Jeg har ikke hatt utløsning under samleie på cirka 20 år. Har ofte ereksjon under innledningen, men blir slapp under samleie. «Må ikke bli slapp» tenker jeg så er det gjort. Har liksom ingen god følelse i penis når vi er i gang.
Min kommunikasjon er jo heller dårlig om tema. At kona ikke har gått fra meg er et under.
Jeg prøvde å gå til et massasjeinstitutt for å se om det var bedre liv da, men det samme samme skjedde der. Litt stiv i starten, men ga opp. Ved bruk av pornografi alene går det bra. Kanskje jeg er avhengig? Vil samtaler med terapeut hjelpe? – Hilsen mann 70 år
Hadde du kommet i samtale hos meg, ville første spørsmål vært om du har naturlig morgenereksjon hver morgen. Siden du er i 70-årene kan det være at morgenereksjonen er fraværende noen morgener, men da kartlegger vi om du har hatt det tidligere til tross for seksuelle problemer. Så ville jeg spurt om du har vært hos legen. Det er alltid viktig å utelukke somatiske årsaker før man begynner å jobbe med det psykiske. Neste spørsmål er om du mener at du aldri har hatt utløsning men orgasme, altså tørr orgasme, eller om både utløsning og orgasme er fraværende under samleie.
20200423091444_IMG_0719
ABC Nyheters sexolog Tone Haldorsen.
Privat
Ut fra det du forklarer, er mest sannsynlig ditt tilfelle psykisk. Jo mer man tenker på å ikke miste ereksjonen, desto kjappere forsvinner den. Jeg ville bedt deg forklare mer rundt det med at det ikke er en god følelse i penis når dere er i gang.
Er det smerter du opplever, eller er det bare at det føles annerledes enn når du onanerer? Mange, både menn og kvinner, sliter med utløsning under sex og samleie fordi det er en annerledes følelse enn når man onanerer. Det er lett å venne seg til en effektiv stil, og at målet med onanien er orgasme så raskt som mulig.Jeg kan ikke si noe om pornoavhengighet i ditt tilfelle før jeg har snakket med deg. Avhengighet er et veldig sterkt ord, og man må fylle helt tydelige kriterier før man kan kalle noe en avhengighet. For eksempel er du ikke alkoholiker fordi du drikker alkohol hver dag, på samme måte som man ikke er pornoavhengig selv om man ser porno ofte, eller trenger porno for å få en utløsning. Jeg ville heller gått inn i hvordan ditt forhold til kroppen din er, hvordan du tenker om sex, prestasjonsangst, kommunikasjon rundt kropp, sex og dysfunksjoner et cetera. Porno skaper en effektiv og hurtig tenning, der utløsning og orgasme er kjapt og effektivt. Om man venner seg til at alt skal gå fort, kan sex med en partner bli et problem der ting går saktere, man må forholde seg til andres nytelse i tillegg til sin egen, og man må ta seg bedre tid enn man er vant til.
Jeg vil absolutt råde deg til å oppsøke en sexolog, enten meg eller noen andre. Ut fra spørsmålet ditt tolker jeg det som at det både er ereksjonssvikt og ejakulasjonsproblemer som tynger deg, og det løses best under samtale der vi kan kartlegge i dybden. Det finnes mye man kan gjøre for å få kontroll på både ereksjonen og utløsningen, men det bør være en individuell behandling tilpasset deg og dine behov. Jeg kan gi deg en liten oversikt over hvilke ting jeg som sexolog jobber med i samtaleterapi når det kommer til disse to problemstillingene
Kartlegge psykogene årsaker
Knipeøvelser
Legge bort porno for bygge opp mer rolig tenning, fantasi og onaniteknikk
Informasjon om anatomi, tenningsmønster, sex, onani og orgasme/utløsning
Bli bedre på kommunikasjon rundt disse problemene
«Puste med penis», altså å puste gjennom hele kroppen
Seksuelle teknikker som kan forlenge ereksjon og som kan bidra til utløsning
Lære å kjenne penisen din og nytelse på en ny måte
Ta bort fokuset på orgasme og ereksjon, og heller fokusere på nærhet og kontakt med partneren
Samtaleterapi
Parterapi, så partner kan bli med på denne reisen
Kartlegge hvordan prestasjonsangst påvirker deg, og bearbeide dette
Jeg håper du tar steget til å kontakte en sexolog, og at du får god hjelp til å løse dette. Det er en veldig vanlig problemstilling du beskriver her, og mange menn som opplever det samme. Det er flott at du ønsker å gjøre noe med dette for å få det bedre med deg selv, og husk at partneren din ikke er sammen med en ereksjon. Du har mange kvaliteter som partneren din elsker, og som ikke har med penisen din å gjøre. Sex kommer i mange former, og du trenger ikke å ha samleie med partneren for å ha god sex. Dette er noe du og partner kan jobbe med sammen, og det er fantastisk å tørre å ta det første steget. Nå er terskelen lavere for å ta neste steg på veien mot løsning.
Noen år før overgangsalderen, vanligvis tre til fem år før, skjer det mye i kvinnekroppen. Da begynner den å produsere mindre hormoner som østrogen og progesteron.
Dette er to viktige hormoner som er viktige for kvinners fruktbarhet.
De fleste vil merke at menstruasjonssyklusen blir uregelmessig. Andre begynner å plages av hetetokter, søvnproblemer, hjertebank og muskelsmerter.
Skjer noe i hjernen også
Mindre kjent er det at det også skjer noe med hjernen i denne perioden i livet, som på fagspråket kalles periomenopause.
Og det handler om mer enn humørsvingninger og hukommelsesproblemer.
Kvinner i denne fasen i livet har faktisk hele 40 prosent høyere risiko for å få depressive symptomer og bli diagnostisert med depresjon.
Dette viser en ny studie fra University College London.
Ikke økt risiko senere
Kvinner går vanligvis gjennom overgangsalderen når de er fra 49 til 52 år.
De britiske forskerne fant derimot ikke noen økt risiko for å bli deprimert etter at overgangsalderen hadde startet. Dette er når menstruasjonen har vært borte i minst ett år.
Denne studien, som er en basert på data fra sju ulike studier og involverte over 9000 kvinner, tyder på at kvinner er mest sårbare i forkant av menopausen.
Analysen har tatt med studier fra USA, Australia, Kina, Nederland og Sveits. Forskerne mener dermed at de kan fastslå at funnene ikke kan tilskrives kulturelle faktorer alene.
En forklaring kan være at et fall i østrogennivået utløser symptomer eller forverring av allerede depressive symptomer.
Østrogen har nemlig vist seg å påvirke stoffer som sender signaler mellom nerveceller i hjerne og kroppen, dopamin, noradrenalin, endorfin og serotonin.
Disse spiller alle en viktig rolle for humør og følelser.
Funnene viser at det er viktig å erkjenne at kvinner i dette stadiet av livet er mer sårbare for depresjon og trenger støtte og hjelp til å ivaretas sin mentale helse. Det sier professor Aimee Spector ved University College London (UCL) til avisa The Guardian. Hun er en av forskerne bak den britiske studien.
Den samme forskergruppen ved UCL kom tidligere i år med en annen studie som viser at mindfulness og kognitiv atferdsterapi kan tilby en viss lindring for plagene kvinner har i overgangsalderen. Men de mener at slike terapier ikke kan erstatte hormonterapi.
Den norske gynekologen Inger Øverlie har doktorgrad innen overgangsalder og hormonendringer. Hun har også mange års klinisk erfaring som gynekolog. Hun uttalte til forskning.no at de som jobber klinisk, ser at hormonterapi reduserer risiko for nedstemthet og depresjon.
– Etter kort tids behandling sier disse at «nå kjenner jeg meg selv igjen», forteller Øverlie.
Øverlie sa at tidligere amerikansk forskning har konkludert med at mange kvinner med fordel kunne vært behandlet med hormonterapi istedenfor antidepressiva.
Behandlingen har dreid seg om at pasientene skal hente seg inn igjen og «lade batteriene» etter å ha fått diagnosen utmattelsessyndrom.
De har brukt lang tid på det. Minst ett år, kanskje flere.
I sin doktorgrad ved Uppsala universitet i Sverige har van de Leur undersøkt mulighetene for et annet behandlingsopplegg som har vist god effekt.
Det tar bare tolv uker.
Hva er utmattelse og utbrenthet
I Sverige kalles det «utmattningssyndrom».
I Norge bruker vi ofte begrepet utbrenthet.
Verdens helseorganisasjon definerer utbrenthet som et syndrom som er resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en vellykket måte.
Mange sykdommer har symptomer som kan minne om utbrenthet. En norsk forskergruppe The Oslo Chronic Fatigue Consortium er kritiske til dagens bruk av ulike diagnoser som ME, long covid, fatigue og utbrenthet. Symptomene overlapper, skriver de. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.
Kroppen er ikke et batteri
I behandlingen definerer de hva pasienten synes er viktig i livet, forteller forskeren.
Terapeuten spør pasienten: Når kjenner du fellesskap, kompetanse og kjærlighet?
– Når dette er definert, jobber vi med ulike former for eksponering for å lære å utfordre angsten, skammen og skyldfølelsen som ofte står i veien for disse atferdsendringene.
Dette kan være frykt for å mislykkes eller for å vise sårbarhet og be om hjelp, forteller van de Leur.
I tillegg hjelper terapeuten pasienten med en plan for hvordan vedkommende skal komme tilbake på jobb. Det arrangeres planleggingsmøter med arbeidsgiver.
Ikke undersøkt i forskningen
Den norske psykologen og professoren Silje Endresen Reme har lest om forskningen til Jakob Clason van de Leur.
Hun sier til forskning.no at dette er viktig kunnskap for å forstå eller behandle tilstander med langvarig utmattelse.
– Det er naturlig å tro at man trenger å hvile mer eller hvile så mye som mulig når man har disse symptomene, som igjen innebærer å tilpasse seg symptomer, mener hun.
– Men når man har vedvarende utmattelse eller opplevelse av å være «utbrent», så er denne tanken om at man trenger hvile eller må tilpasse seg symptomene, bare en tro eller en antakelse.
Denne troen eller antakelsen har aldri blitt undersøkt i forskningen, sier hun.
silje reme
Hvile kan være nyttig ved akutt utmattelse, men er sjelden effektivt ved langvarige tilstander, uavhengig av hvilken type tilstand eller sykdom det gjelder. Det sier professor Silje Endresen Reme.
UiO
Kortvarig behandling bedre
Hvile kan være nyttig ved akutt utmattelse, men er sjelden effektivt ved langvarige tilstander, uavhengig av hvilken type tilstand eller sykdom det gjelder, mener Reme.
Dette blir vist i denne forskningen.
– Her har de testet en kort psykologisk behandling, der deltakerne skal holde fokus på «å finne mening». Resultatene fra denne korte behandlingen tilsvarer effekten fra en mye lengre behandling der deltakerne hadde fokus på restitusjon.
Resultatene fra studiene tyder på at en kortvarig behandling er bedre og dermed mer økonomisk fordelaktig, sier hun.
– De avviser også den utbredte troen på at pasientene trenger mer restitusjon og hvile.
Mer diffuse krav
I løpet av de siste to tiårene har langtidssykefravær på grunn av stressrelatert dårlig helse økt i mange økonomisk utviklede land.
Jakob Clason van de Leur synes det er vanskelig å spekulere i hvorfor dette skjer.
– Det er en utfordring for vitenskapen å studere det som skjer akkurat nå.
Men om han skulle spekulere, tror han, etter å ha jobbet i mange år med disse pasientene, at det handler om at kravene som stilles til oss i vår tid, er mer diffuse enn før.
Det gjør at det blir vanskelig for oss å vite hvordan vi skal leve livene våre, mener han.
– Det stilles mange vilkårlige og ofte motstridende krav til oss. Samtidig har mange flere fått jobber som er vanskelige å avgrense og definere. Dette gjør at det i større grad er opp til den ansatte selv å definere hva som skal gjøres, hvor mye og når det skal gjøres.
Over tid gjør dette at vi styres av å leve opp til mange ytre og selvpålagte forventninger, mener han.
– Dette gjør at vi har vanskelig for å komme i kontakt med det som vi selv synes er meningsfullt i livet. Det fører til usikkerhet og uforutsigbarhet, som over tid øker risikoen for langvarig stress, tror han.
Perfeksjonister rammes
I forskningen sin har van de Leur fulgt til sammen 900 pasienter som har fått diagnosen utmattelse.
De som hadde høy skår på perfeksjonisme, hadde også høyere grad av utmattelsessyndrom, har han funnet ut.
Også tidligere forskning har vist at personer som sliter med høye selvpålagte krav og perfeksjonisme, oftere blir utbrente.
Kreves en viss stahet
Jakob Clason van de Leur forklarer det slik:
– Det skal tross alt en viss stahet til for å bli utslitt. Du må holde fast i en ofte vanskelig situasjon lenge, og du må være flink til å holde ut. Dette krever at du er ganske ressurssterk og har et sterkt driv. Derfor ser vi ofte perfeksjonisme som et tydelig trekk ved mange som blir utslitte.
Perfeksjonisme er på mange måter en god og hjelpsom egenskap, mener han.
– Men det kan også føre til at du presser deg selv for hardt i en retning du selv innerst inne ikke ser som meningsfull. Er du «svakere» vil du sannsynligvis stå i fare for å utvikle andre tilstander, som depresjon eller ulike former for angstlidelser ved langvarig stress.
Det kommer fram en nasjonal undersøkelse fra Jordmorforbundet fra 2024, skriver NRK.
Leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, sier til NRK at hun er redd for at kvinnene og barna ikke får nok omsorg i sommermånedene.
– Det er ikke nok jordmødre på jobb, sier hun.
I undersøkelsen sier over 75 prosent at de resten av året alltid har ressurser til at det er en jordmor til hver kvinne i aktiv fødsel, mens bare cirka 43 prosent svarer at det samme er tilfelle på sommeren.
Linda Merete Aaen er avdelingsleder ved føde- og barselavdelingen på Akershus universitetssykehus, og synes ikke bemanningen er god nok om sommeren.
– Når det er travelt kan det være at jordmødre må være hos to fødekvinner samtidig i åpningsfasen. Det er ikke optimalt, sier Aaen til NRK.
For å bøte på få jordmorressurser har de ansatt assistenter på avdelingen på sykehuset som gjør oppgaver man ikke trenger jordmorutdanning for å gjøre. Leder i Jordmorforbundet synes ikke det er nok.
– Det hjelper ikke på flyten av fødende kvinner som kommer og trenger jordmorkompetanse, sier Schjelderup.
Min kone har blitt gammel og jeg tenner ikke lengre på henne. For min del så er det rett og slett fordi hun ikke er i 20-årene lengre. Sexen er kjedelig og på repeat, men det er ikke derfor jeg ikke vil mer. Hun er rett og slett ikke sexy lenger. En dame på 50 er ikke en dame på 20, og det har jeg full respekt for.
Hun er min beste venn og vi trives sammen, men ikke som sexpartnere. Selv om vi begge trener og er i god form så er vi fortsatt 50.
Jeg sier for all del ikke at jeg selv ser ut som en 20-åring. Men det betyr jo ikke at en 20-åring ikke ser bedre ut og er mer sexy. Hvis jeg spør en dame: «Når var du mest sexy? Hvilken kropp ville du hatt nå hvis du kunne velge?» De velger jo 20-årene. Ikke 50-årene. De som sier noe annet tror jeg lyver.
Moteshow, reklamer, porno, you name it, bruker jo damer som er unge, ikke 50. Ergo de er mer sexy, ser bedre ut. De siste årene har jeg vært på noen klubber og barer i Norge og ute i Europa. Der har jeg truffet noen damer fra midten av 20-årene til et stykke opp i 30-årene. Vi har funnet tonen og hatt noen helt spesielle one night stands. Det har vært magisk og veldig spennende opplevelser.
Det kjipe er jo at alle blir eldre og eldre, inkludert meg selv, så det er jo begrenset hvor lenge det fungerer.
Så hva gjør jeg? Akseptere at jeg blir gammel og gi opp sex? Jeg vil helst ikke ha et svar som sier noe sånn som at jeg må lære meg å like damer på 50. Det er ikke aktuelt. En fotballspiller er god fra 20-35, og jeg ser ikke på old boys-VM og har heller ikke tenkt til å lære meg å like det.
Først vil jeg jo spørre hva grunnen er til at du velger å sende inn et spørsmål til meg som du helt tydelig vet svaret på, og du har jo helt klart bestemt deg for hva som gjelder for deg. Det er ingen ting jeg kan skrive som kan få deg til å endre mening, og det er heller ikke min jobb å fortelle deg om du tar feil eller har rett. Så jeg undres nok over spørsmålet ditt til å ta meg tid til en form for svar, men jeg må nok si på forhånd at du ikke kommer til å bli veldig fornøyd med svaret. Men det visste du jo allerede da du trykte på «send».
20200423091444_IMG_0719
ABC Nyheters sexolog Tone Haldorsen.
Privat
Jeg har en veldig trist beskjed til deg: alle blir gamle, også du. I det sekundet din fars sædcelle ble valgt av din mors egg til å smelte sammen til den celleklumpen som til slutt ble til deg, begynte du å eldes. Det er naturens gang. Hvem du velger å ha sex med, derimot, kommer helt an på deg og den som samtykker til å ha sex med deg. Du kan velge 20-åringene helt til den dagen de ikke lenger velger deg, men om du og din kone ikke er enige om at du kan ha sex med andre, er all sex du har med andre utroskap. Du skriver at hun er din beste venn, så ønsker du å utsette din beste venn for et så stort svik? Kvinner over 50 våkner ofte opp seksuelt, og din kone fortjener å få utfolde seg med menn (eller kvinner?) som tenner på henne for den hun er, og som kan gå på oppdagelsesferd med henne seksuelt. Om du ikke ønsker et seksuelt forhold med henne, er vel skilsmisse veien å gå.
Jeg blir veldig nysgjerrig på hva du faktisk tenner på med 20-åringene. For til og med 20-åringer kommer i alle former, fasonger og farger. Mange ser eldre ut enn de er, og strekkmerker, cellulitter, rynker, kroppsbehåring, pigmenflekker og andre helt vanlige ting på kroppen er helt normalt. Pupper og vulvaer kommer i alle former, og en 50-åring trenger ikke se mye eldre ut enn en på 30 år. Så er det kun alderen du tenner på, eller er det modellene og pornoskuespillerne du snakker om i spørsmålet? De er jo en enorm minoritet i forhold til utseende og kropp. Er det naturlige kvinner du liker, eller er det photoshoppede? Og hva med vekt? Spiller det noen rolle hva kvinnen veier så lenge alderen passer inn i hva du liker? Ut fra spørsmålet ditt er det lett for meg å trekke konklusjonen om at alder faktisk ikke har så mye å si for deg, men at det heller er en spesiell kroppstype. Tar jeg feil?
Det er også naturlig å tenne på personer som er nye og spennende, og som ikke har vært en del av livet ditt i mange år. Det er ofte derfor utroskap skjer. Du skriver sexen med din kone er lite spennende, og spørsmålet er jo da hvor lenge det har pågått? Hva er kjedelig sex for deg? Er dere flinke på å eksperimentere med nye ting, eller er dere begge dårlige på å foreslå endringer? Kanskje alderen har mindre å si enn du tror? Kjedelig sex er ikke aldersbetinget, men har derimot mye å si på tenningsmønsteret vårt. Sex med en 20-åring kan også helt klart være kjedelig.
Og når det kommer til rynker er det dessverre ikke en bedre nyhet for deg der. Alle får rynker, og alle endrer seg kroppslig. Ting begynner å henge, huden blir slappere og det skjer mye hos både menn og kvinner når alderen sniker seg over i den siste femtedelen av livet. Du trenger ikke like det, og kan helt fritt velge hvem du vil ha sex med, så lenge personene samtykker. Spørsmålet er hvor du da ender opp til slutt. Det kommer en tid der man gjerne ønsker et fellesskap i tillegg til et aktivt sexliv, og når du er 70 år er det ikke et enormt stort utvalg av 20- eller 30-åringer som velger deg som sexpartner, livspartner eller annen type partner. Du kan jo være heldig å finne henne på 20 eller 30 år som ønsker å være sammen med en som er så mye eldre. Hvem vet?
Du spør «Så hva gjør jeg? Akseptere at jeg blir gammel og gi opp sex?». Det er to forskjellige spørsmål, så la oss ta det første først: «Skal jeg akseptere at jeg blir gammel?» Ja, det bør du. Alle blir gamle, også du. Om du finner aksept i det, og heller fokuserer på hva alderen kan gi deg, kommer du til å få det bedre med deg selv. Så til spørsmål to: «Skal jeg gi opp sex?». Det er helt opp til deg. Ingen kan bestemme hva du skal tenne på og ikke. Men om du er så fast bestemt på at du ikke ønsker et sexliv med din kone utelukkende fordi hun er 50 år, så gi slipp på henne. La henne få utfolde seg i den delen av livet som ofte kalles kvinnens seksuelle vår, og la henne finne seg noen som tenner på henne for den flotte, sexy og modne kvinnen hun er. For selv om du ikke finner henne sexy lenger, så er det mange som gjør det. Så da kan dere begge leve de seksuelle livene dere ønsker, uten å gå på kompromiss med hverandres tenningsmønster. Jeg ønsker deg masse lykke til på veien videre.
Lokaliteten ved navn Olausskjæret eies og driftes av Salmar Oppdrett AS, mens fisken er eid av Refsnes Laks AS. Mattilsynet ble varslet av Salmar 14. juni etter mistanke om ILA, skriver Mattilsynet.
Sykdommen er ifølge Veterinærinstituttet en virussykdom som strukturelt ligner på influensavirusene som smitter fugl og pattedyr.
Som følge av smittefunnet er et område i Frøya kommune ilagt forskjellige restriksjoner for å begrense spredning. Det er blant annet ilagt forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.
Mattilsynet kan også pålegge tømming av lokaliteten.
For å bekjempe, begrense og forebygge sykdommen har det blitt opprettet en vernesone og en overvåkingssone i Frøya kommune. Sonene medfører blant annet restriksjoner på trafikk i området.
