Forskere skal ha fulgt med på over 500.000 personer og deres mat- og drikkeinntak, skriver CNN. Forskningen skal ha pågått i nesten 30 år, og funnene er oppsiktsvekkende.
Hva er ultraprosessert mat?
Det finnes ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat.
Ultraprosessert mat er et begrep som brukes om mat der råvarene som er brukt som ingredienser, er vesentlig endret, stort sett ved industriell bearbeiding.
Ultraprosessert mat og drikke har gjennomgått bestemte former for behandling, og er ofte produsere av store nasjonale eller internasjonale firma.
Eksempler på ultraprosesserte matvarer mat ert frossepizza, iskrem, potetgull, kjels, pølser, brus, frokostblanding og tubeost.
(Kilde: SNL og Wikipedia)
Forskerne har nemlig kommet frem til at ultraprossesert mat kan forkorte livet med mer enn ti prosent. Risikoen skal være 14 prosent for kvinner og 15 prosent for menn, sier forsker ved National Cancer Institute i Bethesda i Maryland, Erikka Loftfield.
Ifølge Loftfield er det lettbrus som er den viktigste bidragsyteren til ultraprosessert matforbruk. På andreplass kommer sukkerholdig brus.
– Drikkevarer er en veldig viktig komponent i kostholdet og bidraget til ultraprosessert mat, sier Loftfield til CNN.
Videre på listen kommer raffinerte kornsorter, som ultraprosessert brød og bakevarer.
Se video: Middag i verdensrommet: Gjetter du prislappen?
Ifølge studien er det mer sannsynlig at de som spiser mest ultraprosessert mat dør av hjertesykdommer eller diabetes. I motsetning til andre studier fant imidlertid forskere ingen økning i kreftrelatert død, skriver CNN.
Også ulike kjøttvarer kan være farlig, og blir ofte ansett som ultraprosessert mat. Som for eksempel bacon, pølser, skinke og hamburger.
– Bevisene fra denne nye studien indikerer at bearbeidet kjøtt kan være en av de mest usunne matvarene, men folk har en tendens til å ikke se på skinke eller kylling nuggets som ultraprosessert mat, sier professor i miljø, mat og helse ved London School of Hygiene & Tropical Medicine, Rosie Green, til CNN.
I Norge råder Helsedirektoratet å spise mer grønnsaker, frukt, bær og fisk. Spise mindre av rødt kjøtt og kjøttprodukter, salt, sukker, brus, saft og godteri. Og at du skal velge grove kornprodukter, olje i stedet for margarin, magre meieriprodukter og vann i stedet for saft og brus.
Det er forskere fra Queen Mary University i London har funnet ut, gjennom bruk av en spesiell type MR-skanning, at man kan identifisere demens lenge før det er mulig i dag, skriver Illustrert Vitenskap.
Selve skanningen tar bare ti minutter. Og er 80 prosent treffsikker på å identifisere demens ni år før folk får diagnosen.
Se video: Viser frem livet før demensdiagnosen i ny kampanje
Forskerne baserte seg på funksjonelle MR-skanninger, som viser aktivitet i bestemte områder av hjernen. Skanningene ble utført på 1100 personer.
– Kan avgjøre nytte av behandlinger
Professor i klinisk nevrologi, Charles Marshall, håper at deres metode vil hjelpe å forutsi med mye større nøyaktighet om en person står i fare for å rammes av demens.
– Og hvor raskt dette skjer, slik at vi kan avgjøre om de kan ha nytte av fremtidige behandlinger, sier han i en pressemelding.
Ved hjelp av Kunstig Intelligens (KI), skal forskerne ha analysert hjerneskanningene for å vurdere hvor effektiv kommunikasjonen er mellom ti deler av hjernen. Disse ti delene utgjør et spesielt nevralt nettverk, som er kjent for å være spesielt sårbart for Alzheimer.
80 prosent av tilfellene
Forskerne sammenlignet hjerneskanningene med de registrerte pasientdataene, ved hjelp av de KI-baserte analysene.
De kom da fram til at i 80 prosent av tilfellene var det mulig å forutsi demensutvikling ni år før diagnosen faktisk ble stilt.
Det er imidlertid behov for ytterligere studier for å bekrefte de britiske forskernes observasjoner, skriver Illustrert Vitenskap.
Å trene ute i naturen har god effekt på den mentale helsa vår.
Det er nemlig godt dokumentert i forskning at det å ferdes i grønne områder gjør oss gladere og mindre stresset.
Det er også mer motiverende å trene ute for de som opplever dørstokkmila som aller tyngst, ifølge forskning.
Men hva med deg som først og fremst er opptatt av å få mest mulig fysisk utbytte av å trene, skal du da velge ute- eller innetrening?
Hvordan måle anstrengelse?
Ved enhver form for fysisk aktivitet opplever vi en viss anstrengelse.
For å kunne anslå hvor stor den er, utviklet den svenske psykologen Gunnar Borg en skala. Den var basert på fysiologiske tester i laboratorier, med variasjoner i hjertefrekvens fra hvile til maksimal aktivitet.
Dette ble kombinert med verbale uttrykk for egen innsats på en skal fra 6 til 20.
Studiene som er omtalt i denne saken, har brukt den såkalte Borg-skalaen for å måle anstrengelse.
De svenske idrettsforskerne var opptatt av å finne ut hvordan deltakerne opplevde anstrengelsen av å sykle i to forskjellige miljøer.
De sammenliknet det å sykle på en ergometersykkel inne på et laboratorium med det å bruke sin egen sykkel i et urbant forstadsmiljø.
Selv med samme intensivitet på treningen opplevde deltakerne det som mye mer anstrengende å sykle inne enn ute, viste studien.
Funnet stemmer overens med de tre andre studiene som forskerne har tatt med i sin studie for å få et større datagrunnlag.
Et energikick
Forskerne forklarer dette funnet med at vi ikke kjenner den fysiske anstrengelsen så sterkt når vi trener ute i naturen.
De kan ikke forklare hvorfor ut fra sine data, men de tolker det som at det handler om at at vi får mye mer visuell stimuli ute.
Å ha noe vakkert å se på når vi trener, gjør at treningen oppleves som mindre anstrengende enn når vi trener i miljøer der det er lite å se på, tror de.
Naturen gir oss et energikick som gjør at vi tåler å gjøre mer.
Må satse mer på uteområder
Resultatet taler for at vi må satse mer på grønne uteområder for å få folk mer fysisk aktive, sier Peter Schantz i en pressemelding fra Gymnastik- og idrottshögskolan.
Dette må imidlertid studeres nærmere for å kunne fastslå en slik effekt, mener han.
Grønne områder har størst effekt på dem som beveger seg minst. Dette viser en studie som forskning.noskrev om i 2021.
Forskere i Nederland har lagd en modell som viser at det å ha fire parker i nærområdet gjør at folk beveger seg 20 minutter ekstra per uke.
Har du en fin park eller en vakker sykkelsti i nærheten av der du bor, blir det kanskje mer fristende å spasere noen hundre meter ekstra på vei hjem fra butikken eller å ta sykkel framfor buss til jobb.
Modellen de har utviklet i Amsterdam, skal brukes videre for å inspirere byplanleggere, investorer og andre til å få mer grønt inn i bylandskapet.
Det høres kanskje selvfølgelig ut, men før du bestiller time til en vaksine, bør du vurdere om du faktisk har pollenallergi.
– Mange tror de har pollenallergi, uten at de egentlig er helt sikre på om det er det de har, sier overlege og forsker Jesper Elberling. Han er klinisk lektor i medisin ved Københavns universitet.
– Noen opplever at de reagerer hver gang folk klipper gress. I så fall kan det være irriterte slimhinner eller en annen allergi, de har, for når man klipper gress, virvles det også opp partikler av muggsopp. Det er kanskje ikke pollen som gjør deg allergisk, påpeker Elberling, som også er tilknyttet Hud- og Allergiavdelingen ved Herlev og Gentofte Hospital.
Symptomer på pollenallergi er kløe, tett nese, nysing, røde øyne og medfølgende tretthet når pollensesongen er i gang.
Om våren er det særlig bjørk. Om sommeren kan det være gress og burot. Er det hele året, kan det være husstøvmidd – og altså ikke pollen.
Noen med pollenallergi får symptomer året rundt hvis de spiser matvarer som kryssreagerer med pollen. Det kan være alt fra poteter og gulrøtter til epler og pærer.
Har du grunn til å mistenke at du er pollenallergiker, bør du få det testet med en test hos fastlegen hvis du vurderer vaksinen.
2. Hvor alvorlig er din allergi, og hvordan behandler du den?
Cirka 60-70 prosent av pollenallergikere har bare milde symptomer på allergi.
– De fleste kan nøye seg med å behandle med nesespray, antihistaminer og øyedråper, sier Charlotte Gotthard Mørtz. Hun er professor ved Syddansk universitet og leder for Dansk Selskab for Allergologi.
– Også noen kan nøye seg med å ta en antihistamin av og til ved milde symptomer, legger allergiprofessoren til. Hun er også sjefsoverlege på Hudavdelingen og Allergisenteret, Odense Universitetshospital.
Hvis du bruker en eller flere av de tre remediene mot allergi, er det viktig at du starter med behandlingen så tidlig som mulig på sesongen, legger Mørtz til.
Hvis du ikke har prøvd nesespray, antihistaminer eller øyedråper ennå, bør du først prøve det før du vurderer en vaksine. Selv om du har alvorlige symptomer.
– Hvis du på tross av denne behandlingen fortsatt har plager som påvirker din hverdag, nattesøvn, jobb eller studier, bør du nok vurdere vaksinen, sier Jesper Elberling.
3. Er du klar for 3 til 5 års behandling?
En vaksine mot pollenallergi består av en behandling med såkalt allergen immunterapi. Det er en behandlingsform som utsetter kroppen for det den ikke tåler. Det gjør at behandlingen aktiverer kroppens immunforsvar.
Immunterapi er en langvarig behandling, som varer 3-5 år, så det krever at du er mer enn bare halvt motivert for å ta behandlingen:
– Vi ser at mange sier at de gjerne vil ha immunterapi, men så henter de likevel ikke ut medisinen. Det er vanlig, og det skjer jo fordi vi er mennesker, og noen ganger tar vi for mye på en gang, forteller Jesper Elberling.
Han refererer til en nylig undersøkelse i tidsskriftet Allergy, som fant at cirka 78 prosent av pasientene fullførte tre års injeksjonsbehandling, mens det kun var 67 prosent som fullførte tablettbehandlingen. Forskjellen mellom tablett- og injeksjonsbehandling kommer vi til om litt.
Du kan få vaksinen på to måter: Gjennom injeksjoner eller i tablettform, som du tar hjemme ved å legge pillen under tungen.
Ved injeksjon starter du med å få en injeksjon hos legen én gang i uken i 10-15 uker. Du starter med en lav dose, som øker, inntil du når en toppdose. Deretter må du få en injeksjon hos legen hver 8. uke i opptil 5 år.
Ved tablettform tar du en pille hver dag i 3 år. Den første tar du hos legen for å sikre deg mot bivirkninger. De to behandlingsformene har like god effekt, forteller både Jesper Elberling og Charlotte Gotthard Mørtz.
– På kortere sikt, i hvert fall, innvender Charlotte Gotthard Mørtz: – Vi har kjent til injeksjonen i flere tiår og har lengre erfaring med den. Tablettbehandlingen har vokst frem de siste 20 årene, så vi vet mindre om den på lang sikt, sier hun.
Charlotte Gotthard Mørtz påpeker også at årsaken til å velge den ene behandlingen fremfor den andre mest har med praktiske forhold å gjøre.
– Det kan være enklere for noen å huske en fast legetime hver 8. uke fremfor å huske å ta pillen hver dag i tre år. Omvendt kan det være mer omstendelig for andre å gå til legen hele tiden, når de bare kan ta en pille hver dag.
5. Hvor godt virker vaksinen?
Som nevnt innledningsvis er vaksinen mot pollenallergi i utgangspunktet ikke en mirakelkur som vil gjøre deg helt symptomfri.
– Noen få har ingen effekt av behandlingen. Andre har maksimal effekt og blir helt symptomfrie. De fleste vil oppleve at symptomene reduseres, slik at de opplever betydelig færre symptomer når pollensesongen er i gang, forteller Jesper Elberling.
En studie konkluderer med at vaksinen i gjennomsnitt reduserer symptomene med 25-45 prosent sammenlignet med placebo. Til sammenligning er behandling med antihistaminer 10-20 prosent bedre enn placebo.
– Så det er jo en ganske god effekt, sier Charlotte Gotthard Mørtz og nevner at hennes erfaring som lege er at de aller fleste opplever forbedringer.
Hvor mange som opplever minimal, maksimal og mer moderat effekt av vaksinene, blir meningsløst å lage statistikk over, mener de to legene. Effekten er nemlig helt avhengig av den enkelte.
Generelt mener de at du får den beste effekten hvis du er ung, hvis du får behandlingen tidlig i ditt liv som allergiker (det er bedre å få den ett år inn i allergien enn ti år), eller hvis du ikke lider av andre former for allergi.
Motsatt har du dårligere sjanser for god effekt hvis du er eldre, får behandlingen mange år etter at allergien har oppstått, eller har andre former for allergi.
– Man kan forvente en effekt allerede etter et år i behandlingen. Så etter et år bør man sammen med legen vurdere effekten. Hvis det ikke er noen effekt, bør man vurdere om det er verdt å fortsette behandlingen, sier Charlotte Gotthard Mørtz.
–Hvis man har fått behandlingen i tre eller fem år, varer effekten livet ut?
– Prinsipielt sett, ja. Men igjen er effekten avhengig av den enkelte. Noen kan oppleve at effekten avtar etter ti år. Da bør vedkommende vurdere om det i det hele tatt er noe poeng å bli behandlet igjen.
Ifølge de to legene er det – som ved all annen behandling – en rekke bivirkninger man bør være oppmerksom på. Men vaksinen innebærer ikke stor risiko, sier de.
Hvis man får en injeksjon, er det risiko for å få en lokal hevelse der du ble stukket på armen. Det er også en risiko for kortvarige allergiske reaksjoner som elveblest, astma eller i verste fall allergisk sjokk.
– Men det er veldig sjelden, og det vil bli behandlet på stedet, innvender Charlotte Gotthard Mørtz og legger til:
– Ved piller er det en hovedbivirkning at det klør i munnen når du tar den. Man observeres hos legen når man tar sin første tablett, også på grunn av allergirisikoen.
En siste innvending er at man ikke skal ta vaksinen hvis man har astma, hvis den ikke er godt behandlet og under kontroll.
– Det gir en risiko for en alvorlig allergisk reaksjon som kan sette seg på lungene. Det riktig nok ekstremt sjeldent at vi ser det, for våre pasienter med astma som mottar vaksinasjon, er stort sett alltid optimalt behandlet, sier Jesper Elberling.
Det som kan se ut som ost på butikken, er ikke nødvendigvis ost.
Revet – Synnøve
Synnøve produserer «Revet». 52 prosent av innholdet er såkalt «Topping».
Skal du for eksempel lage pizza, og plukker med deg det som ser ut som revet ost mens du raser gjennom butikken, kan du risikere å kjøpe noe som mest av alt er olje og vann.
Produsentene og butikkene kaller det «topping», og det er ofte blandet sammen med gulost.
Olje og vann
«Topping» består gjerne av vann og kokosolje.
Blandingen går under forskjellige obskure navn.
remmaaaostis-jpeg
Rema 1000 har sin egen versjon av det som ikke er ost.
Synnøve produserer «Revet». 52 prosent av innholdet er såkalt «Topping».
De er ikke de eneste som produserer lignende blanding. En del av de store matvarekjedene produserer sine egne pizzatoppinger.
fristpriceoooost.jepg
Oste-ekspert, Arvid Notland, ville ikke spist dette.
Ikke ost
«Oste-Arvid», eller Arvid Notland som han egentlig heter, er ekspert på ost.
Han driver med både ostesmaking og ostebedømming, og studerer også ost på Academy of Cheese.
På spørsmål om hva han synes om ost blandet med såkalt topping, er eksperten tydelig.
– Det er ikke ost på noen måte, sier Notland til ABC Nyheter.
Som en som er nysgjerrig på melkeprodukter, innrømmer han at han har smakt på slike produkter.
– Men kun for å teste, understreker Notland.
OsteArviden
Arvid Notland, også kalt «oste-Arvid» er ekspert på ost.
Privat
Noen produsenter reklamerer med at produktene vil gi god «ostestrekk», altså at produktene vil kunne strekkes langt når det smelter.
– Hva er poenget med noe som ikke smaker godt men kan strekkes langt? Da ville jeg heller brukt en god mozzarella, mener ekseperten.
På generell basis, vil ikke Notland anbefale slike produkter.
– Hvis man vil ha ost, bør man kjøpe faktisk ost. Om man ikke vil kjøpe ost, ville jeg heller bare ikke spist det.
Jeg har blitt så trang i skjeden at jeg ikke lenger klarer å gjennomføre et samleie. Har prøvd med vagifem-injektorer og dilatorer, men det er fortsatt for trangt. Hjelper ikke med glidemiddel heller dessverre.
Finnes det noen type behandling, kirurgi eller lignende som kan utvide skjeden nok til å kunne gjennomføre samleie igjen? Jeg ble slik etter fem år som singel og uten sex. Nå har jeg vært i et forhold i snart to år og jeg føler at det mangler noe når vi ikke får hatt samleie. Min partner er veldig forståelsesfull heldigvis.
Har du vært hos gynekolog eller lege som har undersøkt deg? Er det kun trangt, eller opplever du også smerter ved penetrasjon av noe (finger, penis, dilator etc.)? Det er veldig vanlig å bli trangere i skjedeåpningen når man blir eldre, særlig når man ikke penetrerer med noe over lengre tid. Både en partners penis, fingre og seksualhjelpemidler vil gjøre susen for å ikke bli trangere. Men det kan jo også være vaginisme, spenninger eller muskelknuter i skjeden som gjør deg trang, eller det kan være arrvev som gjør deg trangere. Det er forskjellige behandlingstyper for disse tilstandene, så det beste er å starte hos en gynekolog med god kunnskap om dette. Når en gynekolog har sagt sitt, kan neste steg på veien være samtale hos meg eller en annen sexolog med god kunnskap om dette, så du får tilrettelagt hjelp. Fysioterapeut med bred kunnskap om bekkenbunnen og skjeden, eller en vaginalterapeut, kan også være en løsning.
Det viktigste er å finne ut hvorfor du har blitt trangere. Ut fra det du skriver kan det høres ut som det er aldersbetinget, og det kan derfor dessverre være en permanent tilstand. På grunn av lavere østrogennivåer etter overgangsalder, er «use it or loose it» et uttrykk flere gynekologspesialister bruker når det kommer til overgangsalder og skjeden. Det er altså viktig å bruke skjeden regelmessig så den ikke strammer seg for mye. Skjedetørrhet, som er en annen følgeeffekt av høyere alder, har ikke noe å si på hvor hyppig man bruker skjeden, da det kun går på alder. Der kan man heldigvis bruke Vagifem og glidemidler. Noen kvinner har mer nytte av testosterontilskudd enn østrogentilskudd. Dette må man snakke med legen om.
Du skriver at du har brukt dilatorer før. Har du brukt dem korrekt? Over hvor lang tid brukte du dem? Hvem ga deg veiledning i å bruke disse? Og var de korrekt type for deg? Det finnes også dilatorer med vibrering, som er ment for å løse opp spente muskler og øke blodtilstrømning til skjeden. Det finnes også vagnialstav, også kalt vaginal akupressurstav, i glass som er ment til å tøye ut skjeden, løse opp muskelknuter og spenninger og skape en mer avslappet vagina. Hva som passer best for deg kan jeg ikke svare på uten en grundig kartleggingssamtale. Jeg tror det beste i ditt tilfelle, etter en tur til gynekolog, er å oppsøke en sexolog med spesialisering som vaginalterapeut for å få korrekt hjelp, og der er både jeg og flere andre kvalifiserte til å hjelpe deg.
