I en ny studie anslår forskere at resistente bakterier til sammen vil ta 39 millioner liv i verden fra nå og fram til 2050.
I tillegg kommer enda flere tilfeller der antibiotikaresistens spiller en rolle, men der den konkrete dødsårsaken er vanskelig å fastslå. Forskerne venter 169 millioner slike dødsfall de neste 25 årene.
– Vi trenger raskt nye strategier for å redusere risikoen for alvorlige infeksjoner med vaksiner, nye medisiner, bedre helsevesen, bedre tilgang til eksisterende antibiotika og retningslinjer for hvordan de kan brukes mest effektivt, sier Stein Emil Vollset ved Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge, som har deltatt i arbeidet med studien.
Se video: Sjokkfangst!
Overdreven bruk
Antibiotikaresistens oppstår når bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika som brukes for å bekjempe dem. En viktig årsak til at dette skjer, er overdreven og feil bruk av antibiotika, både i helsevesenet og landbruket.
Virus, sopparter og parasitter kan bli resistente mot andre typer medisiner, og problemet kalles med en samlebetegnelse antimikrobiell resistens (AMR).
Forskerne anslår at resistente bakterier i snitt tok over 1 million liv per år mellom 1990 og 2021.
– De nye funnene viser at AMR har vært en betydelig global helsetrussel i flere tiår. Og denne trusselen vokser, sier Mohsen Naghavi, som også har deltatt i forskningsarbeidet.
Antallet som dør som følge av AMR per år, ventes å øke med nesten 70 prosent til 1,91 millioner i 2050.
Belastningen på helsevesenet vil øke i mange land. Dette fører til økonomiske tap, og samlet sett kan flere titusen milliarder kroner forsvinne fra landenes bruttonasjonalprodukt (BNP).
Folk i fattige land og mellominntektsland i Afrika og Sør-Asia er særlig utsatt for antibiotikaresistens. Det er også mennesker over 70 år, som det blir stadig flere av i mange deler av verden.
Studien skal være den mest omfattende så langt om hvordan AMR-problemet har utviklet seg over tid.
Den er publisert i det prestisjefylte forskningstidsskriftet The Lancet, i forkant av et FN-møte om AMR 26. september.
Forskerne understreker at det ikke er gitt at det dystre scenarioet med 169 millioner AMR-relaterte dødsfall vil inntreffe. Hvis en rekke tiltak innføres, anslår de at 92 millioner liv kan reddes fram mot 2050.
Blant tiltakene de anbefaler, er bedre behandling for infeksjoner, utvikling av nye typer antibiotika og vaksiner og retningslinjer som begrenser bruken av antibiotika til tilfeller der disse viktige legemidlene er nødvendige.
Ufrivillig barnløshet er et sårt tema som berører mange. Enkelte kan ønske seg egne barn, men har problemer med å bli gravide. Det kan eksempelvis skyldes forstyrrelser i eggløsning, skader i egglederne, høy alder hos kvinnen eller redusert sædkvalitet, ifølge NHI.
Nå viser en ny studie fra Roskilde Universitet at ufrivillig barnløshet kan være påvirket av helt andre faktorer.
Den danske studien antyder at konsentrasjonen av partikler i luften har en direkte sammenheng med mannlig infertilitet, og dermed ufrivillig barnløshet.
Forskerne har en teori om at luftforurensning har en skadelig effekt på sædcellene og dermed svekker menns evne til å få barn.
Trafikkstøy og forurenset luft kan forårsake infertilitet, ifølge danske forskere.
Prostock-studio / Shutterstock / NTB
Hver gang luftforurensningen øker med fem mikrogram partikler per kubikkmeter, øker risikoen for mannlig infertilitet med 44 prosent.
Fem mikrogram partikler per kubikkmeter er omtrent forskjellen mellom det laveste nivået av luftforurensning i Norge og det høyeste. Det tilsvarer forskjellen fra et område ute på landet til luften i Oslo sentrum, skriver Illustrert Vitenskap.
– Vi kan vise at forholdet er lineært, så selv en liten økning i luftforurensningen øker risikoen for infertilitet. Det ser ut til at det ikke finnes noen trygg nedre grense for når luftforurensning ikke er skadelig, sier professor og ansvarlig for studien, Mette Sørensen, ifølge nettstedet.
Også trafikkstøy kan ha en negativ innvirkning på fruktbarheten hos kvinner over 35 år, viser studien. Risikoen for denne aldersgruppen øker med 13 prosent for hver tiende desibel støyøkning. Her er også sammenhengen lineær.
Ti desibel er typisk lydnivået til blader som rasler i vinden, 30 desibel er lyden av en person som hvisker, mens en normal samtale ligger på rundt 60 desibel, ifølge Illustrert Vitenskap.
Se video: «Sover» med verdens største
Forskerne tror at trafikkstøy er knyttet til infertilitet fordi det kan gi stress og dårligere søvn. Dette kan totalt sett påvirke kvinners evne til å bære frem barn.
Studien beskrives som banebrytende i forskningen på miljøfaktorer og fertilitet av Roskilde Universitet.
En av tingene du selv kan gjøre for å unngå eller utsette å få demens, er å begynne med høreapparat i tide.
I en norsk studie fra i fjor konkluderte forskerne med at de som hadde svekket hørsel, hadde 36 prosent større risiko for å få demens.
I en mye omtalt rapport publisert i The Lancet var hørselstap den faktoren som slo ut sterkest med hensyn til å utvikle demens.
Nå setter forskere bak en ny studie fra USA fokus på en av de andre sansene våre.
Opp mot 19 prosent av alle tilfeller av demens hos eldre mennesker kan skyldes synsproblemer, ifølge forskerne.
En betydelig risikofaktor
Studien omfatter nesten 2.800 amerikanere som alle var over 71 år gamle da synet deres ble testet.
Tre mål på synsforstyrrelser ble undersøkt:
synsskarphet på nært hold
synsskarphet på avstand
kontrastfølsomhet – evne til å se forskjeller i lys og farger, så du kan skille ting fra hverandre, skille et objekt fra bakgrunnen.
Alle tre kunne knyttes til forekomst av demens.
Et populært mål i demensforskning er å finne ut av hvor mange tilfeller som kunne vært unngått hvis en gitt risikofaktor fjernes. Det er dette de amerikanske forskerne har regnet på.
Svekket synsskarphet på avstand var knyttet til 5 prosent av demenstilfellene.
Svekket synsskarphet på nært hold var knyttet til 10 prosent av demenstilfellene.
Den største risikofaktoren viste seg å være svekket kontrastfølsomhet, som forskerne koblet til 15 prosent av demenstilfellene.
Overordnet kommer forskerne frem til at 19 prosent av demenstilfellene kunne kobles til svekket syn.
En undervurdert faktor
I den tidligere nevnte samlestudien i The Lancet der forskerne konkluderte med at hørselstap er en stor risikofaktor for demens, ble bare 2 prosent av demenstilfellene knyttet til synstap.
Forskerne bak den nye studien skriver at andre studier på synsforstyrrelser og demens ofte bare har sett på svekket synsskarphet på avstand – altså den tilstanden som også hos dem økte risikoen hos bare 5 prosent av studiedeltakerne.
De peker på at eldre ofte rammes av flere synsforstyrrelser, og at tidligere studier derfor kan ha undervurdert hvor viktig denne faktoren er.
90 prosent av synsforstyrrelsene kunne vært kurert, påpeker forskerne. Dette bør på agendaen blant dem som jobber med forebygging av demens, skriver de.
Utvikling over tid
Forsker Geir Selbæk var med og laget The Lancet-rapporten.
Han er professor i geriatri og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Han sier at Lancet-kommisjonen samlet informasjon fra mange forskjellige studier som fulgte folk over tid. Synstap måles flere år før man får demens, påpeker Selbæk.
– Denne nye studien bygger på et relativt lite materiale der synstap og demensrisiko er målt på samme tidspunkt. Det er korrigert for relativt få andre risikofaktorer, og alle deltakerne er 71 år eller eldre, sier Selbæk.
Den amerikanske studien er en såkalt tverrsnittsstudie – den gir altså et øyeblikksbilde, i motsetning til studier som kan si noe om utvikling over tid.
– Synsundersøkelsen de har gjennomført er svært grundig og gir muligheter for å studere forskjellige aspekter av nedsatt syn. Det er ikke gjort i mange studier tidligere, sier Selbæk.
– Men denne typen studie er mindre egnet til å si noe om hvor mange demenstilfeller som kunne vært unngått hvis risikofaktoren, altså nedsatt syn, var fjernet, sier han.
Mindre stimulering og sanseinntrykk
2406020
Professor Geir Selbæk var med og laget Lancet-rapporten om demens, som finner at nesten halvparten av verdens demenstilfeller kan forebygges med 14 grep – deriblant bruk av høreapparat.
Martin LundsvollAldring og helse
Sammenhengen mellom hørselstap og demens har vært klarere enn for nedsatt syn og demens, forteller Selbæk.
Men de siste årene har det kommet flere studier på syn og demens som peker i samme retning.
– Nå kan vi med stor grad av sikkerhet si at nedsatt syn også er en viktig risikofaktor for demens, sier professoren.
Årsakene til at nedsatt syn kan føre til demens ligner på det vi vet om hørselstap og demens.
– Det kan føre til mindre stimulering av hjernen på grunn av mindre sanseinntrykk. Det kan også føre til sosial isolasjon, ensomhet og depresjon – som alle er risikofaktorer for demens i seg selv.
Bruk briller
– De aller fleste typer nedsatt syn kan korrigeres, så dette er viktig, sier Selbæk.
I Norge har vi stort sett gode rutiner for å oppdage nedsatt syn, tror han.
– De aller fleste har råd til å korrigere synet selv om det koster mye mer enn å skaffe seg høreapparat, som staten sponser nesten fullstendig.
Men han tror det er forbedringspotensial også i Norge.
– I den eldre befolkningen tror jeg vi har mye å hente her. Altfor ofte får eldre, særlig på institusjoner, dårlig tilpassede briller. Eller man husker ikke å pusse brillene eller passe på at de er på.
Les mer
Author: Ida Irene Bergstrøm – forskning.no
Siden den gang har Willis’ familie delt løpende oppdateringer om helsen hans med omverdenen.
Nå setter filmstjernens ekskone, Demi Moore (61), nok en gang ord på hvordan det går med 69-åringens helsetilstand.
Det gjør hun i Drew Barrymores (49) TV-program, «The Drew Barrymore Show», ifølge People.
– Gitt omstendighetene er han på et stabilt sted, sier Moore i programmet.
Skuespillerne Bruce Willis og Demi Moore var gift fra 1987 til 2000. Her avbildet sammen i 1995.
Patric PicotAP Photo / NTB
Moore sier videre at hun forteller barna sine at man må møte mennesker der de er i livet.
– Du kan ikke holde fast på hvem de var eller hva man vil at de gjerne skal være, men hvem de er i dette øyeblikket. Og fra det kommer det så mye skjønnhet, glede og kjærlighet.
Til tross for at Willis og Moore ikke har vært mann og kone på over to tiår, har de fortsatt god kontakt.
– Når jeg er i Los Angeles er jeg på besøk hver uke, og jeg setter virkelig pris på den tiden vi har sammen, sier hun.
Bruce Willis og kona Emma Heming Willis fotografert i 2019.
Evan AgostiniNTB/Invision/AP
Willis og Moore var gift fra 1987 til 2000. De har døtrene Rumer (36), Scout (33) og Tallulah (30) sammen. I dag er Willis gift med modellen Emma Heming (46), og de har døtrene Mabel (12) og Evelyn (9) sammen.
Den demensrammede stjernen er kjent fra filmer som «Den sjette sansen», «Die Hard» og «Pulp Fiction». I 2022 var 69-åringen nødt til å gi avkall på skuespillerkarrieren grunnet afasi-diagnosen.
– Fra pandemiårene og fremover så vi en økning stabilt over flere år, og den har fortsatt inn i 2023, sier Jørgen Bramnes, seniorforsker på rus og avhengighet ved Folkehelseinstituttet (FHI), til P4.
Ifølge tall fra FHIs dødsårsaksregister døde 450 personer i fjor med alkohol som utløsende årsak.
Det er ifølge radiokanalen 52 personer flere enn i 2022 og det høyeste på 28 år. Omtrent 70 prosent av de døde innenfor denne kategorien var menn.
– Det skyldes at menn bruker langt mer alkohol og oftere har alkoholproblemer fordi de drikker veldig mye mer enn kvinner, sier Bramnes.
Til sammenligning viser FHIs tall at det var flere som drakk seg i hjel enn det var narkotikautløste dødsfall i 2023. Antallet narkotikautløste dødsfall var på 363 personer.
Det heter tartrazin og har en kraftig gul-oransje farge. Tartrazin brukes som fargestoff i noen typer mat, for eksempel sauser og smågodt.
Men nå har forskere altså brukt det til noe helt annet.
De har nemlig oppdaget at stoffet gjør det mulig å se igjennom huden og andre deler av kroppen.
2404271
Fargestoffet gjør at lyset går tvers igjennom huden. Delene som ikke har tatt opp farge synes. (Illustrasjon: Keyi «Onyx» Li/U.S. National Science Foundation)
Bøyer lyset
Huden er tynn. Ofte bare en millimeter eller to på tvers. Hvorfor kan vi ikke se igjennom den, som et vindu?
Det er fordi stoffene i huden sprer lyset.
Når lys treffer et vindu, går mye tvers igjennom. Derfor kan du se et klart bilde av det som er utenfor.
Men når lyset i stedet treffer huden, skjer ikke det.
Huden er satt sammen av mange ulike stoffer. Og når lyset går fra stoff til stoff, blir lysstrålene bøyd. I stedet for å gå tvers igjennom blir strålene spredt i alle retninger. Noe av lyset kommer igjennom, men ikke et klart bilde.
Slik er det også med det andre vevet i kroppen, som fett og muskler.
Men dette går det kanskje an å gjøre noe med, tenkte forsker Zihao Ou og samarbeidspartnerne hans.
2404273
Slik ser tartrazin ut før du blander det med vann. Det er lov til å bruke litt av dette fargestoffet i mat. (Foto: Matthew Christiansen/U.S. National Science Foundation)
Matfarge
Forskerne visste at noen spesielle stoffer kan få lyset til å bøye seg mindre når det farer fram.
Et av dem er fargestoffet tartrazin. Det har egenskaper som gjør at det hindrer lyset i å spre seg.
Samtidig er det et stoff vi har brukt i mat i mange år. Det er gjort mye forskning som viser at det ikke er farlig for kroppen.
Kanskje det kunne brukes til å gjøre hud gjennomsiktig?
Ou og de andre forskerne satte opp forsøk med mus for å undersøke saken. De gned en blanding av vann og tartrazin inn i huden på hodet og magen til musene.
Så blodårer og organer
Resultatene er klare – bokstavelig talt.
Da fargestoffet trengte inn i huden, ble den gjennomsiktig. Forskerne kunne se blodårene rundt hjernen til musene og tarmer og organer i magen.
Etterpå vasket de av fargen som lå igjen på huden. Resten forsvant inn i musekroppen og kom ut med tisset etter en dag eller to. Og musene ble helt ugjennomsiktige igjen.
2404277
De tre øverste bildene viser hvordan hodet til en mus gradvis blir gjennomsiktig etter at forskerne har gnidd på fargestoffet. På det tredje bildet ser du tydelig blodårene. De tre nederste bildene viser hvordan huden gradvis blir ugjennomsiktig etter at fargestoffet er vasket av. (Foto: Stanford University/Gail Rupert/USNSF)
Virker det på mennesker?
Nå lurer forskerne på om fargestoffet virker på mennesker også. Det kunne for eksempel være nyttig for leger å se blodårene når de skal ta blodprøver. Eller å kunne se inn i kroppen for å lete etter skader eller kreftsvulster.
Men foreløpig vet ingen om det ville virket.
Huden til et menneske er ti ganger tykkere enn hos mus. Hvor mye fargestoff ville vi trenge da? Og ville det virke å bare smøre det utenpå huden?
Ingen vet.
Dessuten er det kjent at noen mennesker kan få utslett av tartrazin.
Så her står det nok igjen mye forskning før noen av oss blir gjennomsiktige på legekontoret!
Kilder:
Zihao Ou er forsker ved Stanford University i USA.
Han og samarbeidspartnerne har skrevet om forskningen sin i en artikkel som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.
