Klitoris og penis hadde cirka samme antall nerveballer, viser studien.
Men siden klitoris er så mye mindre i størrelse, lå nerveklumpene tett som haglskudd på det lille organet. Hele 15 ganger tettere enn på penis.
forskning140
Genetisk endrede mus, som manglet disse nerveballene, klarte ikke å pare seg. Hannen prøvde å bestige hunnen, men uten at penis kom inn i vagina. Bildet er et illustrasjonsfoto. (Foto: MiViK / Shutterstock / NTB)
forskning
Genetisk endrede mus, som manglet disse, klarte ikke å pare seg. Hannen prøvde å bestige hunnen, men uten at penis kom inn i vagina. Bildet er et illustrasjonsfoto. (Foto: MiViK / Shutterstock / NTB)
Nerveballene er oppkalt etter den tyske legen Wilhelm Krause, som oppdaget dem på 1850-tallet. Her illustrert i Henry Grays bok om anatomi, som først ble utgitt i 1858.
(Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!)
Etter tre barnefødsler føler jeg meg «vid» nedentil, fikk foretatt en vaginal oppstramming privat og betalte i dyre dommer. Problemet ble ikke mindre, kanskje heller litt verre om mulig. I tillegg blir jeg så våt under samleie at det er nærmest null friksjon. Pinlig og veldig kjipt. Gjør knipeøvelser hver dag uten at det har hjulpet. Fikk bekreftet av gynekolog at jeg gjorde det rett. Finnes det en løsning?
-Hilsen Kvinne, 44
Les også:
Kjære Kvinne 44 år,
Det du beskriver er det nok veldig mange som kjenner seg igjen i, og tenk så flott at vaginaen din har kommet seg gjennom hele tre barnefødsler! Det er imponerende jobbet av en så liten kroppsdel. Det er flott at du har snakket med en gynekolog om det du opplever, og fått bekreftet at du gjør knipeøvelsene dine riktig. Det er veldig vanskelig å svare generelt på noe som er så individuelt, men jeg gjør et forsøk. Siden jeg holder på med en spesialisering som vaginalterapeut, er jo dette noe jeg jobber mye med.
20200423091444_IMG_0719
Tone Haldorsen er ABC Nyheters sexolog.
Privat
Det er forståelig at du syns friksjonen blir liten når du blir veldig våt, men det er faktisk bedre å bli for våt enn for tørr. Det skaper en beskyttelse mot sår og rifter, og hindrer arrvev som kan dannes ved for høy friksjon. Det høres ikke ut som du er for vid, som du kaller det, men at du har for liten kontakt med vaginaen din. Knipeøvelser er vel og bra, men det kan faktisk bli for mye av det gode selv om man kniper riktig, og om du har spenninger, muskelknuter eller andre vaginale blokkeringer, kan det gjøre at du mister mye av følelsen i skjeden fordi du mangler kontakt til eget underliv. Dette er veldig normalt, spesielt etter barnefødsler eller andre vaginale traumer eller påkjenninger, og kan heldigvis bygges opp igjen. Hvor tent du er under sex og samleie har også mye å si på følsomheten, både kroppslig, vaginalt og på klitorishodet.
Du bruker ordet pinlig når du snakker om å bli veldig våt. Er det noe partneren din har kommentert? Er det andre tanker som gjør at du tenker du gjør noe «feil» ved å bli så våt? Negative tanker kan ofte gjøre et problem større enn det er. Mange kvinner har mindre følelse i skjeden enn på for eksempel klitorishodet, og følelsen i skjeden kan bygges opp ved å skape en bedre kontakt til eget underliv, tenningsmønster og seksualitet. Kontakten kan skapes på mange måter, og her vil jeg oppmuntre deg til å sette opp en time hos meg eller en annen sexolog for å få skreddersydd hjelp. Jeg vegrer meg litt for å skrive konkrete råd om dette i en så generell setting, fordi mange som leser dette kan da ønske å prøve den samme «oppskriften», og så oppleve at det ikke fungerer for dem. I tillegg krever det grundig individuell kartlegging for å gi god og korrekt hjelp og veiledning.
Skjeden er fantastisk, men den er også et komplekst vesen som krever oppmerksomhet og oppvartning. Jeg syns det er flott at du sendte inn dette spørsmålet så vi kan få et større fokus på problematikker kvinner kan oppleve etter barnefødsler. Jeg har hjulpet mange som beskriver det du gjør, og jeg håper at du finner håp i at det finnes en løsning for deg også.
Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!
Hetebølger og høye varmegrader preger store deler av jorda på denne tiden av året. Hittil i 2024 har det vært hetebølger i flere deler av verden.
I Hellas har flere turister dødd av varmen, og i Saudi-Arabia har flere tusen personer dødd i den brennende heten.
Ifølge Illustrert Vitenskap anslår forskere at nesten 62.000 europeere døde av overoppheting sommeren 2022.
I en studie Illustrert Vitenskap viser til, var det 69 prosent av 250 tilfeller som overlevde 40 til 41 grader. 53 prosent klarte seg opp til 42 grader, mens bare 30 prosent overlevde med en kroppstemperatur på over 42 grader. Én pasient overlevde ved 46,5 grader.
Professor i varme og helse ved University of Sydney, Ollie Jay, sier at kroppens kjernetemperatur på 37 grader er bare syv grader unna grensen for heteslag, skriver nyhetsbyrået AP.
Ifølge Jay er det tre måter varmen kan drepe på. Den første er heteslag, for høy varme gjør vanligvis at blodet ikke sirkulerer vanlig i kroppen, og dette gjør at organer etter hvert vil svikte.
Den andre måten er belastningen varmen kan ha på hjertet. Spesielt personer med hjerte- og karsykdommer vil få problemer. Ifølge Jay vil hjertet forsøke å pumpe ut mer blod, ettersom blodet strømmer ut til huden for å kvitte seg med varmen, og man kan etter hvert
– Du ber hjertet om å gjøre en mye større jobb enn det vanligvis gjør, sier Jay.
Den tredje måten er dehydrering. Jay sier at når folk svetter mister de væske til et punkt hvor det blir en belastning for nyrene.
– Dehydrering kan forårsake organsvikt på grunn av mangel på blod, oksygen og næringsstoffer, noe som kan gi anfall og i verste fall føre til død, sier professor i folkehelse ved Harvard University og legevaktslege ved Massachusetts General Hospital, Renee Salas.
Eksperter sier kjøling i kaldtvann vil hjelpe mot heteslag. Slik som disse gjør. Foto: ULISES RUIZ / AFP / NTB
Løsningen er kaldt vann
Fysiologi-professor Larry Kenney ved Pennsylvania State University, sier at fuktig hete tar livet av langt flere enn tørr hete.
I Kenneys undersøkelser om varme, fant han ut at unge personer tåler tørr varme opp til 52 grader, mens eldre personer begynner å slite ved 43 grader.
Renee Salas sier man burde prøve å kjøle ned en person med heteslag innen 30 minutter.
Salas sier til AP at senking ned i kaldt vann er den beste måten.
– Det er ikke alltid nok, så på akuttmottaket kan pasienten få kjølig væske intravenøst, legge isposer i armhuler og lysker, og eventuelt legge dem på kjølematter, sier Salas.
Onsdag og torsdag er det meldt høye temperaturer i store deler av landet, ikke inkludert Nord-Norge, med blant annet 32 grader i Trondheim. Varmen kryper nordover, og det er meldt 29 grader i Bodø fredag.
Under tirsdagens sending av Australias ledende morgenprogram, Sunrise, kom programleder Natalie Barr med en egen nyhet på direkten. Der forteller hun at hun har fått kreft, og nå får behandling.
– Jeg hadde en kvise på nesa i omtrent tre uker. Den flyttet seg oppover, nedover, oppover, nedover, og ville ikke gå bort, sier Barr.
Biopsien kunne avsløre at Barr hadde fått hudkreft. Heldigvis ble sykdommen oppdaget tidlig, og har gode prognoser.
Embed: Natalie Barr
Likevel kom nyheten som et sjokk, der hun hadde et «Å herregud»-øyeblikk som virkelig fikk hun til å tenke, forteller hun videre til medprogramleder Matt Shirvington.
I tillegg til å stusse over den lille røde prikken, forteller Parr at hun ikke hadde sjekket huden sin på flere år. Videre i TV-segmentet oppfordret hun det australske folket til å dra til legen de også.
Dette er faresignalene på basalcellekreft
Ikke-melanom hudkreft, altså uten føflekk, kalles basalcellekreft og plateepitelkreft.
Basalcellekreft er den vanligste formen for hudkreft.
Symptomer:
Sår i huden som blør lett og ikke gror
Rødlig hudfortykkelse med kløe og ubehag
Misfargede knuter i huden som vokser
Eksemliknende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt.
Et symptom betyr ikke nødvendigvis kreft, og kan være andre årsaker. Likevel vil symptomene bli nøye oppfulgt av lege, og bør bli undersøkt snarest.
I stedet kan ganske hverdagslige aktiviteter sende dem til sengs i dagevis, med symptomer som ekstrem utmattelse, influensafølelse, smerter, hjernetåke og – paradoksalt nok – søvnproblemer.
Dette kalles PEM – anstrengelsesutløst symptomforverring.
Både fysisk, sosial, mental og følelsesmessig belastning kan gi slike unormale reaksjoner, og det spiller ingen rolle om det er snakk lystbetonte aktiviteter som å lese en roman eller besøke venner.
Men hva er dette for noe?
Anstrengelsesutløst symptomforverring – PEM
Anstrengelsesutløst symptomforverring er et karakteristisk trekk ved ME. Det er også rapportert blant noen long-covid-pasienter og mennesker med fibromyalgi.
Fenomenet omtales ofte som PEM (post-exertional malaise). Noen kaller det også PESE (post-exertional symptom exacerbation) eller PENE (post-exertional neuroimmune exhaustion).
PEM innebærer en forverring av symptomer etter fysisk, mental eller følelsesmessig anstrengelse som ikke ville ha gitt problemer før sykdommen.
PEM kan utløses av både kognitiv, fysisk, emosjonell eller sosial aktivitet.
PEM kan gi en lang rekke symptomer. De vanligste er ekstrem utmattelse, influensafølelse, smerter i kroppen, søvnforstyrrelser og kognitive problemer som hjernetåke.
Symptomene er ofte forsinket og er gjerne verst 12 til 48 timer etter aktiviteten. De kan vare i dager eller til og med uker. I verste fall kan PEM føre til langvarig forverring av sykdommen.
Ingen blodprøve
– PEM er et slående symptom som er helt reproduserbart, sier Kristian Sommerfelt.
Han er barnelege og overlege ved Sykehuset i Østfold Kalnes, professor emeritus ved Universitetet i Bergen og har jobbet med ME-syke barn og ungdom i mange år.
Det er altså slik at leger eller forskere kan skape PEM hos pasientene, ved for eksempel å utsette dem for en treningsøkt eller en krevende mental oppgave.
Men hva som egentlig skjer, er langt mer usikkert. Legene har foreløpig ingen enkel blodprøve eller måling som påviser PEM.
Mye av det vi vet om PEM, stammer fra pasientenes beskrivelser av sine egne symptomer, forteller Sommerfelt.
Men det finnes også studier som bekrefter disse beskrivelsene.
Såkalte repeterte CPET-målinger kan nettopp vise hvordan en økt med fysisk aktivitet påvirker formen i ettertid.
En CPET-test – også kalt VO2max-test – er en svært presis måling av treningskapasitet, altså hvor god form du er i. Testen går ut på å gjøre en rekke målinger av kroppen mens testpersonen utfører en treningsøkt, for eksempel på ergometersykkel.
Da får forskerne et bilde av hva som skjer i kroppen mens treningen pågår.
Men det virkelig interessante når det gjelder PEM, er å la pasientene gjenta den samme testen to ganger.
Forskerne har altså latt personer med og uten PEM ta en CPET-test. Og så, et par dager senere, gjør de samme testen på nytt. Dette kan nemlig vise om den første treningsøkten har en innvirkning på den neste.
cpet
En ME-syk mann tar en CPET-test i forbindelse med forskning på hva som skjer med ME-pasienter under fysiske anstrengelser. Forsøket ble utført i 2019 ved National Institute of Neurologic Disorders and Stroke ved National Institutes of Health i USA.
Federica NarancioAP/NTB
Karakteristiske forskjeller
Slike studier, inkludert en norsk undersøkelse fra 2019, har vist karakteristiske forskjeller på ME-pasienter og friske.
En oppsummering fra 2022 konkluderer med at ME-syke er i klart dårligere form på den andre testen. De yter dårligere og får raskere melkesyre i musklene. Dette skjer ikke med friske mennesker.
Det skjer heller ikke med mennesker som har andre alvorlige kroniske sykdommer som hjertesvikt, KOLS og cystisk fibrose, ifølge en artikkel i National Geographic fra 2024.
Resultatene fra repeterte CPET-tester kan samsvare med pasientenes beskrivelser av symptomene sine, skriver professor Nina Vøllestad og professor emerita Anne Marit Mengshoel i en nylig publisert sammenfatning av forskningen på PEM.
De mener forskningen antyder at ME-syke kan ha forandringer i energiomsetningen i musklene og responsen i det autonome nervesystemet – den delen av nervesystemet som styrer puls, blodtrykk, pust og fordøyelse.
Forandringer i flere systemer
Det er også kommet andre typer studier som knytter PEM til forandringer i kroppen.
Nina Køpke Vøllestad2
Nina Køpke Vøllestad er professor ved Universitetet i Oslo.
UiO
En undersøkelse fra 2017 viste for eksempel at slitsomme mentale oppgaver førte til forandringer i hjernen til ME-syke som ikke skjedde hos friske. Endringene kunne stemme med pasientenes opplevelse av svekkelser i evnen til å tenke og konsentrere seg etter aktiviteten.
Flere studier har vist unormale reaksjoner på fysisk aktivitet, som dårligere smerteregulering og endringer i immunsystemet og samspillet med tarmfloraen, ifølge en oppsummering fra 2023.
Nylig kom dessuten en studie der forskerne undersøkte evnen til energiproduksjon i musklene til long covid-pasienter med PEM.
Problemer i cellenes energiverk
Rob Wüst fra Vrije Universiteit Amsterdam og hans kollegaer hadde tatt prøver av musklene til friske og personer med long covid, både før og etter en kontrollert 15-minutters treningsøkt.
Det viste seg at long covid-pasientene skilte seg ut allerede før testen. Musklene deres hadde en større andel av raske muskelfibre. Og etter trening dukket det opp enda flere forskjeller. Det var tegn til alvorlige muskelskader og lavere aktivitet i mitokondriene – cellenes energiverk.
Forskerne så i tillegg at musklene hadde mindre evne til å ta opp oksygen fra blodet.
Studien hadde få deltagere, og det må mer forskning til før det er sikkert at dette er karakteristiske endringer hos de med PEM. Men resultatene gir hint om interessante områder å undersøke videre.
– Hvis mitokondriene i musklene er dysfunksjonelle, betyr dette at muskelcellene ikke produserer nok energi til å møte kroppens behov. Dette kan forklare hvorfor personer med long covid opplever verre symptomer etter trening, skriver Caroline Dalton fra Sheffield Hallam University i en populærvitenskapelig framstilling av studien på nettstedet The Conversation.
Et interessant spørsmål er om opplevelsene til ME-syke og long covid-pasienter kan skyldes dekondisjonering – altså at de er i dårlig form fordi de har vært inaktive over lang tid.
Ifølge en studie fra 2022 er det grunn til å tro at dårlig form bidrar til noen av symptomene ME-syke opplever under selve treningsøkten. Her sammenlignet forskerne ME-pasienter med tilsvarende inaktive mennesker.
Men studien viste også at ME-pasientene skilte seg fra andre kronisk syke, for eksempel med problemer i omsetningen av oksygen.
Alt i alt er det lite som tyder på at dårlig form er forklaringen på PEM – altså den karakteristiske symptomforverringen i etterkant av anstrengelser – som jo i mange tilfeller slett ikke innebærer fysisk aktivitet i det hele tatt.
Ikke et resultat av dårlig form
– Fysisk inaktivitet i seg selv forårsaker ikke PEM, skriver Wüst og kollegaene om pasientene de undersøkte i sin studie.
– PEM er et unikt symptom i disse sykdommene og er ikke et resultat av dekondisjonering, sier David Systrom ved Harvard Medical School til den amerikanske radiokanalen NPR.
I en oppsummering fra 2023 skriver Systrom og kollegaene at dårlig form ikke fører til slike endringer i kroppen som de ser hos ME- og long covid-syke med PEM.
Heller ikke forskerne forskning.no har snakket med, tror PEM kan forklares av dårlig form.
– Dette har sannsynligvis ikke noe med dekondisjonering å gjøre. Det ser ut til å være noe pasientene reagerer på nevroendokrint, som gjør at kroppen reagerer annerledes etter fysisk aktivitet, sier Vøllestad ved Universitetet i Oslo.
Sommerfelt mener at sykdomsforløpet i seg selv ofte viser at PEM ikke handler om dårlig form etter lang tids inaktivitet.
– PEM kommer i starten av sykdommen. De fleste kan fortelle hvilken uke de ble syke i, og PEM er et kjennetegn allerede fra de førte ukene og månedene, sier han.
Kan være ulike sykdomsbilder
Studiene som er gjort, viser altså at noe unormalt ser ut til å skje i kroppen til de som opplever PEM. Men det mangler mye kunnskap.
Kristian Sommerfelt
Kristian Sommerfelt er barnelege og overlege ved Sykehuset i Østfold Kalnes og professor emeritus ved Universitetet i Bergen.
Universitetet i Bergen
For eksempel har forskerne til nå stort sett undersøkt PEM utløst av fysisk trening, fordi det er lett å arrangere og måle. Men de ME-syke beskriver jo at PEM like gjerne kan oppstå etter sosiale eller mentale anstrengelser, eller av fysisk aktivitet som er mye mindre anstrengende enn trening.
Forskerne vet ikke om dette skyldes de samme mekanismene som PEM etter trening.
De vet heller ikke om de samme årsakene ligger bak utmattelse og symptomer i musklene og generell utmattelse i hele systemet. En studie fra 2016 antydet at dette kan være forskjellige fenomener.
– Det er mulig det kan være snakk om helt ulike sykdomsbilder, sier Vøllestad.
Hun mener dessuten at forskningen vi har, kan gi et skjevt bilde, fordi pasientene i studiene måtte være i stand til å gjennomføre en fysisk treningsøkt.
Dette vil trolig si at deltagerne er en utvalgt gruppe pasienter, enten med lettere sykdomsbyrde eller i en bedringsfase, skriver Vøllestad og Mengshoel.
Vøllestad mener vi trenger mye mer forskning.
– Ikke først og fremst studier av effekten av enkelte tiltak, men undersøkelser for å få en mer grunnleggende forståelse av hva PEM er.
Hun mener et interessant sted å begynne, er å gjøre flere studier av hva skjer i restitusjonsfasen – altså i perioden der kroppen bygger seg opp igjen etter en treningsøkt.
– Når vi utsetter oss for en krevende aktivitet, blir vi slitne og trenger restitusjon, sier Vøllestad.
Etter en lang fjelltur må vi hvile, før kroppen er tilbake til utgangspunktet og klar for en ny økt.
– Men hvis restitusjonen går langsommere, som det ser ut med ME, og du går på som vanlig, så akkumulerer du et problem. Det blir et misforhold mellom hvordan du bruker og gjenvinner ressurser.
Vøllestad mener det paradoksalt nok er interessante fellestrekk mellom PEM hos ME-syke og symptomene hos idrettsutøvere med overtreningssyndrom. Dette er tilfeller hvor utøveren over lang tid ikke får nok restitusjon mellom treningsøktene.
– De er ikke tilbake til start før de begynner på igjen. Så kjører de seg selv i senk, og det kan ta et halvt år å ta seg inn igjen. Symptomene ligner veldig på ME.
Spørsmålet er: Hvorfor restitueres ikke de ME-syke som normalt?
Men her har vi få svar.
– Vi mangler forskning på biologiske forandringer i restitusjonsfasen, sier Vøllestad.
Når man konsumerer noe som inneholder koffein gjør dette at du føler deg mer våken. Ifølge BBC er dette fordi koffeinet utkonkurrerer et stoff som heter adenosin.
Ifølge Kenneth Jacobson, sjef for molekylær anerkjennelse seksjon på Nasjonalt institutt for diabetes og fordøyelses- og nyresykdommer i USA, er adenosin et naturlig stoff i kroppen som forårsaker en avdemping av aktivitet i organer som trenger å senke energibehovet.
Koffein gjør da at adenosin ikke får gjort jobben sin, og du føler deg mer våken.
Helsemessige fordeler
En gjennomgang av forskning i 2017 fant ut at å drikke tre til fire kaffekopper om dagen var knyttet til helsemessige fordeler, skriver BBC.
Til tross for dette, fant en studie ut at å drikke mer enn to kopper kaffe om dagen var knyttet til en høyere risiko for å dø av hjerteproblemer, for folk som allerede hadde høyt blodtrykk.
Koffein har også vært forbundet med redusert risiko for flere former for kreft, hjertesykdom og diabetes, skriver BBC.
Damian Bailey, professor i fysiologi ved University of South Wales i Storbritannia, sier det er bedre å drikke rundt 200 til 300 mg koffein per dag, enn å ikke drikke det i det hele tatt. Dette utgjør cirka 2-3 kopper kaffe.
Bailey legger til at det vanskelig å finne ut av hvor mye koffein det er i ulike drikker, spesielt kaffe siden det ofte er forskjellige bønnetyper og lignende.
– En espresso kan inneholde alt mellom 250 og 700 mg koffein, og noen energidrikker kan ha 500 eller 600 mg koffein i seg, sier Bailey.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) kan man ved for høyt inntak av koffein få noe som heter koffeinforgiftning. FHI skriver på sine hjemmesider at man allerede ved inntak av 500 til 600 milligram koffein kan merke symptomene.
red bull
Red Bull er en av mange energidrikker som er populære på markedet, drikken inneholder gode mengder med koffein. Foto: Jared C. Tilton/Getty Images/AFP/NTB
Symptomene er hodepine, kvalme, magekramper, rastløshet, rask puls, ujevn hjerterytme og nedsatt blodtrykk.
FHI anslår at et daglig inntak av koffein over 5,7 mg per kilo kroppsvekt for et voksent menneske kan gi generelle negative helseeffekter. Dette betyr at hvis du veier 90 kilo, kan cirka 513 milligram koffein daglig gi negative helseeffekter. De anslår også at et enkeltinntak på over 1,4 milligram koffein per kilo kan føre til søvnforstyrrelse.
Ifølge FHI er tre desiliter med energidrikk nok for at et voksent menneske kan få dårlig søvn. Dette tilsvarer ca. 2,5 desiliter med vanlig filterkaffe, eller 4,5 desiliter med svart te. Men du kan drikke 9,8 desiliter, altså nesten en liter cola før du får dårlig søvn. Gravide og ammende bør begrense inntaket, skriver FHI.
FHI skriver også at man kan utvikle en toleranse for koffein over tid. Man vil da ikke få samme oppkvikkende virkning av kaffe etter noen år som man gjorde i starten.
Dette er tålegrensen for koffein for en voksen person på 70 kilo. (Tallene er hentet fra FHI)
Espresso
3,5 – 4 små kopper
Energidrikk
3,5 – 4 små bokser eller 2, 5 store bokser
Pulverkaffe
4,5 kopper
Filterkaffe
5 kopper
Svart te
9 kopper
Coladrikk
12 små bokser eller 8 flasker
Mørk sjokolade
4,5 plater
Lys sjokolade
21 plater
Kakaodrikk
50 kopper
Sjokolademelk
100 glass
Liten boks = 3,3 dl, Stor boks/flaske = 5 dl, Kopp = 2 dl, Liten kopp = 0,4 dl
