by | jul 12, 2024 | Helse
Torsdag kom WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus med et varsku om avtagende vaksinedekning.
– Data viser at vaksinedekningen har gått ned blant helsearbeidere og personer over 60, som er to av de mest utsatte gruppene. WHO anbefaler at personer i de mest utsatte gruppene tar ny vaksine innen tolv måneder etter forrige dose, sier Thedros på en pressekonferanse.
Siden starten av pandemien er det meldt inn over 7 millioner coronadødsfall til WHO, men det reelle tallet antas å være langt høyere.
Pandemien fikk også store konsekvenser for økonomien og helsevesenet i land verden over.
Les mer
Author: NTB
by | jul 8, 2024 | Helse
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).
– Jeg er redd for at begrepet klimaangst kanskje kan være med på å fyre opp under en polarisering rundt klima. Og skape misforståelser om hva de unge egentlig mener, føler og ber om. Det avsporer kanskje diskusjonen.
Det sier Thea Gregersen, som er en av forskerne bak en studie om dette begrepet. Forskerne har forsøkt finne ut hvordan vi reagerer på ordet klimaangst og hvordan vi forstår begrepet.
Hva er det egentlig?
Gregersen forteller at det er ingen enighet i forskningslitteraturen om hva klimaangst egentlig er.
Det gjør det vanskelig å bruke ordet, mener hun.
– Både i media og i forskningen har ordet klimaangst blitt brukt for å beskrive alt fra bekymring, for eksempel i saker om antall unge som svarer at de er svært bekymret for klimaendringene i spørreundersøkelser, til alvorlige symptomer forbundet med angstdiagnoser.
Når definisjonene er så ulike, blir det vanskeligere å beregne hvor mange som faktisk opplever klimaangst.
– Hvis det ikke er enighet i forskningen om hva ordet betyr, og om ikke media helt selv vet det når de bruker det, hvordan er det meningen at den generelle befolkningen skal forholde seg til klimaangst? spør hun.
Mer negative til klimaangst enn bekymringer
Forskerne fant ut at folk reagerte mer negativt på ordet klimaangst enn på ordet bekymret når personer snakket om klimakrisen.
- 27 prosent av deltakerne oppfattet begrepet klimaangst som irrasjonelt og overdrevet.
- 52 prosent av deltakerne i undersøkelsen ga en nøytral beskrivelse av begrepet klimaangst.
– I vår studie er de aller fleste ganske positive til at unge faktisk burde ha en påvirkning på klimapolitikk, uansett om de har klimaangst, er bekymret for klimaendringene eller er opptatt av klimasaken, sier Gregersen.
Skaper splittelse
Hun er bekymret for at de negative assosiasjonene til begrepet klimaangst skal skape større splittelse mellom grupper som er uenige i hvordan klimakrisen skal håndteres.
– I denne studien ser vi at ordene man bruker, kan ha konsekvenser. For eksempel kan det påvirke i hvilken grad man støtter at unge menneskers frykt for fremtiden skal ha påvirkning på klimapolitikk.
Den gruppen som hadde mest negative assosiasjoner til begrepet klimaangst, var den eldste gruppen med menn. De var også lite bekymret for klimakrisen.
Christian Palacios Haugestad forsker på forståelse av klimaangst i samfunnet, ved Universitet i Oslo.
– Hvis begrepet klimaangst gjør at samfunnsdebatten fokuserer mer på hva vi føler om klimaet og hva vi kan gjøre med hva vi føler, så kan det hende vi er på et litt navlebeskuende spor.
Forventninger til unge
– Det er ikke sånn at alle unge er voldsomt bekymret for klimaendringene, og det er nok mange som ikke kjenner seg igjen i dette klimaangstbegrepet, forteller Gregersen.
Samtidig, forteller Haugestad, har veldig mange unge stor forståelse for at andre unge kan være veldig bekymret.
– Når begrepet diskuteres, så vil mange si seg enige i at det er grunn til bekymring og trekke frem at de selv er bekymret, men at det er mange andre ting å være opptatt av.
Det er en oppfatning av at unge skal være bekymret for klima, det er en forventning, ifølge Haugestad.
– Samtidig så har vi satt opp mange kulturelle forventninger om et visst nivå av livskvalitet som ofte kobles til høyt forbruk, forteller han.
Media spiller også en rolle i hvordan unge blir framstilt og hvilke forventinger vi har til dem.
– Det er nok mange unge som ikke helt kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, og det er kanskje ikke så rart når de på mange måter ikke har sett så mye effekt av å ytre sine bekymringer for eksempel etter «skolestreik for klima»-demonstrasjonene.
Angst i dagligtalen
Det er ikke kun når det er snakk om klimaet at angst blir brukt i dagligtalen. Angst er et ord som mange bruker for å snakke om ting som egentlig ikke er angst, men bekymringer.
– Følelsen av angst er ikke noe sykt eller farlig i seg selv. Det er ikke nødvendigvis noe problem å bruke ordet angst i dagligtale, for angst er noe alle kan oppleve i møte med en uoversiktlig trussel, sier Gregersen.
– Problemet er at ordet angst også kan være forbundet med kliniske diagnoser og dårlig mental helse, spesielt med irrasjonell og overdreven bekymring. Om man bruker ordet angst, for eksempel i forbindelse med klimabekymring, kan det være at noen assosierer det med dette.
En del mennesker opplever sterke følelser knyttet til klimakrisen, og Gregersen oppfordrer til at disse skal bli tatt på alvor.
– Noen mennesker har så sterk bekymring for klimaendringene at det kan bli problematisk for dem. Det er viktig at vi tar det på alvor, at de får hjelp og at det også kan snakkes om slike opplevelser i forskning og media.
Gjelder ikke bare de unge
Det er ikke bare de unge som er bekymret for klimakrisen, selv om det ofte kan virke sånn.
– Begrepet klimaangst har nok blitt koblet tett opp mot det stereotypiske bildet av unge skolestreikere, som ofte portretteres som unge og ofte kvinner, forteller Haugestad.
En gruppe han trekker fram, som ofte blir glemt i diskusjonen om bekymringer rundt klima, er urbefolkning.
– Mange grupper urbefolkning kan være tettere på miljø- og klimaforandringer og ha mange flere levde erfaringer med naturinngrep og tap av muligheten til å utføre kulturelt viktige aktiviteter.
Når klimaangst kun blir brukt for å beskrive de unge, så ekskluderer det andre grupper som kanskje også opplever stor bekymring rundt klima, påpeker han.
– De negative klimafølelsene er typisk noe høyere blant unge, men forskjellene er faktisk ikke så veldig store. Om vi skal bruke ordet klimaangst for å beskrive sterk klimabekymring, får vi i alle fall bruke det i mediesaker om «Ola, 54 år» også, sier Gregersen.
Referanse:
Thea Gregersen, Rouven Doran, Charles A. Ogunbode, Gisela Böhm, How the public understands and reacts to the term «climate anxiety», Journal of Environmental Psychology, Volume 96, 2024.
Les mer
Author: Vilde Aardahl Aas – Forskning.no
by | jul 8, 2024 | Helse
Danske Novo Nordic har hatt stor suksess med Ozempic de siste årene, men nå har de fått en amerikansk konkurrent.
Legemiddelfirmaet Eli Lillys nyutviklede legemiddel Mounjaro viser seg å være langt mer effektivt for dem som vil gå ned i vekt, viser en studie i USA.
Forskere har undersøkt helsejournalene til over 18.000 pasienter som har fått sprøyter med de to legemidlene, og resultatet av studien står å lese i siste utgave av tidsskriftet JAMA Internal Medicine.
Gjennomsnittsalderen blant pasientene var 52 år, over sju av ti var kvinner og den gjennomsnittlige vekten deres var 110 kilo. 52 prosent hadde diabetes type 2.
Se video: Så varmt at statuen smelter
Gikk mer ned
De fleste pasientene som fikk Ozempic og Mounjaro, gikk ned i vekt. Men de som fikk det sistnevnte legemiddelet, gikk både oftere og mer ned i vekt, viser studien.
Nærmere 82 prosent av pasientene som fikk Mounjaro, fikk et vekttap på minst 5 prosent, mens andelen var 67 prosent blant dem som fikk Ozempic.
62 prosent av dem som fikk Mounjaro, reduserte vekten med minst 10 prosent, mot 37 prosent som fikk Ozempic.
42 prosent av dem som fikk Mounjaro, reduserte vekten med minst 15 prosent, mot 18 prosent som fikk Ozempic, viser studien.
Kliniske tester har tidligere vist samme tendens, men studien som underbygger disse testene, er den første i sitt slag.
Samme bivirkninger
De to legemidlene har for øvrig omtrent samme bivirkninger, blant annet fordøyelsesbesvær, svimmelhet og noe forhøyet hjertefrekvens.
Begge reduserer på samme tid risikoen for hjerteinfarkt og slag, og det foreligger også beviser for at de reduserer risikoen for enkelte fedme-relaterte kreftformer, inkludert kreft i nyrene og bukspyttkjertelen, i spiserøret, eggstokkene, leveren og tykktarmen.
Ozempic ble godkjent som slankemedisin i USA i 2017 og har siden vært en stor suksess.
Bare i fjor fikk Novo Nordic et overskudd på over 50 milliarder kroner, og legemiddelselskapets børsverdi er nå høyere enn Danmarks samlede bruttonasjonalprodukt.
Mounjaro ble godkjent som slankemedisin i USA i 2022.
Les mer
Author: NTB
by | jul 8, 2024 | Helse
Vi må tilbake til årene 2000 og 2001 for å finne like høyt antall overdosedødsfall som i fjor, skriver VG.
– Vi har rekordhøye antall overdosedødsfall. Vi må bare erkjenne at deler av ruspolitikken har feilet, sier helseminister Vestre til avisen.
Han sier det kommer en større rusreform fra regjeringen men lanserer nå tre strakstiltak han håper vil bidra til færre overdosedødsfall i sommer.
Dette er tiltakene fra Helse- og omsorgsdepartementet:
* Gi lavterskeltilbud i flere byer mulighet til å søke på en ny tilskuddsordning.
* Tilby nalokson til pasienter på vanedannende legemidler.
* Sørge for at motgiften nalokson mot overdose er tilgjengelig.
Også i juni satte helseministeren inn strakstiltak for å forhindre overdosedødsfall. Da var tiltakene som ble presentert at Helsedirektoratet skal iverksette en handlingsplan mot overdoser, etablering av ny metode for å monitorere rusmiddelbruk og styrking av behandlingstilbudet til de pasientene som trenger det mest.
Les mer
Author: NTB
by | jul 8, 2024 | Helse
Flere amerikanske medier melder at en parkinsons-ekspert har besøkt Det hvite hus flere ganger i år, skriver NRK.
Nevrologen Kevin Cannard har besøkt Det hvite hus åtte ganger det siste året, viser besøkslogger.
Møtene har vært med Bidens fase lege Kevin O’Connor.
I hardt vær etter debatten
I etterkant av debatten mellom Joe Biden og Donald Trump helgen for en uke siden, har spørsmål omkring Bidens helsetilstand stormet. Flere demokrater mener han ikke er skikket, og bør trekke seg som presidentkandidat.
Se video: – La oss ikke oppføre oss som som barn
Biden og hans lag har forklart den skrantende presentasjonen med at han var sliten etter reise og forkjølet under den famøse debatten.
Professor i geriatri Geir Selbæk ved Universitetet i Oslo uttalte seg om Bidens tilsynelatende tilstand til NRK etter debatten mot Donald Trump for halvannen uke siden.
– Han virker desorientert og ganske forvirret. Ikke hele debatten, men ved et par tilfeller. Hvis jeg skulle tenkt hva det passer best med, er det en nevrologisk sykdom som kan passe med parkinsonisme, sa Selbæk.
Symptomer
Parkinsonisme er betegnelsen på symptomer som er assosiert med Parkinsons sykdom, men som også kan ha andre årsaker. Ifølge NHI kan symptomer på Parkinsons sykdom være stive og sakte bevegelser, balanseproblemer og skjelvinger. Enkelte medisiner og andre nevrologiske sykdommer kan også gi symptomene.
I februar hvert år utgis det en rapport om presidentens helsetilstand. Den nevner ikke Parkinsons, men NRK påpeker at den tar for seg presidentens søvnapné.
Les mer
Author: Elida Dynestøl
