Antistoffer mot covid vil vi ha. Dette er proteiner i kroppen som bekjemper sykdom, det er det vi får i blodet etter å ha tatt en vaksine.
Når det gjelder autoantistoffer, derimot, har kroppens immunforsvar lest situasjonen feil og retter skytset mot seg selv.
At long-covid, i hvert fall noen av symptomene, kanskje skyldes slike antistoffer som reagerer «feil», er en av de ledende teoriene.
Long-covid består av en rekke symptomer og oppstår hos 10 til 20 prosent av dem som får en covid-infeksjon. Symptomene må vare i over tre måneder i de fleste definisjonene av sykdommen.
Forskere har funnet autoantistoffer i blodet til long-covid-pasienter i lang tid etter opprinnelig covid-infeksjon. Spørsmålet er om de forårsaker long-covid eller om de kommer som følge av long-covid.
I to nye musestudier mener forskerne å ta et skritt på veien mot å kunne bekrefte at det er en årsakssammenheng. Forskerne håper at det vil bane vei for nye behandlinger.
Begge studiene er foreløpig bare publisert som preprints – andre forskere har altså ikke finlest og godkjent dem. For virkelig å kunne konkludere om årsak, vil de dessuten måtte gjentas i større skala.
Men de har nok noe for seg, mener Rebecca Cox, professor ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.
I sine egne studier har også Cox funnet et forhøyet immunforsvar hos pasienter med long-covid, sammenlignet med folk som ble helt friske etter en covid-infeksjon.
– Forsøkene må selvfølgelig gjentas, men jeg tror at en form for autoimmun respons, der kroppen angriper seg selv, kan føre til noen av symptomene i long-covid, sier Cox.
Tre ulike responser i blodet
I den ene studien fra Nederland har forskerne isolert antistoffer fra blodet til 34 personer. Disse hadde utviklet long-covid etter mild covid-infeksjon i løpet av de første to årene av pandemien og hadde hatt symptomer i minst tre måneder. De fleste av dem opplevde utmattelse og kroniske smerter og hadde måttet sykmelde seg på grunn av dette.
Forskerne delte inn blodet fra long-covid-pasientene i tre grupper.
Den første hadde markører for nevroinflammasjon, altså der hjernens immunsystem er trigget og fører til symptomer som hjernetåke, utmattelse, dårlig hukommelse og økt følsomhet for smerte.
Den andre gruppa var karakterisert av interferoner – proteiner som kroppen produserer ved virusinfeksjoner for å varsle naboceller om at det er infeksjon på gang.
Den tredje gruppa hadde høye nivåer av muskelrelaterte proteiner i blodet.
Musene fikk injisert blod fra en av de tre gruppene.
En kontrollgruppe fikk antistoffer fra folk som hadde blitt helt friske etter covid-infeksjon.
Mer smerte, mindre energi
Musene som fikk blod fra de to første gruppene, med markører for nevroinflammasjon og interferoner, viste økt følsomhet for smerte. Særlig musene som fikk blodet med inteferoner, var sensitive for smerte.
Musene som fikk blod fra den tredje gruppe, med muskelrelaterte proteiner, sleit med å bevege seg. Etter å ha gått i en halvtime, hadde musene med disse antistoffene gått 40 prosent kortere i snitt enn musene i kontrollgruppen.
Disse musene var derimot ikke mer sensitive for smerte.
– Dette antyder at antistoffer fra folk med long-covid kan utløse en rekke ulike symptomer hos mus, sier Niels Eijkelkamp til Nature.
Han er immunolog ved University Medical Center Utrecht i Nederland og en av forskerne bak studien.
Forskerne vet ikke akkurat hvordan autoantistoffene eventuelt forårsaker denne effekten. De vet heller ikke om autoantistoffene bare fører til disse symptomene eller om andre symptomer oppstår, men er vanskelige å oppdage i mus.
I en annen studie, fra Yale University i USA, deltok 55 long-covid-pasienter som hovedsakelig hadde nevrologiske symptomer. De fleste opplevde hjernetåke, hodepine og hukommelsestap. Over halvparten var også svimle og hadde problemer med å sove.
Også her fikk mus blod fra long-covid-pasientene. Deretter gjennomgikk de en rekke standardtester.
Et tydelig funn også her var at musene reagerte mer på smerte. De fikk også dårligere balanse og koordinasjon og ble svakere i musklene. Dette passer med symptomene til long-covid-pasientene, ifølge forskerne.
De advarer mot å bruke blod fra folk med long-covid i behandling – altså at folk med long-covid ikke bør gi blod – fordi det kan utsette dem som mottar blodet, for sykdomsrisiko.
I artikkelen i Science som omtaler de to studiene, påpeker Avindra Nath, direktør for U.S. National Institute of Neurological Disorders and Stroke, at det er stor variasjon i autoantistoffene som forskerne finner hos pasienter med long-covid.
For å slå fast at det faktisk er autoantistoffer som skaper noen av symptomene på long-covid, må forskerne klare å vise at visse autoantistoffer forårsaker visse symptomer ved å binde seg til spesifikke steder i kroppen, sier Nath.
Ifølge Science driver Nath en klinisk studie der long-covid-pasienter behandles med antistoffet immunoglobulin for å endre immunforsvaret, blant annet ved å nøytralisere autoantistoffer.
Forskerne bak de to preprintene mener det er viktig å se på om fjerning av autoantistoffer gjør at symptomene forsvinner. De nederlandske forskerne vurderer å gjøre en klinisk studie der de fjerner autoantistoffer fra blodet til folk med long-covid, skriver Science.
rebecca cox
Virusekspert ved Haukeland universitetssykehus Rebecca Cox har forsket på coronaviruset siden pandemiutbruddet i 2020.
Kim E. AndreassenUiB
Lite penger til long-covid
Professor Rebecca Cox fra Haukeland universitetssykeus er skeptisk til at studiene skrives om før de er fagfellevurderte og publisert i skikkelige tidsskrifter.
– Det er 2024, vi er ikke midt i pandemien lenger. Jeg tenker vi kunne ha ventet. Ofte ser en studie veldig annerledes ut når den blir publisert enn det man først begynte med.
Samtidig er resultatet styrket når to studier nå ser ut til å finne den samme effekten.
Cox påpeker at forskerne i den nederlandske studien har brukt såkalt vanlige mus, i motsetning til mus som er designet for å være mer like oss mennesker. Det kan ha påvirket effekten av antistoffene som kom fra mennesker.
Men hun er glad for at forskere prøver å forstå hva som forårsaker sykdommen.
– Mange er lei av covid, og vi har ikke fått mye finansiering til long-covid-studier i det siste, sier Cox.
– Når man tenker på hvor mange som er påvirket av dette, så er det viktig at vi prøver å forstå mekanismene bak, så vi kan finne bedre behandlinger.
Tror det er genetisk
– Dette er interessante funn, sier Roald Omdal, seniorforsker og professor emeritus ved Stavanger universitetssykehus.
Her leder han en studie med mål om nettopp å finne biologiske årsaker til long-covid.
– Det er fremdeles ingen biomarkører påvist ved long-covid. Vi kan altså fortsatt ikke påvise dette i kroppene til folk, påpeker Omdal.
– For min del er jeg avventende til det hele. Studier som disse må etterprøves ved at andre studier finner samme effekt.
Omdals teori er at long-covid er en form for utmattelse som følger etter virusinfeksjon. Når vi får en covidinfeksjon, blir kroppen syk og bekjemper viruset. Hos dem som får long-covid, så skjønner ikke kroppen at den er frisk, men holder frem med det Omdal kaller sykdomsadferd – slik som utmattelse og hjernetåke.
Feilen tror han sitter i genene hos enkelte av oss. Kroppen skjønner ikke at faren er over, og genene som styrer sykdomsadferd, blir ikke «slått av».
Ingen entydige svar
De to studiene representerer en ny måte å studere long-covid på, ifølge Omdal. De følger i rekken av mange ulike hypoteser om hva som forårsaker long-covid.
– Men ingen har vist en entydig eller felles mekanisme som er ute og går, påpeker professoren.
Roald Omdal
Roald Omdal har forsket på biologiske mekanismer bak fatigue – utmattelse – i over 20 år.
SUS
Noe av grunnen til dette tror Omdal er at en del studier har blitt utført for kort tid etter infeksjon. Ifølge professoren er få studier gjort lang tid etterpå, som for eksempel ett år etter infeksjon.
I den nederlandske studien hadde deltakerne hatt symptomer på long-covid i minst tre måneder, mens de fra USA hadde hatt symptomer i mer enn seks uker.
Omdal spekulerer i om dette er vel tidlig og at det muligens er andre mekanismer som spiller inn.
– Kanskje er immunsystemet i tidlig fase etter covid-infeksjon aktivert på et vis som skaper en stor mengde ulike antistoff, spesifikke og uspesifikke, mens andre mekanismer vil dominere i det lange løp.
Omdal mener problemene med utbredelsen av long-covid er underkommunisert.
– Det er et betydelig antall mennesker som sliter i dag med sin long-covid, som sliter med hjernetåke og utmattelse og som ikke kommer seg tilbake i samfunnet eller i arbeid.
I januar slo en forsker ved Folkehelseinstituttet alarm om økningen i antall sykemeldinger grunnet utmattelse i Norge siden pandemien. Statistiker Richard Aubrey White fant ut at antall legebesøk for utmattelse har økt med over 50 prosent sammenlignet med før pandemien, ifølge NRK.
Les mer
Author: Ida Irene Bergstrøm – forskning.no
Engelske forskere har i en ny studie undersøkt hvordan søvn virker på hjernen. De så på folks søvnmønstre og hvor lenge og godt de sov.
Det har ikke manglet på forskning som slår fast at det er negativt å foretrekke natta. Ifølge flere studier har B-mennesker høyere risiko for en rekke sykdommer. De skal oftere være humørsyke og deprimerte, mindre aktive og effektive.
Den nye studien viser noe helt annet.
Forskerne brukte informasjon fra en stor helsedatabase. De analyserte dataene til 26.000 voksne briter som har testet sine mentale evner. Testene de har tatt, måler blant annet hukommelse, reaksjonstid, evne til problemløsing og intelligens.
Så sjekket forskerne testresultatene opp mot folks døgnrytme, altså når på dagen var de mest våkne og produktive.
A-menneskene gjorde det dårligst på testene av mentale evner og kapasitet.
B-menneskene hadde de skarpeste hjernene, ifølge testene. I gjennomsnitt fikk de 10 prosent høyere poengsum enn A-folket.
De som verken er A eller B, skåret 8,5 prosent høyere enn morgenfuglene.
Forskerne justerte resultatene for helse og livsstil, som alder, kjønn, røyking og alkoholinntak. De kontrollerte også for kroniske sykdommer som hjertesykdom og diabetes.
A-menneskenes lavere skår betyr ikke at de har dårligere mental kapasitet. Men studien viser at at voksne som naturlig er mer aktive om kvelden, presterer bedre på kognitive tester enn de som er morgenmennesker, uttaler en av forskerne bak studien, Raha West, i en artikkel fra Imperial College i London.
B-mennesker har et problem
Forskerne undersøkte også hvordan lengden på søvnen påvirket hjernen.
Å sove mellom 7 og 9 timer hver natt er det optimale for hjernen, viste resultatene. Det styrker hukommelsen og evnen til å behandle og bruke informasjon.
Sover du mindre, fungerer hjernen dårligere, ifølge de britiske forskerne.
Dermed har B-mennesker et problem. De er jo presset inn i samfunnets åpningstider.
Lidelsen oppstår når din biologiske klokke og indre døgnrytme krever noe annet av deg enn det samfunnet forventer.
Det er ikke noe feil med selve søvnen. Den blir både god og lang nok, hvis du får lov til å sove ut. Men B-menneskene må jo stå opp like tidlig som A-menneskene for å komme seg på skole og jobb.
Opptil 8 prosent av ungdom har forsinket søvnfaselidelse, mens det er rundt 1 prosent av voksne, ifølge Folkehelseinstituttet.
Men det er ikke enkelt å bytte døgnrytme, om du er B og vil rekke jobben eller om du er A og vil skåre høyere på hjernetester.
Døgnrytmen sitter i hjernen
Om du er morgen eller kveldsmenneske, sitter i hjernen og genene dine.
Den biologiske klokka spiller en viktig rolle i hvordan kroppen og hjernen vår fungerer, både kroppstemperatur, hormoner, sult, trøtthet og fysisk og mental kapasitet.
Må du gå i utakt med egen biologiske klokke, kan du få helseproblemer.
Søvnforskere anbefaler at vi ikke bytter for mye på døgnrytmen. Det er best for oss å stå opp og legge oss på noenlunde samme tidspunkt, kanskje med et avvik på en til to timer i helgene.
Men særlig ungdom bytter på. Mange unge sover som ekstreme B-mennesker i helgene, men må leve som A-mennesker i ukedagene. Dermed får de for lite søvn, fungerer dårligere på skolen, har mer fravær og økt risiko for depresjon.
Å sove for lite er dårlig for hjernen. Det er heller ikke bra å sove for mye.
Akkurat passe søvn
Folk som sov mer enn ti timer hver natt, hadde mindre hippocampus enn andre, ifølge en studie. Det gjaldt også de som sov mindre enn fem timer. Denne delen av hjernen er viktig for læring, hukommelse og orienteringsevne.
En norsk studie viser imidlertid at kortsoving ikke har tydelig negativ påvirkning på hjernen. Disse forskerne peker på at det er store forskjeller på hvor mye søvn hver av oss trenger. Vi får problemer bare når vi sover mindre enn vi har behov for.
Hvor bra vi har det i livet, spiller også inn. En annen studie viser at god søvn er en subjektiv opplevelse. Er vi i godt humør med få problemer, legger vi mindre merke til om vi sover for lite eller dårlig.
Den britiske studien får ros av søvneksperter. Det er bra at stereotypier rundt søvn blir utfordret, sier forsker Jessica Cheleki til The Guardian.
Hun kritiserer likevel forskerne bak studien for at de ikke oppgir når på døgnet deltakerne tok hjernetestene.
Det står heller ikke i studien noe om når på året testene er tatt. Vi sover opptil en halv time mindre om sommeren, men føler oss likevel mer uthvilte og opplagte.
Mygg, knott, klegg og fuglelopper er ute etter blodet vårt, og veps og bier stikker fra seg når vi luker i jordbæråkeren.
Men ifølge en god del kloke koner og gubber der ute, kan det likevel være mulig å unngå mye av ubehaget ved disse stikkene.
Og nylig fikk de støtte av en vitenskapelig studie.
Ubehagelig varmt vann
Metoden er helt gratis.
Den gå rett og slett ut på å utsette stikket for ubehagelig varmt vann i et sekund eller tre. Vannet skal ikke være så varmt at du får brannskader, men hett nok til at du bare orker å holde huden under i et øyeblikk.
Og så – som ved et trylleslag – forsvinner kløen og blir borte i flere timer.
I de rette forumene på nettet kan du finne beskrivelser av hvordan det oppstår en nærmest orgasmisk følelse i huden i noen sekunder, før kløen er vekk.
Vitnesbyrdene kommer fra alle verdenshjørner, og folk anbefaler trikset mot det meste som klør – fra insektbitt og eksem til brennenesle og giftig eføy. Noen opplever til og med at behandlingen fjerner smertene fra vepsestikk.
Nå tenker du kanskje: Men hvis det virker så bra, hvorfor har ingen utviklet et apparat for slik rask oppvarming av stikk?
Svaret er at noen nettopp har det. Flere faktisk.
Og noen av dem har gjort undersøkelser for å dokumentere at det faktisk virker.
I 2011 kom en liten studie av et produkt ved navn Bite Away – en slags penn med varme på den ene tuppen.
Produsentene og en forsker hadde huket inn 146 stukne mennesker på badesteder i Tyskland. De frivillige rapporterte om stikkene sine – hvor vondt de gjorde og hvor mye det klødde. To av tre deltagere i denne undersøkelsen hadde vepsestikk.
Etterpå fikk de bruke apparatet, før de igjen beskrev ubehaget ved stikkene. Resultatene var formidable. Både kløe og smerte ble redusert til nærmest null i løpet av få minutter. Men studien var liten, finansiert av produsenten selv og hadde ingen kontrollgruppe. Dermed er resultatene usikre.
Også denne undersøkelsen var initiert og betalt av et tysk firma med et produkt – Heat it. Dette er en liten duppeditt man kan stikke inn i ladeinngangen på mobiltelefonen. Med en app på telefonen kan man regulere varmen og hvor mange sekunder behandlingen skal vare.
Men nettopp denne appen ble også utgangspunktet for studien: Brukere som hadde benyttet apparatet mer enn 10 ganger, fikk forespørsel i appen om de ville være med på en undersøkelse. De som svarte ja, registrerte så kløe og smerte både før og tre ganger like etter bruk.
Forskerne fikk inn data om 12.000 insektbitt, fra 1.750 ulike personer.
I tillegg lagde de en kontrollgruppe. Dette skjedde ved at deltagerne av og til ble spurt om de kunne vente i ti minutter med behandlingen. I denne tida svarte de på spørsmål om kløe og smerte.
De som brukte apparatet, fikk rask og stor lindring for plagene. Kløen forsvant nesten helt og smertene ble betydelig dempet, mens kontrollgruppa hadde lite bedring i løpet av de ti minuttene.
På lengre sikt, for eksempel etter over en time, gikk også plagene i kontrollgruppa ned. Dette samsvarer med manges erfaring: at myggestikk ofte slutter å klø så lenge du lar dem være i fred.
Også denne studien har svakheter – som at deltagerne i kontrollgruppa kanskje fokuserte spesielt mye på kløen mens de ventet. Studien kan ikke si om noe av virkningen kan skyldes placeboeffekten, og det kan tenkes at de med gode erfaringer oftere takket ja til å være med i undersøkelsen.
Men det finnes også andre studier som antyder at høy temperatur kan påvirke mekanismene som ligger bak kløefølelse.
Usikker på mekanismer
Hva eksakt som fører til den nærmest magiske anti-kløe-effekten ved bruk av glovarmt vann, er imidlertid ikke helt klart.
Flere forskere mener det trolig har å gjøre med såkalte TRP-kanaler som sitter i membranen til mange typer celler. Slike kanaler er involvert i følelsene av både kløe, smerte og temperatur.
Kanskje vil varmen midlertidig sjokke systemet slik at kløesignalene rett og slett ikke kommer igjennom?
Andre forskere foreslår at varmen muligens bryter ned de insektproduserte stoffene som er med på å gi kløe og smerter, ifølge en sak hos nettstedet Verywell Health.
Men ingen er helt sikre.
Den som er nysgjerrig på de molekylære mekanismene som ligger bak, må trolig vente på mer forskning.
Men dersom du bare lurer på om trikset virker, kan du ganske enkelt teste det selv.
Mange tar en multivitamin om dagen for å passe på helsa. Men har det egentlig noen målbar effekt?
Dette har forskere ved National Cancer Institute i USA undersøkt. Instituttet er underlagt det amerikanske helse- og omsorgsdepartement.
Forskerne har sett på tre helseundersøkelser i den amerikanske befolkningen som strekker seg over 20 år. Til sammen inkluderte de nesten 400.000 amerikanere.
Resultatene viser at de som tok multivitaminer daglig, ikke levde lenger enn andre.
De som tok multivitaminer hadde ikke lavere risiko for å dø av kreft, hjertesykdom eller hjerneslag i løpet av oppfølgingstiden.
Isteden fant forskerne at gruppen hadde en liten økt risiko for å dø på fire prosent.
Kontrollerte for andre faktorer
Tidligere studier på effekten av multivitaminer har vist noe blandede resultater, ifølge forskerne.
Flere faktorer kan påvirke resultatet når man ser på helsen til de som tar multivitaminer.
Det kan være at de som bruker multivitaminer generelt er mer opptatt av helsen. Kanskje en høyere andel trener, spiser sunt og avstår fra å røyke.
På den andre siden kan det være at de som allerede har fått en sykdomsdiagnose begynner å spise multivitaminer for å bedre helsen.
I den nye studien har forskerne forsøkt å kontrollere for slike faktorer. Datagrunnlaget inneholdt informasjon om deltakernes alder, kjønn, livsstil og så videre.
Forskerne brukte tre store befolkningsundersøkelser fra USA som inneholdt spørsmål om bruk av multivitaminer.
Forskerne inkluderte friske, voksne deltakere som ikke hadde kreft eller kroniske sykdommer fra før.
Studiene ble startet opp på 1990-tallet og oppfølgingstiden var frem til 2019 og 2020.
Rundt 165 .000 personer i studien døde i løpet av oppfølgingstiden. Men det var ikke slik at de som tok multivitaminer hadde lavere risiko for å dø.
– Vi fant ikke bevis som støtter forlenget levetid blant friske voksne som regelmessig tar multivitaminer, konkluderer forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet JAMA Network Open.
Det var ingen lavere dødelighet blant personer som tok kosttilskudd.
Studien føyde seg inn i rekken av tidligere studier som stort sett har vist det samme, sa Tine Sundfør Mejlbo som er klinisk ernæringsfysiolog, til Nettavisen da.
Kosttilskudd har ingen effekt når det kommer til å minske risiko for død eller forebygger hjerte- og karsykdommer, sa Sundfør Mejlbo.
Sier ikke noe om andre mulige helsefordeler
I en kommentarartikkel publisert sammen med den nye stuiden, kommenterer Neal Barnard og to andre forskere funnene.
De skriver at resultatet er i tråd med andre studier, som for det meste ikke viser lavere dødelighet hos personer som jevnlig tar multivitaminer.
Studien sier imidlertid ikke noe om andre potensielle helsegevinster, som ikke har å gjøre med økt livslengde, påpeker forskerne.
Vitaminer på boks kan være en kilde til å få i seg nok B12 og D-vitamin, som det er vanlig å ha for lite av, påpeker forskerne.
Multivitaminer har videre for eksempel vært koblet til bedre hukommelse hos eldre, skriver forskerne, og viser til en studie i The American Journal of Clinical Nutrition fra tidligere i år.
Et internasjonalt ekspertpanel har imidlertid gått igjennom forskning på kosttilskudd og hjernehelse. De fant ikke belegg for å anbefale kosttilskudd for å bedre hjernehelsen til friske, eldre voksne, meldte forskning.no i 2019.
Mange gravide trenger tilskudd av ett eller flere vitaminer eller mineraler. Multivitaminer er en god løsning, ifølge Helsenorge. Det er videre anbefalt at gravide tar tilskudd av folat.
For mye jern i kroppen er koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes og demens, ifølge kommentarartikkelen.
Tilskudd med kalsium og sink kan redusere opptaket av noen typer antibiotika.
– Disse funnene støtter at en bør skaffe seg vitaminer fra matkilder i stedet for kosttilskudd, i den grad det er mulig, skriver Neal Barnard og kollegene.
Samme oppfordring kom fra danske forskere i en tidligere artikkel på forskning.no. De anbefalte å kutte ut vitaminpiller og heller spise sunt.
Forskerne la til at det er enkelte unntak, som at unge kvinner kan trenge tilskudd av jern og at veganere kan ha behov for ekstra B12.
Grunnvannet noen steder vil bli for varmt til å drikke innen 2100, det har klimaforskere ved teknologiske instituttet KIT i Karlsruhe i Tyskland funnet ut i en ny studie.
Studien til forskerne anslår at grunnvannstemperaturen vil stige med 3,5 grader innen slutten av århundre.
Ifølge Illustrert Vitenskap er grunnvannet livsviktig for livet på jorden. Etter hvert som temperaturen stiger, vil grunnvannet ta opp overskuddsvarmen som skyldes den globale oppvarmingen.
Se video: Thunberg i drakamp: – Ro deg ned!
Merke det mer enn andre
Forskerne tok utgangspunkt i ulike klimascenarier. Ut ifra dette fant de ut at temperaturen i grunnvannet vil stige med mellom 2,1 og 3,5 grader.
Ifølge studien vil noen deler av verden merke denne temperaturøkningen mer enn andre.
– Rundt 30 millioner mennesker bor allerede i regioner der grunnvannet er varmere enn de strengeste drikkevannsstandardene tillater. Avhengig av scenario kan flere hundre millioner mennesker bli berørt innen 2100, sier hovedforfatter av studien, Susanne Benz, som forsker på geoinformatikk og klimaendringer ved KIT.
Ifølge Illustrert Vitenskap vil grunnvannets temperatur påvirke en rekke biogeokjemiske prosesser som i sin tur påvirker kvaliteten.
Varmere grunnvann kan føre til økte konsentrasjoner av skadelige stoffer som arsen eller mangan. Dette kan true folkehelsen, særlig når grunnvannet brukes som drikkevann, skriver Illustrert Vitenskap.
– Resultatene våre viser hvor viktig det er å iverksette tiltak for å beskytte grunnvannet og finne varige løsninger for å motvirke klimaendringenes skadelige innvirkning på grunnvannet, sier Benz.
Datingappen Tinder lanserer i sommer «Bildevelgeren», et KI-drevet verktøy som hjelper brukerne med å velge sine beste profilbilder basert på et utvalg av bilder, hentet direkte fra deres enhet.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av Online Opinium på vegne av Tinder, sier 85 prosent av single at deres datingapp-profiler er viktige for å representere deres sanne jeg. 52 prosent sier at det er vanskelig å velge et profilbilde, og 68 prosent svarer at en KI-funksjon for hjelp med fotoutvalg ville være nyttig.
På samme tid viser Tinders egne undersøkelser at de fleste single kvinner foretrekker profilene til menn med minst fire bilder, som alle genuint reflekterer deres personligheter. Menn som inkluderer mer enn ett ansiktsbilde i profilene sine øker sannsynligheten for å matche med kvinner med 71 prosent. Med «Bildevelger» tilbyr Tinder en digital følgesvenn som velger ut et mangfoldig utvalg av bilder fra brukernes kamerarull, optimalisert for å hjelpe brukerne med å finne en match.
Tips til hvilke profilbilder som er best på datingapper
Tinder og Tinders datingekspert Devyn Simone gir tips om hvordan du kan velge profilbilder som virkelig reflekterer din personlighet.
● Finn lyset: Tenk på deg selv som stjernen i en glamorøs fotoshoot. Godt belyste bilder er alltid en vinner; naturlig lys er din beste venn. På en solrik dag, finn et fint skyggefullt sted og ta noen varierte bilder. Det er alltid bra å ha alternativer å velge mellom.
● Unngå forvirring: Ingen vil spille «Hvor er Willy?» med datingprofilbildene dine. Folk er her for å møte deg, ikke hele vennegjengen din. Ett gruppebilde er greit, men hold resten av bildene av deg selv. Velg et lyst og morsomt bilde som viser deg i all din prakt.
● Rengjør linsen: Det er enkelt, men viktig. Du vil ikke se ut som om du ble fotografert med en potet. Gi kameralinsen en rask tørk med en mikrofiberklut før du tar bilder. Skarpe og klare bilder = øyeblikkelig oppgradering.
● Ha det gøy: Profilen din bør være en mini-fortelling om deg og ditt fantastiske liv. Vis frem forskjellige sider av personligheten din med en variasjon av bilder: et slående portrett, et actionbilde (du gjør noe du elsker), et sosialt bilde, og et spontant bilde. Inspirer folk til å ville vite mer om fantastiske deg!
● Variasjon er viktig: Hvis profilbildene dine er eldre enn favorittbrunsjstedet ditt, er det på tide med en oppdatering. Hold ting oppdatert ved å legge til minst ett eller to nye bilder. Nye bilder viser at du er aktiv og holder profilen din frisk og spennende.
«Bildevelger» fungerer ved at du tar en rask selfie for ansiktsgjenkjenning, gir appen tilgang til kamerarullen din, og lar så KI-teknologien sette sammen et utvalg bilder for gjenomgang. Du bestemmer selv hvilke av de foreslåtte bildene du vil legge til i profilen din. Men datingappen håper nå at verktøyet deres vil forenkle prosessen.
Single personer i alderen 18-24 rapporterer nemlig at de i gjennomsnitt bruker 33 minutter på å velge det riktige profilbildet for datingappen. Dette håper Tinder nå at de kan hjelpe med.
– Vi er stolte av å være den første datingappen som lanserer et KI-verktøy som kan gjøre prosessen med å bygge en profil betydelig enklere – et område vi vet er en av de vanskeligste delene av dating, sier Faye Iosotaluno, administrerende direktør i Tinder i en pressemelding.
