Jeg er en mann som for tiden bare har egen-sex. Hvordan går man fram på lovlig måte for å ha sporadisk sex med en eller flere kvinner? Er det noen i helsevesenet eller andre steder som kan formidle hjelp til dette?
– Hilsen mann, 62 år
Tone-Haldorsen-600×400 (1)
ABC Nyheters sex- og samlivsterapeut Tone Haldorsen.
Privat
Kjære mann 62 år,
Siden du ikke skriver noe om helsesituasjon, må jeg gå ut fra at du er en frisk og oppegående 62-åring uten store helseproblemer, med et sosialt nettverk og at du ikke har en partner nå siden du ønsker å finne noen å ha sex med. Dessverre er det ikke noen i helsevesenet som kan hjelpe deg med å finne noen å ha sex med.
I Danmark er reglene veldig annerledes enn her hjemme, men siden du bor her i Norge er det beste helsevesenet kan gjøre er å dekke seksualhjelpemidler om man har seksuelle dysfunksjoner, nedsatt funksjonsevne eller andre ting som hemmer et fungerende seksualliv. I Danmark har de nedskrevet som menneskerettighet at alle har krav på en sunn og levedyktig seksualitet uansett alder, men i Norge er det foreløpig ingen slike regler for eldre.
Men la meg spørre deg; hva vil sporadisk sex med kvinner gi deg som en fast sexpartner ikke kan? Det beste for å få sporadisk sex er å ha en fast partner du har en god relasjon til, som du kan ha et deilig og utviklende sexliv med.
Det beste alternativet for å møte noen er å oppsøke steder der det er mennesker du kan snakke med, bli kjent med og utvikle en relasjon til den du ønsker å ha sex med. Om tilfeldig sex er noe du er ute etter, kan du jo alltids ta en tur på swingersklubber i for eksempel Norge eller Danmark. Det finnes også datingnettsteder for folk over 40 og 50 år der du kan møte jevnaldrende. Om du finner tilfeldige sexpartnere der, kan jeg ikke svare på.
Om du vil lære mer om seksualitet etter 60+ vil jeg absolutt anbefale å søke opp Uke66, som er skapt av Sex og Politikk. Det er en veldig god informasjonskanal om sex, seksualitet og alt innenfor emnet for alle over 60. Det er viktig å huske at seksualiteten har ingen aldersgrense, men man har heller ikke krav på å ha sex med noen. Så her må du finne ut hva som er din vei for å finne én eller flere å ha sex med. Det kan jo hende at på jakt etter tilfeldig sex så finner du noen som er hyggelig å være sammen med på andre måter i tillegg. Hvem vet?
En gruppe kanadiske forskere har undersøkt 107 studier gjort på forholdet mellom alkoholvaner og dødsrater. De fleste av disse studiene sammenlignet personer som drakk alkohol med de som avsto eller drakk svært lite, men uten å ta hensyn til at flere av de som avsto gjorde det som følge av eksisterende helseproblemer.
Særlig blant gruppen av de som ikke drakk eller drakk svært lite alkohol, hadde en betydelig andel dårlig helse. Effekten blir at gruppen som drikker ser ut til å leve lenger enn de som ikke gjør det, og tidligere studier kobler derfor et moderat alkoholkonsum til god helse.
– Det har vært et propagangakupp fra alkoholindustrien å kunne hevde at moderat bruk av deres produkt forlenger folks liv. Denne oppfatningen har påvirket nasjonale retningslinjer for alkoholbruk, estimater av alkoholens sykdomsbyrde på verdensbasis og har vært en hindring for effektiv politikkutvikling på alkohol og folkehelse, sier forsker Tim Stockwell til The Guardian.
Mange av studiene gruppen har undersøkt viser at dødeligheten var lavest blant de som hadde et moderat alkoholforbruk. Når forskerne sorterte ut de studiene med dårlig kvalitet, og kun sammenlignet studiene som ble vurdert som gode, var resultatet et annet.
I studiene som inkluderte en yngre populasjon også, og ikke kategoriserte personer som tidligere drakk som personer som avsto fra alkohol, tydet ingenting på at de som drakk litt levde lenger enn motparten.
– Alkoholens helsefordeler har blitt overdrevet, mens skaden har blitt undervurdert i de fleste tidligere studier. De aller fleste studier sammenligner personer som drikker alkohol, med en stadig mer usunn gruppe mennesker som i dag avstår fra å drikke eller drikke svært lite. Vi vet at folk slutter å drikke eller kutter ned drikking når de blir sykere og skrøpeligere med alderene, forklarer Stockwell.
Helsedirektorater anbefaler at et daglig alkoholforbruk ikke bør overstige ti gram for kvinner, og 20 gram for menn. På direktoratets nettsider skriver de at én alkoholenhet inneholder omtrent 12 gram alkohol.
Vi vet altså en del om hvilke biologiske effekter de to drikkene har hver for seg. Men mange liker å kombinere alkohol og energidrikker. Så hvordan viker de sammen?
Dette har en gruppe italienske forskere forsøkt å finne ut mer om.
Med og uten energidrikk
Francesca Biggio og kollegaene har gjort eksperimenter på rotter. Slike studier kan ikke si noe sikkert om hva som skjer i mennesker. Men de kan gi viktig innsikt i hvordan stoffer oppfører seg i kroppen til pattedyr.
Forskerne brukte fire grupper av hannrotter. Den ene fikk alkohol tilsvarende et menneske som drikker to enheter. Den andre fikk Red Bull tilsvarende et menneske som drikker to bokser. Den tredje gruppa fikk begge deler, og den siste fikk bare vann.
Drikkene ble sprøytet rett ned i magen i to dager, før en pause på to dager. Dette holdt fram fra rottene var 28 til de var 37 dager gamle – altså typisk i ungdomstida.
Forskerne gjorde flere tester av dyras adferd da de var 40 og 90 dager gamle. De undersøkte også hva som hadde skjedd i hjernen.
Mer aktive
Resultatene viste at rottene som hadde fått energidrikk alene, ble mer aktive etterpå, samtidig som de skåret dårligere på husketester – antagelig fordi de hadde større problemer med å konsentrere seg.
Dette skjedde ikke med gruppa som fikk både alkohol og energidrikk, trolig fordi virkningen av de to motvirket hverandre.
Men kombinasjonen så ikke ut til å ha noen heldig effekt på hjerneutviklingen på sikt.
Mindre fleksible i lengden
Det viste seg at gruppa som drakk både alkohol og energidrikk, først fikk større synaptisk plastisitet. Det er nervecellenes evne til å regulere kontakten med hverandre, noe som igjen er viktig for evnen til å lære og huske.
Men dette så ikke ut til å vare. Da disse rottene var blitt 90 dager, hadde de tvert imot mindre synaptisk plastisitet enn de andre.
Forskerne mener resultatene deres alt i alt antyder at de to drikkene sammen kan gi en annen effekt enn man skulle tro ved å legge sammen virkningen av drikkene én og én.
Kombinasjonen ser ut til å ha en varig virkning på fleksibiliteten i hjernedelen hippocampus, skriver de i en artikkel som nå er publisert i Neuropharmacology.
Vet ikke om mennesker
Det er likevel viktig å huske at resultater fra rotter ikke nødvendigvis kan overføres til mennesker.
I denne studien ble det dessuten bare brukt hannrotter. Hormoner kan ha stor innvirkning på mange prosesser i kroppen. Det er altså ikke sikkert at hunnrotter – eller for den saks skyld jenter – reagerer likedan på kombinasjonen av alkohol og energidrikk.
Dette er hensyn man bør tenke på i videre forskning, skriver forskerne.
Referanse:
Francesca Biggio, m.fl., Mixing energy drinks and alcohol during adolescence impairs brain function: A study of rat hippocampal plasticity, Neuropharmacology, august 2024. Sammendrag.
– Vi har på oppdrag fra Helsedirektoratet beregnet og vurdert i hvilken grad kostrådene, slik de foreligger i høringsutkastet datert 22. mars 2024, vil dekke behov for og anbefalt inntak av næringsstoffer i den voksne befolkningen, sier prosjektleder og klinisk ernæringsfysiolog Bente Mangschou i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) til NTB.
I juni i fjor kom de nye nordiske ernæringsanbefalingene, NNR 2023, med en rekke endringer som skapte kraftige reaksjoner. Blant annet ble det gitt nye mengdeanbefalinger, som at inntak av rødt kjøtt bør være «betydelig lavere» enn 350 gram per uke, av hensyn til miljøet.
VKM har fullført arbeidet med beregninger og vurderinger, materialet er fagfellevurdert og er nå til endelig godkjenning hos faggruppen for ernæring i VKM. Resultatene og svarene blir lagt ut i en rapport 15. august, samtidig med at nye nasjonale kostråd presenteres.
Får kroppen det den trenger om du følger kostrådene?
I arbeidet med nye kostråd har Helsedirektoratet (Hdir) hele tiden understreket at det er hensynet til kroppens helse som er viktigst.
– Det er svært viktig at nye kostråd dekker behovet og anbefalingene for næringsstoffer. Rapporten fra VKM blir derfor en nyttig og viktig del av kunnskapsgrunnlaget for de endelige kostrådene, sier fungerende avdelingsdirektør i avdeling folkesykdommer Ole Berg i Hdir.
Kan hende vil rapporten fra VKM bekrefte at kostrådsforslagene dekker behovene våre, eller kanskje er det gjort funn som tilsier at kostrådene bør justeres.
– Vi vil uansett referere til rapporten når vi legger fram kostrådene, sier Berg.
Utkastet til reviderte nasjonale kostråd ble presentert i mars. Kostrådene har som primært formål å bedre befolkningens helse og å redusere risiko for å utvikle sykdom.
Det er for øvrig mange hensyn å ta utover kroppens behov. Rådene skal være forståelige, de skal tilpasses norske forhold, og de må være mulige å etterleve for ulike grupper i befolkningen. Ikke uventet kom det mange meninger fra næringsliv og helseinstitusjoner.
Utkastet har vært på høring, og det kom inn 235 innspill, tilbakemeldinger og forbedringsforslag. Blant disse var 105 fra ulike privatpersoner. En arbeidsgruppe i Hdir har gått gjennom alle innspill og vurdert dem.
Hovedgrepet i forslagene til nye nasjonale kostråd er at dagens tolv råd er redusert til seks råd, noe svært mange er fornøyd med.
Kostholdets klima- og miljømessige påvirkning blir også omtalt.
Medikamentet Sunlenca er produsert av den amerikanske legemiddelprodusenten Gilead og er godkjent i flere land rundt om i verden som en behandling av hiv/aids. Nå viser en ny studie at medisinen, som gis i sprøyteform, også er effektiv for å forebygge smitte.
– Dette er omtrent det nærmeste vi kan komme en hiv-vaksine, sa deltaker Andrew Hill ved aids-konferansen i München denne uken.
I en ny studie var Sunlenca-sprøyten 100 prosent effektiv i å forhindre hivsmitte blant kvinnene som fikk to doser i året. I testgruppene som benyttet forebyggende piller, var det derimot rundt to prosent som ble smittet med hiv.
5000 unge jenter og kvinner i Sør-Afrika og Uganda deltok i studien. En rapport fra FNs aidsorganisasjon (UNAIDS) publisert denne uken viser at forekomsten av hiv blant unge jenter og kvinner fortsatt er høy i deler av Afrika.
I dag koster legemiddelet rundt 40.000 dollar i året, tilsvarende rundt 450.000 norske kroner etter dagens kurs. I en uttalelse forrige måned sa Gilead at det var for tidlig å si hvor mye Sunlenca vil koste dersom medisinen blir brukt for å forebygge smitte i lavinntektsland. En representant fra Gilead forteller at selskapet allerede er i dialog med generiske produsenter.
Før sprøyten kan brukes for å forebygge smitte, gjenstår det å teste effekten av legemiddelet på menn.
Ufrivillig hoppende bein er ikke noe nytt fenomen. Allerede på 1600-tallet ble symptomene beskrevet i den medisinske faglitteraturen. Noen århundrer seinere fikk tilstanden et navn: rastløse bein-syndromet.
Symptomene oppstår når du sitter eller ligger. Du kjenner verking, banking, kløing eller kravling i beina, som begynner å riste.
Plagene forsvinner om du beveger deg, men kommer tilbake når du er tilbake på stolen eller i senga. Mange med rastløse bein sover dårlig.
Forskere har aldri klart å finne ut hvorfor noen får denne uimotståelige trangen til å bevege beina, men de vet at det skjer i hjernen.
Nå har 70 forskere fra ulike land gått sammen for å finne ut mer om denne nevrologiske lidelsen.
De hentet inn genetisk informasjon fra tre store helsedatabaser. Genene til i 117.000 personer med rastløse bein ble sammenlignet med 1,5 millioner mennesker uten tilstanden.
Dette er den største studien på rastløse bein som noensinne er utført, ifølge Steven Bell, en av forskerne bak studien.
Resultatene er nå publisert i tidsskriftet Nature Genetics.
Forskerne fant 161 gener som er med på å forårsake tilstanden. Tidligere visste man bare om 22 gener knyttet til rastløse bein.
Mange av de genene de fant, er involvert i utviklingen av hjernen. Dette tyder på at syndromet utvikler seg på fosterstadiet, selv om det ikke viser seg før senere i livet, skriver forskerne.
Resultatene bekrefter også at rastløse bein er arvelig. Omtrent halvparten av de som er rammet, har det i familien.
Men ikke alle med genetisk risiko vil få symptomer. Like mange menn som kvinner har risiko-genene, men rastløse bein er dobbelt så vanlig hos kvinner.
Derfor tror forskerne at menstruasjon, graviditet og fødsel kan utløse tilstanden.
Det er også kjent at jernmangel kan gi rastløse bein. Det kan også diabetes, nyresvikt, alkoholmisbruk og enkelte medisiner.
En halv million norske bein rister
Rundt ti prosent av voksne har rastløse bein, ifølge studien. Det stemmer også for Norge, viser en studie fra 2005.
En annen norsk studie viser enda høyere forekomst. Forskere fra Universitetet i Bergen samlet inn informasjon om 1800 sykepleiere. 27 prosent av dem hadde rastløse bein.
De som er mest plaget, kan få medisiner. Det vanligste er medikamenter som påvirker dopaminet i hjernen. Dopamin er mest kjent som lykkehormonet, men det er også viktig for å kontrollere bevegelser.
Problemet er at disse medikamentene kan gjøre folk verre, ifølge den nye studien.
Mange av de nye genene forskerne fant, påvirker et annet stoff i hjernen, nemlig glutamat. Det hjelper til med å sende signaler mellom nerveceller. Problemer med glutamat kan føre til epilepsi.
Forskerne tror derfor at medisiner mot epilepsi kan virke bedre mot rastløse bein enn de som brukes i dag. Dette vil de forske videre på.
Den nye kunnskapen om risiko-genene gjør det mulig å forutsi hvem som får rastløse bein. Forskerne tror at tilstanden kan forhindres hvis den oppdages tidlig.
Én fordel med ristende bein
Men akkurat hvilke tiltak og behandling som skal til for å forhindre og lindre rastløse bein-syndromet vet de ikke ennå. Det vil de undersøke i nye studier.
Selv om rastløse bein kan være plagsomt, har det likevel én fordel, ifølge en amerikansk studie fra 2016.
Om du må sitte stille lenge, som på et fly eller en eksamen, kan beinristingen gi deg bedre blodsirkulasjon og forhindre at beina hovner opp.
