er det som oftest er årsaken til vanlig forkjølelse. Den siste uken har det vært en økning i luftveisinfeksjoner med dette viruset, som er normalt for årstiden. I uke 38 var 24,3 prosent av prøvene for rhinovirus positive, etter 23,5 prosent i uke 37 og 22,0 prosent i uke 36.
En rapport fra helsemyndighetene i USA viser at om lag 40 prosent av befolkningen har en KMI (Kroppsmasseindeks) på over 30. Tallet i Norge er på rundt 20 prosent, ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI).
Om lag 10 prosent av USAs befolkning har sykelig fedme, altså en KMI på over 40. Til sammenligning betegnes mennesker med KMI mellom 18,5 – 24,9 som normalvektige. Sykelig fedme er den formen for fedme som gir høyest risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes.
Den nye studien viser at overvekt og utdanning har sammenheng, og sjansen for å fedme er større hos de uten høyere utdanning.
Den siste tiden har det kommet flere medikamenter mot fedme på markedet, som Ozempic, Wegovy og Zepbound. Forskerne bak studien uttaler at de ikke har funnet statistisk signifikante forskjeller i overvektsraten fra før medisinene kom på markedet. De sier også at det er for tidlig å se om medikamentene har minsket forekomsten av kronisk sykdom som er linket til overvekt.
