Menneskers aldringsprosess er individuell. En rekke faktorer påvirker hvor mange friske år vi lever, blant annet kan røyking, drikking, kosthold og mosjon påvirke helsen og levetiden.
Nå har forskere fra Universitetet i California undersøkt hva én bestemt matvare gjør med kroppens epigenetiske alder, skriver Illustrert Vitenskap.
Epigenetisk alder baserer seg på at molekylære detaljer på kromosomene i kroppens celler kan avsløre kroppens biologiske alder.
Den amerikanske studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA, omfatter 342 kvinners daglige matinntak, med en gjennomsnittsalder på 39 år.
Det viste seg at jo sunnere testpersonene spiste, jo yngre så cellene deres ut til å være.
Men én matvare kunne ødelegge dette – selv i små gram om dagen – nemlig sukker.
«Selv når deltakernes kosthold var sunt, var hvert gram tilsatt sukker de inntok, forbundet med en økning i deres epigenetiske alder», skriver forskerne i en pressemelding, ifølge Illustrert Vitenskap.
Se video: Deler nye bilder fra Titanic
Studien baserte seg på et kosthold som inneholdt mye vitaminer og mineraler, og svært lite tilsatt sukker. Forskerne antyder at deltakerne som spiste minst sukker, hadde en lavere biologisk alder.
Bare det å spise ti gram mindre tilsatt sukker per dag, kan skru den biologiske klokken tilbake med 2,4 måneder hvis den reduserte mengden opprettholdes, påpeker de.
I Norge lever kvinner i gjennomsnitt til de er 84,4 år, og menn til de er 80,9 år, ifølge Folkehelseinstituttet.
Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk, bønner og linser. De anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, godteri, snacks og søte bakevarer.
Vi mennesker er – i likhet med alle andre dyr – selvsagt avhengige av mat. Alle må spise for å leve, og vi har flere reguleringsmekanismer i kroppen for å sikre at vi får i oss nok.
Men noen utvikler et forhold til mat som kan ligne på rusbruk. Matavhengighet er fortsatt ikke helt klart definert, men oppsummeres ofte med noen spesielle adferdstrekk:
Du er konstant fysen på kosemat – typisk mat med mye fett, salt og raske karbohydrater.
Du er villig til å gjøre mye for å få tak i slik mat.
Du klarer ikke å stoppe å spise, selv når du er ubehagelig mett.
Du har dårlig samvittighet og skammer deg over å spise slik, men fortsetter likevel.
Forholdet til mat går ut over jobben eller sosialt liv.
Dette ligner trekkene ved andre typer avhengighet, som alkoholavhengighet.
Sammenheng med alkoholavhengighet
Tidligere forskning har vist at alkoholavhengighet henger sammen med forstyrrelser i tarmen.
Alkohol i seg selv reduserer mengden av beskyttende bakterier, gjør slimhinnene mer gjennomtrengelige og øker betennelse i tarmen. Forskere, blant annet i denne studien i tidsskriftet Nature, mistenker at denne ubalansen påvirker hjernen og bidrar til avhengighetsadferd.
Dette fikk en gruppe forskere til å lure: Kan høyt inntak av ekstremt smakelig kosemat føre til forstyrrelser i tarmbakteriene som igjen skaper avhengighet av denne maten?
Solveiga Samulėnaitė fra Pompeu Fabra University i Spania og hennes kollegaer har undersøkt både mennesker og mus for å finne svar.
Samme mønster
Forskerne undersøkte tarmfloraen til mus og mennesker som viste klare tegn på matavhengighet.
Det viste seg at begge arter hadde et lignende mønster i sammensetningen av mikroorganismer, sammenlignet med dyr og mennesker uten avhengighet.
De hadde unormalt lite av noen bakterier, for eksempel fra gruppen Actinobacteria. Samtidig hadde de uvanlig mye av andre, som gruppa Proteobacteria.
Samulėnaitė og kollegaene var spesielt interessert i en slekt bakterier som kalles Blautia. Mus og mennesker med matavhengighet hadde uvanlig lite av disse bakteriene.
Dette kan bety at Blautia beskytter mot matavhengighet. Men det er også mulig at det er matavhengigheten som gir lavere vekst av Blautia.
Derfor ville forskerne teste hva som skjedde dersom de økte mengden Blautia i tarmen.
Dramatisk bedring
Samulėnaitė og kollegaene ga mus laktulose og rhamnose – to typer karbohydrat som fordøyelsessystemet ikke kan bryte ned. Dette er prebiotiske stoffer som er kjent for å fremme veksten av nettopp Blautia.
Etter denne behandlingen viste prøver ganske riktig at mengden Blautia økte i musenes tarmflora. Samtidig så forskerne en dramatisk bedring i musenes avhengighetsadferd. Det samme skjedde også da forskerne ga musene Blautia-bakterier direkte.
Professor Siv Kjølsrud Bøhn og professor Harald Carlsen ved NMBU forsker selv på hvordan tarmflora påvirker spiseforstyrrelser. De mener det spesielt er museforsøkene i den nye studien som er interessante.
– Det virker som om de har funnet noe spennende her, sier Bøhn.
– Jeg er mer usikker på delen som går på mennesker. De bruker et spørreskjema for å dele folk inn i de som er avhengige og de som ikke er det. Men det er litt uklart ut fra dataene om det er et klart skille mellom dem.
Det var dessuten bare en sammenheng mellom Blautia og spiseadferd hos mennesker med fedme, ikke hos normalvektige, bemerker Bøhn.
Tyder på at bakteriene spiller en rolle
Bøhn og Carlsen mener imidlertid det er interessant at forskerne fant lave nivåer av Blautia hos både mennesker og mus med avhengighetsadferd. Særlig når de videre eksperimentene med mus viste at ulike tiltak som økte mengden Blautia faktisk endret adferden.
– Der ser man en ganske sterk årsakssammenheng. Så museforsøkene tyder på at Blautia kan spille en rolle, sier Carlsen.
Han mener et naturlig neste skritt vil være å transplantere tarmflora fra mennesker med matavhengighet inn i bakteriefrie mus. Dersom disse musene utvikler samme type adferd, vil det gi enda sterkere grunn til å tro at tarmfloraen spiller en vesentlig rolle i matavhengighet.
Kan være mange mekanismer
Men det står mye arbeid igjen før vi fullt ut skjønner mekanismene bak dette samspillet mellom oss og mikroorganismene vi bærer rundt på.
– En kjent hypotese er at signaler fra tarmfloraen kan overstyre belønningssystemet i hjernen som involverer dopamin. Men dette fant de ikke i musene i denne studien, sier Carlsen.
En annen forklaring kan være at bakterieproduserte stoffer kan styre betennelser i tarmen og påvirke resten av kroppen.
Men det er ikke sikkert at vi kommer fram til én bestemt forklaring på hvordan tarmfloraen kan påvirke spiseadferden vår.
Det kan også tenkes at mange ulike mekanismer virker sammen, mener Bøhn og Carlsen.
Denne kronikken ble først publisert på Oslo Universitetssykehusets blogg og gjengitt etter avtale.
vevelstad_portrett
Overlege Merete Vevelstad.
Oslo Universitetssykehus (OUS)
Prisen er svekket evne til å føle hverdagsglede, motivasjon og mening, i dager, uker eller år etterpå, og i verste fall avhengighetsutvikling. Det er en høy pris for kortvarig nytelse.
Kortvarig nytelse – til hvilken indre pris?
Kokainrus kan virke fristende og uskyldig. Bare en stripe hvitt pulver som sniffes i nesen, og få minutter senere opplever man en kortvarig intens rus, som varer i cirka 20-60 minutter.
Du blir overdrevent oppstemt og opplever gjerne forsterkning av enhver normal nytelse. Og fordi kokainet er sentralstimulerende opplever du i tillegg at kroppen blir full av energi, og du tåler mer alkohol, uten å bli for full. Og når kokainrusen raskt avtar på grunn av tilvenning, er det fort gjort å ta en stripe til. Og kanskje en til.
Men er dette noe problem?
Kokainrus koster ikke bare penger, det har også en indre pris.
Vi ønsker å spre kunnskap om to kokainproblemer ved enhver kokainbruk som særlig ungdom bør kjenne til, og som en slett ikke vil ha som følgesvenn gjennom livet:
1) Kokain svekker evnen til å føle hverdagsglede, motivasjon og mening, og
2) kokain har et stort avhengighetspotensiale.
Ungdom er ekstra utsatt for disse problemene, siden de fortsatt har en umoden hjerne hvor det pågår en voldsom vekst, læring og endring av struktur og funksjon.
Disse prosessene styres av det hjerneområdet som kokain påvirker.
1) Kokain nedregulerer hverdagsglede og motivasjon
Ved å lære hvordan kokain skaper rusfølelse, blir det lettere å forstå hvorfor kokainrus har de skadevirkningene nevnt ovenfor. Og særlig hos tenåringer.
Hverdagsglede og motivasjon
For at vi mennesker skal ha det bra og bevare helsa, har vår hjerne et motivasjons- og belønningssystem. Hovedoppgaven til dette livsviktige systemet er å skille ut en liten og kortvarig dusj med signalstoffet dopamin hver gang du har opplevd noe som er bra for deg, eller som gikk bedre enn forventet.
toglass_illutrerere-gnist
Venstre glass: Hjernens døgnproduksjon av motivasjon(gnist). Høyre glass: Dager til uker etter kokainrus.
Merete VevelstadOslo Universitetssykehus (OUS)
Det opplever du som hverdagsnytelse/glede. Og det gjør deg motivert til å gjøre dette igjen. Og hvis du repeterer handlingen så svekkes nytelsen, og det kan ta noe tid før du oppnår samme nytelse igjen.
Når noe gikk dårligere enn du forventet, så sørger senteret for å redusere dopamindusjingen. Det gir deg opplevelsen av at dette ikke var bra for deg, og du blir motivert til å gjøre det annerledes neste gang.
Dopamin
Signalstoffet dopamin er altså hjernens belønningssignal som fortløpende motiverer eller demotiverer, i enhver situasjon. Og som lærer oss å justere våre forventninger til virkeligheten, ved hjelp av små, kortvarige dopaminvariasjoner.
Hvordan klarer hjernen å gjøre signalene kortvarige? Fordi dopamincellene har «støvsugere» som raskt suger dopaminet tilbake inn i cellen igjen.
Ytre styrt kokainrus
Hva skjer ved bruk av kokain? Kokain tetter igjen hjernecellenes «støvsugere» for dopamin i hjernens belønnings- og motivasjonssystem.
Når støvsugerne tettes, oppstår det en stor og langvarig dopamin-oversvømmelse mellom disse cellene.
Ved kokainrus overstimuleres altså hjernen av dopamin. Det opplever du som ekstrem nytelse, det vi kaller rus, eller eufori. Den er langt sterkere, og mer langvarig, og mer uimotståelig, enn naturlig hverdagslig nytelse. Særlig ved gjentatt kokainbruk kan dette skape en intens motivasjon for å gjenta rusen. Som et sterkt «sug» etter å innta stoffet.
Dette kan utvikle seg til avhengighet.
Og dopaminoversvømmelse mellom hjernecellene er dumt. For da blir det tomt for dopamin inni cellene. Da slutter belønnings- og motivasjonssenteret å gjøre jobben sin. I timer, dager eller uker etterpå, avhengig av hvor mye kokain du bruker.
Kokain kaprer altså hjernens belønnings- og motivasjonssystem, og dermed nedreguleres dopamindusjingen i tiden etterpå. Prisen er mangelfull evne til å føle hverdagsglede, motivasjon og mening, og i verste fall avhengighetsutvikling.
Det er en høy pris for kortvarig nytelse.
2) Kokain har stort avhengighetspotensiale
Kokain har et betydelig avhengighetspotensiale. De siste få årene har vi i Norge sett en dobling i antall nye pasienter som får behandling for kokainproblemer, og 42% økning i totalt antall pasienter i slik behandling. Kanskje så lite som noen få gangers bruk av kokain kan være nok til å fortsette bruken av kokain, med høy risiko for avhengighetsutvikling.
Europeiske data viser at det typisk tar 10 år fra første gang man bruker kokain til man første gang søker behandling for kokainproblemer.
Andre skadevirkninger
Mens man er ruset på kokain, blir man ukritisk og sliter med å bedømme konsekvenser av handlinger.
Kokain overstimulerer kroppen, en får høy puls og hjertebank, og kan oppleve uro, forvirring og opphisselse eller paranoide tanker. Særlig hvis man har sovet for lite.
Ved kombinasjon med alkohol øker forgiftningsfaren for kokain. En årsak er at kroppen danner det rusgivende stoffet kokaetylen, som er mer giftig for hjertet og hjernen enn kokain. Kombinasjonsbruk øker risiko for agitasjon, psykose, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneslag. Undersøkelser i Europa viser at de fleste pasienter innlagt på sykehus for kokainrus, hadde også inntatt alkohol.
Hjernen gjenoppretter balanse
Under og etter kokainrus vil hjernen dempe overstimuleringen fra dopamin, blant annet ved å nedregulere dopaminsystemet.
Det kan oppleves som abstinenssymptomer, som gjerne føles som «motsatte» virkninger av selve kokainrusen, det kalles gjerne nedtur, kokain crash eller hangover: Tretthet, depressive symptomer, redusert tenkning og søvnløshet.
Andre vanlige abstinenssymptomer er mistenksomhet, angst og kroppslig ubehag.
Det kan føles fristende å dempe ubehaget med alkohol, beroligende legemidler eller hasj, noe som gjør at man risikerer å utvikle et blandingsmisbruk.
Etter mange år med stabilt lav kokainbruk i Norge, synes bruken nå å være økende. I følge ungdom og media finnes kokain «overalt».
Økningen fremkommer ved spørreundersøkelser, skole- og studentundersøkelser, hos bilførere (ved mistenkt ruskjøring) og ved dødsfall.
Politi- og tollbeslag av kokain er rekordstore og med økt styrkegrad.
I 2022 opplyste 4,7% av ungdom 16-30 år om bruk av kokain det siste året, mot gjennomsnittlig 2,4% de ni årene forut.
Norge er et av landene med høyest forekomst av kokainbruk i Europa.
Ekte bra
Det er svært viktig for ungdom at den naturlige dopamindusjingen i hjernens belønnings- og motivasjonssystem får jobbe mest mulig uforstyrret, inntil hjernen er ferdig utvokst. Og ikke stadig oversvømmes og nedreguleres på grunn av rusmidler som kokain.
Ungdomstiden er avgjørende for utvikling av en evne til å føle hverdagsglede, egenmotivasjon og livsmestring. At man kan kjenne hva som føles meningsfylt og hva som føles skadelig.
Opplevelsen av å ha det «ekte bra», som komiker Eirik Krokås så fint formulerte dette.
Jamt, R.E.G., Edvardsen, H.M.E., Hjelmeland, K., Middelkoop, G. Rusmiddelstatistikk: Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2023. (Oslo universitetssykehus, 2024).
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no. Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
Les mer
Author: Merete Vevelstad – Overlege ved Oslo Universitetssykehus (OUS)
Kan virkelig stimulering av brystvortene gjøre deg trist og nedfor? Og hva kommer det av?
Har du et intimt spørsmål du vil stille helt anonymt? Les mer her!
ABC Nyheter spør sexolog Jeanett Melstrøm om hva som ligger bak «sad nipple syndrome». Hun har mottatt flere henvendelser om fenomenet i arbeidshverdagen.
– Jeg har hatt noen klienter som har henvendt seg om dette, samt at det omtrent uten unntak dukker opp som tema i barselgruppene når jeg har foredrag om seksualitet etter fødsel, sier Melstrøm til ABC Nyheter.
– Hva er «sad nipple syndrome»?
– «Sad nipple syndrome» er et fenomen som oppstår når noen opplever en bølge av intense negative følelser etter å ha berørt brystvortene sine.
Sexolog Jeanett Melstrøm forklarer fenomenet «sad nipple syndrome», der enkelte kvinner gjerne opplever at de blir triste og nedstemte når brystvortene deres blir berørt.
Privat
Sexologen utdyper at ikke alle kvinner opplever fenomenet på samme måte.
– Noen beskriver det som en ukontrollerbar følelse av tristhet eller ensomhet. Noen føler seg skamfulle, og andre uttrykker følelser av nostalgi og hjemlengsel. Mens noen kanskje har en blanding av flere følelser, og dermed føler de kanskje også på en dypere angst og redsel i tillegg.
– For noen så vekker nesten all form for stimulering av brystvortene en følelse av uro. For noen kommer den tilfeldig og ved ikke-seksuell kontakt, for andre kun i seksuell sammenheng. Noen kan omtrent ikke ha tøy inntil brystvortene uten at det stimulerer brystene, forklarer hun videre.
Melstrøm påpeker at «sad nipple syndrome» ikke er en medisinsk diagnose, men noe som har blitt beskrevet av kvinner som opplever fenomenet. Tilstanden dreier seg ikke om misnøye og triste følelser rundt egne brysters utseende.
Hva som er årsaken til «sad nipple syndrome» er per i dag ukjent. Det er foreløpig ikke blitt utført medisinsk forskning på hvorfor og hvordan tilstanden oppstår, sier Melstrøm.
– Syndromet er fortsatt utrolig nytt, og fagfolk kan bare spekulere.
Sexologen trekker frem at fenomenet kan ha en lignende fysiologisk prosess som D-MER. D-MER er en dysforisk melkeutstøtningsrefleks som oppstår hos kvinner som ammer.
– Vi er godt kjent med at noen kvinner opplever nedstemthet når nedløpsrefleksen starter – før melken slipper ned og i noen minutter etterpå. Et brått fall i lykkehormonet dopamin skjer når melkefrigjøringen utløses, noe som resulterer i et kort dopamin-underskudd for kvinnen. Denne følelsen av dysfori varer vanligvis bare i noen få minutter, ifølge rapporter, men kan variere i alvorlighetsgrad, fra følelsen av vemod til selvforakt, sier Melstrøm.
Se video: Sjekk hva legen fant i øret
Behøver mer forskning
Noen kvinner kan altså kjenne på tristhet og ubehagelige følelser i kroppen når de ammer. Men hvordan kan de samme følelsene oppstå hos de som ikke ammer?
– Det skal finnes en teori om at svært sensitive brystvorter har endorfiner som frigjøres ved berøring, noe som kan være årsak til dysforien. Og det som forårsaker dysforien, er et fall i «feel-good»-kjemikalier, uavhengig av årsaken.
– Selv om samfunnet virker å tro noe annet, så er kvinnelige bryster opprinnelig til for å fø barna våre. Så om du har bryster, men ikke har ammet enda, så ligger jo «systemet» til rette for deg. Har du da eksempelvis ekstra følsomme brystvorter og det frigjøres et rush av hormoner, ser jeg for meg at du kan føle den samme nedstemtheten eller tristheten uten å ha ammet et barn før, sier Melstrøm.
«Sad nipple syndrome»-fenomenet forblir et mysterium enn så lenge, uten absolutte konklusjoner.
– Her behøves det som mye annet når det gjelder kvinnehelse – mer forskning, slår Melstrøm fast.
I USA anbefaler helsemyndighetene (CDC) å ta influensavaksinen allerede nå i september og før utgangen av oktober.
– Vi anbefaler å ta vaksinen før vinterens influensasesong i Norge – det vil si i perioden oktober til midten av desember, sier seniorrådgiver Kjersti Rydland hos Folkehelseinstituttet til forskning.no.
Når anbefaler ulike land?
Eldre over 65 år og en rekke andre grupper i samfunnet, anbefales å vaksinere seg for influensa. Hvem det gjelder, kan du lese mer om hos FHI her.
Den generelle anbefalinger fra myndighetene i ulike land er å ta vaksinen før influensasesongen begynner.
Men når er egentlig det?
I Storbritannia er det vanlig å vente til oktober med å ta vaksinen.
I Frankrike starter vanligvis kampanjer for vaksinering også i oktober.
I Tyskland anbefales det – som i Norge – å ta vaksinen fra oktober til midten av desember.
Influensaen kommer til Norge i desember
Stort sett får vi de større influensautbruddene noe senere her Norge enn i USA og en del andre land, forteller Kjersti Rydland.
– Hos oss starter gjerne influensasesongen først i desember.
– Men noen sjeldne ganger har vi fått influensaen hit allerede i november.
Størst effekt etter to uker
Influensavaksinen har størst effekt en eller to uker etter at du fikk den.
Men effekten svekkes over tid. Hos noen kan den være borte allerede etter fem til seks måneder.
– Kommer det et større utbrudd så sent som rundt vinterferien i slutten av februar, så kan effekten av vaksinen ha blitt dårligere om den er blitt tatt for tidlig på høsten, sier Rydland.
Det er derfor norske helsemyndigheter anbefaler å gjerne vente en stund, før du tar vaksinen.
5000 på sykehus hvert år
I Norge legges hvert år om lag 5000 personer inn på sykehus på grunn av influensa.
Lungebetennelse er en vanlig komplikasjon ved influensa. For eldre og personer med kroniske sykdommer, kan en lungebetennelse bli svært alvorlig.
Personer med hjerte- og karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt og hjerneslag i influensasesongen. Andre kan oppleve forverring av en kronisk sykdom man allerede har.
Noen får også varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom.
2406510
Influensa er for de fleste noe mer enn bare en alvorlig forkjølelse.
NTB
Gjennomsnittlig 60 prosent effekt
Den gjennomsnittlige effekten av influensavaksinen ligger på 60 prosent.
– Men dette kan variere fra 30 prosent et år til 80 prosent et annet år, forteller Rydland.
– Innholdet i vaksinen bestemmes av Verdens helseorganisasjon (WHO) i mars, altså nesten ett år før influensaen rammer oss for alvor. Derfor er det alltid en risiko for at man ikke treffer så bra på riktig virus.
– Men å bomme helt skjer heldigvis sjelden, sier Rydland til forskning.no.
Årets influensavaksine beskytter mot to typer influensa A-virus og to typer influensa B-virus. For personer over 65 år som har høy risiko for alvorlig sykdom, så finnes det forsterkede vaksiner.
Min mann var på et julebord, som var hjemme privat hos noen av sine arbeidskolleger. Da han kom hjem rundt fem-tiden om morgenen stinket han av parfyme, jeg spurte hvorfor – pang – der slo han meg i ansiktet, og sa ikke spør. I ettertid har jeg prøvd å snakke med han om hvorfor han slo til meg, men får ikke noe svar, sier bare at han ikke vet.
Skal jeg bare overse hendelsen, eller skal jeg bry meg?
Han slo deg, og det skal du selvfølgelig bry deg om! Vold er ALDRI greit, uansett kjønn.
Det er veldig mange ting i dette spørsmålet som trenger å bli utdypet for å gi deg god hjelp, og jeg håper du som sendte inn spørsmålet leser dette og tar kontakt med meg eller andre som kan gi deg oppfølging. I dette svaret kan jeg utelukkende gi deg råd ut fra det lille du skriver her, og kun i generelle vendinger, uten hensyn til individuelle faktorer jeg ikke har kjennskap til.
Tone-Haldorsen-600×400 (1)
Tone Haldorsen er sex- og samlivsterapeut og svarer ukentlig på spørsmål fra ABC Nyheters lesere.
Privat
Er det første gang han slo deg? Har han noen gang hatt andre tendenser til å behandle deg dårlig, som psykisk eller seksuell vold? Hvordan har han oppført seg i ettertid? For eksempel unnskyldende, irritabel eller likegyldig? Det er veldig bekymringsfullt at han ikke tar ansvar for hva han har gjort, og kun svarer «vet ikke». Det å ikke dykke ned i hvorfor vold er det han tyr til når du spør ham et spørsmål han ikke liker, kan tyde på at det er noe som kan skje igjen. Eller ikke.
Statistisk sett vil det første slaget være starten på flere slag, men det kan man ikke vite. Det er jo individuelt fra person til person, og ikke noe man vet sikkert før neste slag kommer. Vold skal aldri bagatelliseres. I teorien skal første slag være nok til at man går, men i praksis vet vi at det ikke skjer i de fleste tilfeller.
Her har han skapt et grovt tillitsbrudd, og har i samme slag skapt seg en sikkerhet for at du ikke stiller spørsmål om hans oppførsel en annen gang. Han har dermed gitt seg selv et «frikort» til å oppføre seg dårlig når han drikker (ref: at han stinker parfyme når han kommer hjem og slår når du spør om hvorfor). Neste gang han drikker, vil du tørre å spørre ham om det du lurer på, eller vil du vegre deg? Hvilke spørsmål kan trigge fysisk vold neste gang? Ingen vet.
All form for vold er straffbart, og du kan anmelde ham for dette om du ønsker. For mange er det første slaget det som skaper mest forvirring, fordi det ofte kommer ut av det blå. I dette tilfellet er det lett å skylde på alkoholen, men det er aldri en unnskyldning eller grunn. Om det å drikke gjør ham voldelig, vil det jo skape en fare for deg hver gang han gjør dette. Det første slaget er også det som skaper mest usikkerhet for mange. «Han har aldri slått meg før», «han er normalt snill», «det har bare skjedd den ene gangen» er ofte setninger som dukker opp. Jeg vil sterkt anbefale deg å ta kontakt med meg eller andre fagpersoner som kan hjelpe deg med å kartlegge hele situasjonen din, ikke bare det ene slaget.
Alle voldsutsatte kan også ringe VOlinjen på telefon 116 006. De kan hjelpe helt anonymt, og både du og andre kan få god veiledning og svar på spørsmål som baserer seg på mer informasjon fra deg enn jeg kan i dette svaret. Det er også muligheter å kontakte krisesentre om man opplever vold i hjemmet, uansett om det er første eller siste slag.
Jeg har snakket med mange kvinner som er eller har vært voldsutsatt, og det er mye av det samme som går igjen. Det første slaget var ikke det siste. Jeg kjenner ikke til ditt forhold utover det du har skrevet. Jeg håper inderlig at han ikke slår deg igjen.
