Når gårsdagens kjøttboller skal spises opp, får restene ofte en tur i mikroen.
Fem minutter senere gir mikrobølgeovnen fra seg et pling, og maten er klar.
Det er både energibesparende og praktisk.
Men etter at Videnskab.dk skrev om en studie der forskere hadde funnet 747 slekter av bakterier i 30 mikrobølgeovner, har den danske forskningsavisen fått et leserspørsmål fra Søren. Du kan lese artikkelen på norsk hos forskning.no.
«Siden det er vann i bakterier, hvorfor varmes ikke vannet opp av mikrobølgene, slik at bakteriene dør?» skriver han.
Studie fant bakteriefest i mikrobølgeovner
Forskerne i en spansk studie testet 30 mikrobølgeovner:
10 fra private husholdninger
10 delte, fra for eksempel kontorer
10 fra mikrobiologiske laboratorier
Her fant de 747 forskjellige slekter av bakterier. I mikrobølgeovnene til husholdningene var det minst mangfold i bakterietypene, mens det var mest i laboratoriene.
Forskere har tidligere antatt at det var vanskelig for bakterier å overleve i mikrobølgeovner på grunn av den konstante oppvarmingen.
Å drepe bakterier er ikke hensikten
Selv om det kanskje høres voldsomt ut at det ble funnet 747 bakterieslekter, overrasker det ikke seniorforsker Morten Poulsen fra Danmarks Tekniske Universitet. Han arbeider ved avdeling for toksikologi og risikovurdering.
– Det er bakterier overalt, og hensikten med mikrobølgeovnen er å varme opp maten, ikke å nøytralisere bakterier, sier Poulsen.
– Når du slår på en mikrobølgeovn, dannes det mikrobølger som reflekteres frem og tilbake i ovnsrommet. Når mikrobølgene treffer maten, får de først og fremst vannmolekylene til å bevege seg veldig raskt. Det skaper varme som sprer seg til matens andre molekyler.
På denne måten varmes maten opp.
– Mikrobølger i ovnen har ikke høy nok frekvens til å ødelegge vannmolekylene (i bakteriene, red.anm.), men får dem bare til å bevege seg, forklarer Poulsen.
Selv om mikrobølgene reflekteres effektivt i ovnen, ser han for seg at det kan være blindsoner i ovnsrommet som ikke blir varme nok til å håndtere mikrobene.
– Man kan se for seg at det kan være blindsoner i for eksempel hjørnene på ovnen. Hvis innsiden av ovnen også er dekket med matrester, gir det god grobunn for bakterievekst, sier seniorforskeren.
Så hvis forrige ukes kjøttsaus fortsatt sitter i hjørnene, kan du med fordel bruke en oppvridd klut i ovnen og redusere muligheten for bakterievekst.
Mer hardføre i tørre omgivelser
Det er også andre mulige forklaringer enn blindsoner.
– Totalt sett dør mikroorganismer av varme i langt, langt mindre grad i tørre materialer, sier Susanne Knøchel, professor i matmikrobiologi ved Københavns Universitet.
– En delvis uttørket bakterie vil ha en betydelig høyere varmeresistens. Det som dreper mikroorganismene ved mikrobølgepåvirkning, er oppvarmingen av materialet de befinner seg i.
Med andre ord: Jo mindre vann det er i og rundt en bakterie, jo mer varme tåler den uten å dø.
Fordi mikrobølgeovnen fungerer ved å varme opp vannmolekyler, kan det bli ujevn oppvarming, avhengig av sammensetningen av det som skal varmes opp, forklarer professoren.
Mange har nok opplevd dette selv når de varmer opp matrester i mikrobølgeovnen: At deler av maten er varm, men andre deler er relativt kalde.
– Derfor er det ofte en roterende plate, og ifølge instruksjonene skal du vente på at varmen utjevnes. Selve mikrobølgeeffekten er heller ikke like sterk overalt i ovnen, ettersom hovedeffekten fra mikrobølgene skjer der maten skal plasseres, forklarer Knøchel.
–Innsiden av en mikrobølgeovn, som ikke inneholder fritt vann i materialet og ikke er målet for mikrobølgene, blir ikke oppvarmet med mindre det dannes store mengder damp i ovnen.
Tidens varme, tørre tann
Det kan variere hvor mye varme bakterier tåler. Mens noen typer dør ved å være i 52 grader varmt vann i ett minutt, er det andre typer som må ha temperaturer på over 120 grader – altså over kokepunktet til vann – før de dør.
I den nye studien fant forskerne mange forskjellige bakteriearter og også mange som finnes på huden og kjøkkenbenkene våre. Det viser at det ikke bare er svært varmetolerante bakterier som overlever.
Selv med høy varme er det også en annen faktor som spiller inn: Tid.
Så det er ikke vanskelig å forestille seg at en uttørket bakterie som lever på innsiden av mikrobølgeovnen, ikke vil dø når rester av lasagnen varmes opp igjen på bare tre minutter.
Er det skadelig?
Men er det farlig at bakteriene i mikrobølgeovnen overlever etter oppvarming? Det kommer an på hvilke typer bakterier, sier Susanne Knøchel:
– Dette er det alltid vanskelig å svare kategorisk på. Men om det først og fremst er vanlige hudbakterier som i lavt antall sitter delvis inntørket på veggen og av og til faller ned på en gjennomvarmet rett som spises rett etterpå, er det ikke et sikkerhetsproblem.
Men det kan bli et problem om bakteriene faller ned i mat som enten ikke er skikkelig gjennomvarmet eller som får stå ut i mange timer etter oppvarming, slik at bakteriene får mulighet til å vokse.
Så det er alltid lurt å ofte tørke av innsiden av mikrobølgeovnen med en ren klut, sier Knøchel.
Mobiltelefoner kan ikke knyttes til hjernekreft, viser det som skal være den største oppsummeringen til nå.
Forskere ved Australian Radiation Protection and Nuclear Safety Agency vurderte 5.000 studier på feltet.
Bare de 63 som møtte de høyeste vitenskapelige standardene, ble inkludert i oppsummeringen. Disse studiene ble utført mellom 1994 og 2022.
Det har ingenting å si hvor ofte du bruker mobilen
Forskerne fant heller ingen sammenheng mellom mobilbruk og andre typer kreft i hodet eller hals, som hypofysen, ørene eller spyttkjertler.
Om du prater mye eller lite i mobilen, har heller ingenting å si. Eller om du har brukt mobil i mindre eller mer enn ti år.
Eller mer presist: Forskningen finner ingen sammenheng mellom hvor lenge eller ofte du bruker mobil og kreft i hodet eller hals.
Oppsummeringen ble utført på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon.
Radiobølger fra mobilen
At folk har vært redde for å få kreft av mobiltelefoner, er kanskje ikke så rart.
All teknologi som bruker trådløse signaler, sender og mottar radiobølger.
Mobilen har vi med oss overalt. Og vi har den inntil hodet når vi prater med folk.
Altså blir vi utsatt for mer stråling fra den enn annen elektronikk som TV-en eller laptopen.
Problem med de første studiene
Noen av de tidligste studiene om mobilbruk antydet også at det var en sammenheng med kreft.
Men studiene hadde en svakhet, forklarer en av forskerne bak den nye studien, Ken Karipidis til the Guardian.
Metoden som ble brukt, var å spørre folk som allerede hadde fått hjernekreft, om hvor ofte de brukte mobil.
En frisk kontrollgruppe fikk samme spørsmål.
Problemet med denne typen studier er at de ofte gir en skjevhet i svarene, ifølge Karipidis.
Kan huske feil hvis du allerede har fått kreft
De som har hjernekreft, kan nemlig huske feil.
Hvis du har hørt at mobilen sender ut stråling, kan du ubevisst overdrive hvor ofte du bruker den.
Derfor er studier som følger folk over tid, før de får kreft, mer egnet til å lete etter sammenhenger.
Hvis forskere spør folk om mobilvaner før de blir syke, er det nemlig mer sannsynlig at de får riktige svar.
Mobilbruk har skutt i været, ikke hjernekreft
Ved å oppsummere denne typen studier fant altså forskerne ingen sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft.
Utviklingen de siste årene er også beroligende.
– Det som gjør oss ganske sikre i vår sak, er at selv om mobilbruk har skutt i været, så har andelen som får hjernekreft holdt seg stabil, sier Karipidis til the Guardian.
Konklusjonen stemmer godt overens med budskapet fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Også når det gjelder 5G-nettet.
«Målinger viser at eksponeringen fra mobil- og radiosendere som vi omgir oss med i dag er svak og ligger langt under grenseverdiene for hva som er helseskadelig. Vi har ikke grunn til å tro at innføring av 5G vil endre dette,» skriver DSA på nettsidene sine.
Forskere ved Walden University i Minnesota fant at kvinner i alderen 20 til 59 år som hadde sex mindre enn én gang i uken – hadde 70 prosent økt risiko for generell dødelighet.
Den pirrende studien tok for seg data på 14.542 mennesker over 20 år, og konkluderte med at spesielt kvinner kan ha godt av å ha samleie mer enn én gang hver sjuende dag.
Forskergruppen fant også en sammenheng mellom depresjon og sex.
De mener at depresjon kombinert med lite sex, kan gi høyere risiko for dødelighet.
Depresjon hos seksuelt aktive mennesker – spesielt kvinner – er imidlertid mye mindre skadelig, ifølge forskerne.
– Teorien er at depresjon påvirker menn på andre måter enn det gjør med kvinner, sier studiens hovedforfatter og lege, Srikanta Banerjee, til Daily Mail.
Den svenske demensforskeren Ingmar Skoog ved Göteborgs universitet har sammen med kolleger i flere land nå utført en såkalt metaanalyse av sammenhengen mellom høyt blodtrykk hos eldre og demenssykdommen Alzheimers.
– Studien viser at høyt blodtrykk som ikke behandles, er farlig. Dette må behandles også hos eldre, sier Ingmar Skoog til avisa Dagens Nyheter i Sverige.
Ubehandlet høyt blodtrykk
Tidligere studier som har undersøkt koblingen mellom høyt blodtrykk og Alzheimers, har i hovedsak vært basert på hvordan blodtrykket så ut når deltagerne var middelaldrende.
Nå har Skoog og kollegene satt sammen og analysert resultatene av 14 ulike studier som undersøkte sammenhengen mellom høyt blodtrykk og demenslidelser blant eldre.
Flere enn 30.000 personer i 14 land, med en gjennomsnittsalder på 72 år, deltok i disse studiene. Alle deltagerne var over 60 år og de kom fra både høyinntektsland og lavinntektsland.
Resultatet som nylig ble publisert i tidsskriftet Neurology, viser en oppsiktsvekkende sterk sammenheng mellom ubehandlet høyt blodtrykk hos eldre og risikoen for å utvikle sykdommen Alzheimers.
Alzheimers utgjør 60 til 70 prosent av alle demenstilfeller i verden, ifølge WHO.
2403632
Svenske Ingmar Skoog publiserte for 15 år siden en av de aller første studiene som viste en sammenheng mellom høyt blodtrykk og Alzheimers. Nå har han selv passert 70 år og er fortsatt glødende interessert i temaet.
Göteborgs universitet
Svært god effekt
Sammenlignet med personer som ikke hadde høyt blodtrykk, var den relative økningen i risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom på 36 prosent hos eldre personer med høyt blodtrykk.
Eldre som ble behandlet for høyt blodtrykk, hadde en redusert risiko for Alzheimers på 42 prosent, sammenlignet med eldre personer som ikke fikk behandling for dette.
Effekten av blodtrykksdempende legemidler for å hindre Alzheimers hos eldre var altså svært god.
Forskerne peker nå på hvor viktig det er å fortsette behandling med blodtrykksdempende legemidler også hos eldre.
– Bekrefter nytten også for eldre
Geir Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.
– Det har lenge vært enighet om at høyt blodtrykk midt i livet øker risikoen for demens, men at sammenhengen er mer usikker for høyt blodtrykk sent i livet, sier han til forskning.no.
Selbæk mener at denne nye studien til Ingmar Skoog og kolleger er viktig.
– Studien bekrefter nå nytten av å behandle høyt blodtrykk og at denne nytteeffekten også gjelder når man blir eldre.
Forskningssjefen ved Nasjonalt senter for aldring og helse minner om at høyt blodtrykk også øker risikoen for slag og hjerte- og karsykdom.
2403673
Forsker Geir Selbæk.
Aldring og helse
Årlig blodtrykkskontroll etter 50-årsalderen
Selbæk peker samtidig på at leger i praksis må veie nytten av blodtrykksdempende medisiner opp mot mulige ulemper. Det gjelder særlig for eldre som står på mange andre medisiner.
– Uansett er forebygging og medisinsk eller ikke-medisinsk behandling av blodtrykk viktig gjennom hele livet.
Selbæk påpeker i tillegg at en enkelt blodtrykksmåling, ofte ikke er nok for å identifisere risiko.
– Det er derfor viktig å kontrollere blodtrykket med jevne mellomrom når man kommer litt opp i årene.
Geir Selbæk sin anbefaling er å få gjort en blodtrykkskontroll årlig når man har passert 50-årsalderen.
Også lavt blodtrykk øker risiko for demens
Ingmar Skoog finner i sin studie at også lavt blodtrykk kan være forbundet med økt risiko for demens.
Men da demenssykdommer som ikke er Alzheimers.
Også dette lyder kjent for Geir Selbæk. Tilsvarende funn er nemlig blitt gjort i enkelte tidligere studier.
Det kan altså være snakk om en U-formet sammenheng mellom blodtrykk og demenssykdommer – hvor både for høyt og for lavt blodtrykk kan være skadelig.
Det første øker risikoen for Alzheimers.
Det andre øker antakelig risikoen for andre demenslidelser.
Referanse:
Matthew J. Lennon m.fl: «Blood Pressure, Antihypertensive Use, and Late-Life Alzheimer and Non-Alzheimer Dementia Risk», Neurology, September 2024
Kroppsmasseindeks, eller BMI, sier noe om forholdet mellom vår høyde og vekt. Dette har lenge vært brukt som et mål for å bestemme om du er undervektig, har normal vekt eller er overvektig.
BMI er også et mål på hvordan det står til med helsa vår.
Høy kroppsmasseindeks er forbundet med større risiko for å få hjerte- og karsykdommer, diabetes og slag.
Tar utgangspunktet i en hvit mann
Selv om BMI er en vanlig metode for å vurdere helserisiko, har dette målet flere begrensninger og har vært kritiser av flere. Den amerikanske legeforeningen har blant annet nylig bedt leger om å bruke dette målet med forsiktighet, skriver Dagens Medisin.
Kritikken går først og fremst på at det ikke skiller mellom fett, muskler og bein. Det sier heller ikke noe om hvordan fettet er fordelt på kroppen.
BMI tar heller ikke hensyn til at vi mennesker er forskjellige, at vi har forskjellig kjønn, alder og etnisitet.
Målet tar utgangspunkt i hvordan en hvit mann ser ut.
Målet tar blant annet ikke hensyn til at kvinner er rundere rundt midjen enn menn og at det er forskjeller mellom etniske grupper.
Samer har høyere BMI
Flere samer har for eksempel høyere BMI.
Dette viser en studie fra Tromsøundersøkelsen som NRK nylig skrev om.
Det er likevel ikke flere samer som har hjertesykdom enn andre.
Dette mener forskere er fordi samer har en genetisk tilbøyelighet for å være lavere. I snitt er de mellom seks og åtte centimeter kortere enn den norske befolkningen.
Kroppens «rundhetsindeks»
Nå foreslår amerikanske forskere et nytt mål som de mener bedre kan si noe om risikoen for sykdom.
I en stor studie med nærmere 33.000 voksne deltakere finner de at hvor runde vi er rundt magen forteller mer enn hvor tunge vi er.
Kroppens «rundhetsindeks» (BRI) måler forholdet mellom høyde og midje og tar ikke hensyn til vekt.
Forskerne mener det gir et bedre bilde av fordelingen av kroppsvekt. Det er særlig fett rundt midjen som er farlig.
Dette fettet øker risiko for å utvikle flere sykdommer, som type 2 diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Det er ikke like helsefarlig å ha fett på rumpe og lår.
Fra 1 til 15
BRI går vanligvis fra 1 til 15. De fleste ligger et sted mellom 1 og 10.
I den amerikanske studien fant forskerne at gjennomsnittlig BRI steg fra 4,80 til 5,62 i perioden 1999 til 2018.
De med BRI på 6,9 og oppover hadde høyest risiko for å dø av kreft, hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer. Deres risiko for å dø var nesten 50 prosent høyere enn de med BRI på 4,5 til 5,5. De som hadde en BRI på 5,46 til 6,9 hadde 25 prosent høyere risiko for å dø.
En U-form
Forskerne fant at sammenhengen mellom BRI og dødelighet fulgte en U-form. De med lavest og høyest BRI hadde signifikant økt risiko for å dø av alle årsaker.
Når også de med lavest BRI hadde økt risiko for å dø, kan det ha sammenheng med at disse personene er underernært eller har muskelsvinn, mener forskerne.
Funnene deres tyder på at BRI kan være et lovende mål for å si noe om risiko for sykdom og dødelighet.
Det farlige magefettet
Mye forskning har i de siste årene konkludert med at det ikke er uinteressant hvor fettet sitter på kroppen.
– Vi vet at det er særlig bukfedme som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Dette fortalte Ulf Ekelund til forskning.no i 2023. Han er professor ved Norges idrettshøgskole.
Du har bukfedme om du som kvinne har et midjemål på over 88 centimeter og over 102 centimeter som mann.
Risikoen kan fjernes helt
Ekelund har deltatt i en stor internasjonal studie der forskerne har vært interessert i å se om det er mulig å fjerne risikoen for hjerte- og karlidelser helt for dem som har for mye av det farlige fettet rundt midjen.
De som drev med litt mer krevende fysiske aktiviteter i 30 til 35 minutter i løpet av uka, fjernet helt risikoen for sykdom og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.
Dette er aktiviteter som lett jogging eller litt hardere svømming og sykling. Intensiteten skal være sånn at du blir svett og litt andpusten.
Tilsvarende måtte de bruke opptil 500 minutter i uka på moderat fysisk aktivitet, for eksempel en rask gåtur.
Millioner av kvinner over hele verden opplever plager i forbindelse med overgangsalderen.
Ifølge Universitetet i Bergen har rundt en tredel lite symptomer. Men resten må takle alt fra hetetokter, søvnproblemer og vektøkning til nedstemthet og kognitive problemer som hjernetåke og dårligere hukommelse. Rundt en tredel har store plager.
Til tross for at slike problemer altså er utrolig utbredte, har det vært svært få gode alternativer for behandling.
Men dette kan være i rask endring, skriver Stephanie S. Faubion og Chrisandra L. Shufelt i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA.
Stor studie med mange land
Faubion og Shufelt kommenterer de nylig publiserte resultatene fra OASIS 1- og OASIS 2-studiene.
Disse undersøkelsene har testet ut både effekten og risikoen ved daglige doser med elinzanetant, et nytt legemiddel mot overgangsplager.
Studiene ble utført ved en rekke ulike institusjoner i Europa og Nord-Amerika, deriblant Norge, og inkluderte nesten 800 kvinner i overgangsalderen. De fikk enten elinzanetant eller placebopiller i en periode på 12 uker. Etter dette fikk alle deltagerne ta legemidlet inntil studien hadde vart i et halvt år.
Forsøkene var såkalte randomiserte, placebokontrollerte dobbeltblinde studier – altså gullstandarden for medisinske eksperimenter.
Hetetokter og søvnproblemer
Resultatene viste at kvinnene som fikk elinzanetant opplevde en markant nedgang i antallet og intensiteten av hetetokter. Virkningen startet allerede etter en uke, og ble større med tida. De som fikk placebo ble også bedre, men virkningen i denne gruppa var betydelig mindre.
I tillegg rapporterte deltagerne i elinzanetant-gruppa også om færre søvnproblemer og bedre livskvalitet.
Samtidig fant forskerne få bivirkninger. De vanligste var hodepine og trøtthet.
Resultatene stemmer godt overens med tidligere studier av det samme stoffet.
– Elinzanetant kan bli et godt tolerert og effektivt ikke-hormonelt alternativ for de udekkede helsebehovene til mange med moderate til alvorlige overgangsplager, skriver forsker JoAnn Pinkerton og kollegaene hennes i en artikkel der de presenterer de nye resultatene.
Hormonterapi var eneste alternativ
Studien føyer seg inn i et nytt mønster, mener Faubion og Shufelt, som selv ikke har vært med på undersøkelsen.
I mange tiår var hormonterapi den eneste effektive behandlingen mot overgangsplager. Men mange brukte den ikke. Studier rundt årtusenskiftet knyttet hormonterapi til brystkreft, blodpropp og hjerneslag.
Ny forskning har vist at synkende østrogennivåer i kroppen øker aktiviteten i visse nevroner som er involvert i temperaturregulering. Fezolinetant hemmer denne aktiviteten. Studier viste at stoffet virket svært godt mot hetetokter.
Også elinzanetant påvirker disse mekanismene, men har en bredere virkning enn fezolinetant. Dette kan forklare at stoffet også ser ut til å virke på søvnproblemer og livskvalitet.
– Ny tidsalder
OASIS-studiene har noen svakheter, som selvrapportering av symptomer og få deltagere med annen etnisitet enn hvit. Det er også nødvendig å undersøke hvordan behandlingen virker på lengre sikt.
Likevel ser det ut til at noe er i ferd med å skje med den skrikende mangelen på både behandlingsformer og kunnskap om mekanismene bak overgangsplagene, mener Faubion og Shufelt.
– Selv om flere studier er nødvendig, ser det ut til at vi har kommet inn i en ny tidsalder der behandling for overgangsplager kan individualiseres basert på symptomer, familiehistorie, bivirkninger og personlige preferanser, skriver de.
Referanse:
JoAnn V. Pinkerton, m. fl., Elinzanetant for the Treatment of Vasomotor Symptoms Associated With Menopause, JAMA, august 2024. Sammendrag.
S. S. Faubion, C. L. Shufelt, A New Era in Menopause Management?, JAMA, august 2024. Sammendrag.
