Når man blir syk, har de aller fleste ett ønske: Å bli frisk. Å få den rette diagnosen, behandlingen som virker, og oppfølgingen som er nødvendig. De aller fleste bryr seg ikke så mye om det er det offentlige eller private som tilbyr kuren. Det viktigste er å få hjelp. Det verste er å vente, å ikke vite, og å lure på om sykdommen sprer seg mens du venter. Derfor er vi glade for ventetidsløftet.
altinget logo
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Det er veldig mange kompetente mennesker som jobber i vår helsetjeneste. Noen får direkte lønn fra stat eller kommune, andre er avtalespesialister som får oppgjør fra det offentlige, og en del er private som har avtale med det offentlige. Noen får lønn fra alle. De aller færreste norske pasienter betaler for mer enn egenandeler.
Vi løser ikke krisen ved å krangle om private og offentlige helsetjenester.
En varslet krise
Når ventetidene på sykehusene øker, er dette en varslet krise. Det er en krise som vi har visst kommer, og som vi vet blir verre. Det blir flere eldre, flere blir pasienter, og vi har ikke nok helsepersonell. Bare innenfor kreftområdet forventes 10.000 flere kreftpasienter hvert år. Men vi har ikke bygget nok sykehus, ikke utdannet nok leger, ikke sikret oss flere sykepleiere i takt med den ventede inngangen av pasienter. Det vi ser nå er forventet: Flere venter på behandling, sykehusene får ikke sendt pasienter tilbake til kommunen, helseforetak får ikke tak nok helsepersonell, og resultatet er en krise for de det gjelder, og på sikt en krise for tillitten til det norske helsesystemet.
Vi løser ikke krisen ved å krangle om private og offentlige helsetjenester. Svaret er ikke kommersialisering eller avkommersialisering.
1) Vi må bruke de flinke folka bedre enn vi gjør i dag. Medisinsk personell og helsefaglig arbeidskraft må brukes på det de er utdannet til, ikke til å koke kaffe, lete etter informasjon eller håndtere timer der folk ikke møter. De må få hjelp og støtte av mye bedre digitale løsninger. De må få bedre styring gjennom datadreven innsikt og logistikkløsninger. Pasientene må gjøre noe mer av jobben selv. Og vi trenger ledere som får handlingsrom og til å drive innovasjon i tjenesteproduksjon og moderne ledelse. Her trenger vi offentlig/private partnerskap og et næringsliv som får rom kan utvikle løsninger tilpasset sluttbruker og helsepersonell og muligheter til å skape et hjemmemarked.
2) Vi trenger nytenkning rundt finansiering. Hvordan sikre at det lønner seg å møte digitalt fremfor fysisk der det er mulig? Hvordan sikre at selv om gevinsten kommer ut ett sted og kostnaden en annen, så skal vi likevel gjøre det dersom det er lønnsomt for samfunnet? Her trenger vi politikere som rydder opp i finansielle strukturer og ledere i helsesektoren som får og gir rom for innovasjon og handlekraft i samarbeid med næringen.
3) Vi må forebygge mer og inkludere flere. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Alt for mange står utenfor samfunnsliv selv om de har lyst til å bidra. Vi må samles om å gjøre mer for å holde folk friske, bruke skatter og avgifter for å stimulere til sunnere liv, bygge byer og lokalsamfunn som stimulerer til samhold, aktivitet og friskliv. Det å investere i helse er et gode for deg og meg, for lokalsamfunnet for næringslivet og for samfunnet.
Helsekrisen løses ikke av ventetidsløftet alene. Heller ikke av hundre prosent kommersialisering eller avkommersialisering. Tiden er inne for å tenke nytt, og vi må klare å løfte blikket. Løsningen ligger i samarbeid uavhengig av om aktørene er offentlige eller private. Vi må utvikle laget og spille hverandre gode, ikke grave grøfter i politisk retorikk.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
Les mer
Author: Ingrid Stenstadvold Ross – Generalsekretær i Kreftforeningen
Har du et intimt spørsmål du vil stille ABC Nyheters sex- og samlivsterapeut helt anonymt? Les mer her!
For tidlig utløsning er en vanlig seksuell forstyrrelse blant menn, ifølge NHI. Det oppstår når en mann ejakulerer før eller kort tid etter penetrasjon, eller med minimal stimulering.
Til tross for at det er et av de vanligste seksuelle problemene menn opplever, er ikke eksperter sikre på hva som forårsaker for tidlig utløsning.
En del menn sliter med for tidlig utløsning under sex. Nå har forskerne imidlertid funnet én treningsform som trolig kan hjelpe på varigheten i sengen.
Yuri APeopleImages.com / Shutterstock / NTB
Positiv effekt på under to uker
Forskerne fra East China Normal University har funnet at høyintensiv intervalltrening (HIIT) kan hjelpe menn til å holde ut lenger i sengen.
Å utføre treningsformen i mindre enn ti minutter om dagen, kan hjelpe menn med å kontrollere ejakulasjonen etter kun tolv dager, viser studien.
HIIT er en form for intervalltrening hvor øktene er kortere og mer intense enn ved tradisjonell kondisjonstrening. HIIT kan trenes med egen kroppsvekt, bruk av frivekter eller med kondisjonsapparater. Intervallene skal vare i 20 til 90 sekunder, ifølge Sportsmaster.
Se video: Stikker hånden inn – så gjør tigeren dette
Treningsformen har en rekke helsefordeler, deriblant er den god for forbrenning og stoffskifte, fettforbrenning, vektnedgang, oksygenopptak og blodtrykk, skriver Fysionett.
Hjelper utholdenheten
Studien omfattet 76 menn i alderen 18 til 34 år med en fast kvinnelig partner som de hadde sex med minst én gang i uken.
Mennene ble fordelt på tre ulike grupper.
Den ene gruppen praktiserte HIIT i syv minutter hver dag over to uker, den andre utførte sakte pusteøvelser i samme varighet og den tredje gruppen gjorde vanlige pusteøvelser.
Resultatet var oppsiktsvekkende.
Analysen avslørte at tegnene på for tidlig utløsning avtok for de som særskilt trente HIIT, men faktisk også for de som fokuserte på sakte pusteøvelser.
Flere menn har kanskje tatt seg i å måle penisen med linjal eller målebånd i løpet av livet. Kanskje har enkelte vært bekymret for at junior er for liten eller for tynn, og at den ikke vil imponere sexpartnere.
Men nå har damene talt – og svaret vil kanskje overraske de fleste.
I en fersk amerikansk undersøkelse, utført av ZipHealth, avslører 800 heterofile kvinner hva som er deres foretrukne penisstørrelse på en partner.
Flertallet av kvinnene i undersøkelsen oppga 14 centimeter som ønsket lengde på penis, og 11,43 centimeter i omkrets.
Disse resultatene er ikke langt unna den gjennomsnittlige størrelsen på en penis.
Ifølge NHI er gjennomsnittslengden på en slapp penis 9,16 centimeter, mens gjennomsnittslengden på en erigert penis er 13,12 centimeter. Gjennomsnittlig omkrets på en slapp og erigert penis er henholdsvis 9,31 centimeter og 11,66 centimeter.
Se video: Henger fra vingen
Dermed har kanskje ikke menn så mye å bekymre seg for. En gjennomsnittlig penis viser seg å være godtatt blant det motsatte kjønn, skal man tro den amerikanske undersøkelsen.
Til tross for at damene var fornøyd med et gjennomsnittlig lem på partner, ville mennene selv ha det noe større.
I den samme undersøkelsen svarte 100 menn at drømmelengden var 16,51 centimeter, mens ønsket omkrets var 13,97 centimeter, skriver ZipHealth.
Mest velutstyrt
En tidligere undersøkelse publisert av World Data, viser at menn fra Equador har den største ereksjonsstørrelsen i verden, med et gjennomsnitt på 17,61 centimeter.
Norge har derimot måttet nøye seg med en 40-endeplass, med en gjennomsnittslengde på 14,34 centimeter. Norske menn må også se seg slått av våre svenske og danske naboer. I Sverige er gjennomsnittslengden 15,08 centimeter, mens i Danmark er lengden 14,88 centimeter.
Ifølge Illustrert Vitenskap er det amerikaneren Jonah Falcon som er den mest velutstyrte blant verdens menn. Hans edle deler er målt til 24 centimeter i slapp tilstand, 34 centimeter i erigert tilstand og 20 centimeter i omkrets.
I 2015 ble Falcon imidlertid utfordret av meksikaneren Roberto Esquivel Cabrera, som angivelig har en penislengde på 48 centimeter.
Likevel er det meste av Cabreras penis forhud, har legen Jesus Muro opplyst om. Selve penisen er visstnok 16 til 18 centimeter lang.
– Det du oftest ser hos flesteparten av hundreåringer – og dette er en generalisering – er at de ikke er særlig fysisk aktive. Ofte er kostholdet deres ganske usunt, sier Richard Faragher til the Guardian.
En del hundreåringer har til og med vært storrøykere.
Men betyr det at det er sunt å røyke allikevel? Absolutt ikke, ifølge Faragher, som forsker på aldring ved Brighton University.
– Aldri ta helse- og livsstilsråd fra hundreåringer, sier han til den britiske avisa.
Han får støtte av Morten Valberg som forsker på medisinsk statistikk ved Universitetet i Oslo.
– Om man er interessert i å si noe mer generelt om hvordan bli hundre år, så er jeg enig i at det ikke nødvendigvis er best å spørre hundreåringer, skriver Valberg til forskning.no.
Hvorfor noen lever så lenge, er fortsatt et mysterium forskere prøver å løse.
Men en av hovedteoriene er at de har gode gener.
Kan ha overlevd på tross av livsstil
Hvis du fra naturens side er veldig robust, tåler du kanskje å spise to pakker bacon eller røyke 40 sigaretter om dagen.
morten valberg
Morten Valberg forsker på levetidsanalyse ved avdeling for biostatistikk og avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetetet i Oslo.
UiO
Da har du altså overlevd på tross av livsstilen din. Ikke på grunn av den.
– Dersom man kun spør folk som har blitt hundre år, så kan man, i alle fall i teorien, finne at faktorer som man vet er skadelig for de fleste, ser ut som om de har en positiv effekt på overlevelse, forklarer Valberg.
Heller ikke tilsynelatende gode vaner, som å spise bananer eller gå lange turer, trenger å henge sammen med hundreåringenes levealder.
Et statistisk fenomen
Problemet har et eget navn: overlevelses-bias.
Når du bare ser de overlevende, får du et skjevt bilde av virkeligheten, forklarer Valberg.
Han bruker et typisk Norge rundt-innslag som eksempel. Her får vi se en lyspære som skinner like sterkt etter 100 års bruk.
Da er det lett å tenke at «de lagde bedre lyspærer før».
Problemet er at vi bare ser den ene pæren som har overlevd.
Alle de gamle lyspærene som ikke virker lenger, har forsvunnet ut av syne og sinn.
– Man sammenligner altså denne ene, robuste, unike pæren med alle som lages i dag. Det trenger ikke å bety at man generelt er dårligere til å lage lyspærer i dag, forklarer Valberg.
Vinn en Oscar og lev lenger?
Eller som da en studie fra en del år tilbake avslørte at skuespillere som vant en Oscar, levde lenger enn dem som bare ble nominert.
Det var langt fra det eneste mediet som kastet seg over nyheten.
Men studien høstet mye kritikk fra andre forskere. Nettopp på grunn av overlevelses-bias.
– De fleste skuespillere må gjerne ha holdt på en stund for å kunne ha mulighet til å vinne en Oscar. Det var altså det at man ble gammel som økte sjansen for å vinne en Oscar, og ikke motsatt, skriver Valberg.
Bedre å følge en gruppe mennesker fram i tid
Det samme problemet oppstår altså når man spør hundreåringer om livsstilsråd.
Derfor finnes andre metoder for å finne ut hva som er sunt og hva som er skadelig.
– En bedre måte å undersøke hva som fører til et lengre liv på, ville for eksempel vært å følge en gruppe mennesker fremover i tid, påpeker Valberg.
Se for deg at vi kunne fulgt hele generasjonen til Tomiko Itooka. Altså alle som ble født i 1908.
Da ville vi nok oppdage at bananer ikke var en vidunderkur. Og at de som røyket, i gjennomsnitt døde tidligere enn dem som ikke gjorde det.
Neppe den viktigste forklaringen
Heldigvis finnes smartere statistiske metoder.
Forskere slipper derfor å følge en hel generasjon fra de blir født til de dør for å få svar.
Men å si noe om hvorfor én enkelt person ble veldig gammel, er uansett vanskelig.
Å spise sunt og trene kan selvfølgelig ha hjulpet, men det er neppe den viktigste forklaringen, skal vi tro aldersforskere.
Kan være ren flaks
Ifølge Richard Faragher er det to hovedteorier om hvorfor noen lever eksepsjonelt lenge.
I tillegg til teorien om gode gener, kan noen rett og slett ha hatt flaks.
Men Valberg er ikke helt overbevist om dette.
– Om man med flaks mener at det er «helt tilfeldig» hvem som lever så lenge, så stiller jeg meg tvilende til at det er en hovedårsak, skriver UiO-forskeren.
– All frukt og grønt bør vaskes, spesielt det fra utlandet, sier seniorrådgiver Catherine Signe Svindland i Mattilsynet til forskning.no.
Det er spesielt to ting som avgjør hvor forsiktig du skal være, ifølge Svindland. Hvordan overflaten på skallet er og hvor frukten eller grønnsaken kommer fra.
God bakteriemat
Mens tomaten har en glatt overflate hvor vann og skitt preller relativt lett av, har det ru skallet på cantaloupemelonen mange porer og sprekker hvor bakterier kan trives.
– Det har vært en del sykdomsutbrudd fra slik melon. Bakterier kommer i fruktkjøttet når man skjærer i melonen.
Det er enda en ting med cantaloupemelonen som gjør at den er verdt å vaske litt ekstra nøye.
For mens de fleste frukter er sure og dårlig likt av bakterier, er melonen nøytral.
– Den inneholder i tillegg mye vann og mye sukker – det er god bakteriemat, sier Svindland.
Bør helst være tørr
En av bakteriene det er fare for, er listeria. Den vokser fortere jo varmere det er, helt opp til 60 grader, forteller hun.
Den kan også formere seg i kjøleskapstemperatur. Det betyr at hvis du deler en melon og legger den i kjøleskapet, er det risiko for at bakterier får spredd seg i fruktkjøttet om den ikke er vasket godt først.
– Det er lurt å vaske den og tørke den slik at skallet er tørt før du begynner å skjære. Det er lurt å vaske kniv og fjøl etterpå. Man kan behandle melon litt som rått kjøtt, råder Svindland.
Ifølge Folkehelseinstituttet får de fleste i seg listeriabakterier gjennom maten fra tid til annen. Friske mennesker med et normalt immunforsvar blir stort sett ikke syke.
De som har nedsatt immunforsvar, er imidlertid mer utsatt for alvorlig sykdom.
sitrusskall drink
Generelt skal vi ikke bekymre oss for sprøytemidler i skall på frukt og grønt i norske butikker. Skall fra sitrusfrukter er et unntak, sier Catherine Svindland i Mattilsynet.
5PHShutterstock / NTB
Kan bli forurenset under vanningen
Enkelte importerte frukter og grønnsaker bør også varmebehandles, selv om de ofte spises rå. For eksempel krydderurter fra Sørøst-Asia og importerte sukkererter, minimais og asparges.
Svindland forklarer at disse grønnsakene er dyrket på jorder i friluft. Der blir de utsatt for forurensning fra miljøet.
Mens vi i Norge har god tilgang på vann, har varmere land større knapphet på vannet. Da brukes ikke alltid rent vann. Også under plukking og transport kan forurensning komme til.
Andre land har heller ikke samme kultur for å spise slike grønnsaker rå som vi har i Norge, sier Svindland.
Bakterier og virus er ikke synlige. Så hvordan skal vi være sikre på å få bort uhumskhetene?
– Først, vask hendene dine. Da unngår du at mikrober på huden forurenser frukt og grønt som du vasker, tipser Freestone i The Conversation.
Når det kommer til frukten og grønnsakene, sier hun den enkleste og tryggeste måten er å vaske dem for hånd under kaldt, rennende vann. Du kan skrubbe litt med hendene og vaske til overflaten ser ren ut.
– For tomater holder det som regel med en god skylling i springvann, sier Svindland i Mattilsynet.
Hun bekrefter at du gjerne kan gni og skrubbe frukt og grønt som tåler det.
– Hvis du er ekstra bekymret, kan du legge dem i vann med eddik. Det gir den aller beste beskyttelsen.
Eddik egner seg naturligvis ikke til alt, fordi det kan sette smak.
Fryste bær innebærer også en viss risiko. Enkelte bakterier og virus overlever frysing.
– Det har vært en del utbrudd i verden fra fryste bringebær. Derfor anbefaler vi å gi dem et raskt oppkok, sier Svindland.
Se video: Fenomentale fruk- og grønnsakstriks
Grønnsaker fra egen hage: Må de innom springen?
Selvdyrkede grønnsaker er en luksus for mange hageeiere. Ingen gulrot smaker vel bedre enn den som dras opp fra jorda og spises som den er.
For ikke å snakke om et saftig og økologisk eple fra ditt eget tre.
– Hvis det ikke vokser i drivhus, har du ikke kontroll på hva som har vært bortpå, sier Svindland.
epler
Selv epler fra din egen hage kan det være smart å gi et raskt skyll i vann.
Ran Dunu SamaranayakaShutterstock / NTB
– Som regel går det bra å spise en gulrot, men man kan være uheldig med jorda gulroten vokser i.
Risikoen er kanskje liten, men det kan ha vært en fugl eller et dyr med smitte på eplet eller i grønnsakshagen. Derfor er det lurt å gi det også en skylling.
Poteter med litt jord på, går det derimot fint å koke uten at de er gullende rene. Da dør bakteriene uansett.
Kommer langt med skylling
– Hvis man er et voksent og friskt menneske, er det først og fremst de friske krydderurtene fra Sørøst- Asia man bør vurdere å legge i eddik. Ellers tåler man veldig mye, sier Svindland.
Hun understreker at du kommer veldig langt med skylling, spesielt om du bruker varmt vann. Du kan bruke så varmt vann som frukten eller grønnsaken tåler.
– Hvis du skal servere noen veldig unge eller gamle eller noen som er mer mottakelige, kan du med fordel bruke eddik for å være ekstra sikker.
Undersøkelser har vist at 80 prosent av bakteriene forsvinner ved skylling i kaldt vann. Varmere vann er enda mer effektivt, sier hun.
Anbefaler økologisk sitronskall
Innholdet av sprøytemidler i frukt og grønt kontrolleres av Mattilsynet. Det som selges, skal ha små nok mengder til at det er trygt å spise.
Men en ting kan være greit å tenke på. Svindland og kollegene i Mattilsynet får stadig spørsmål om man kan bruke skallet på sitrusfrukt til å lage for eksempel marmelade.
– De er ikke laget med tanke på at man skal spise skallet. Så hvis man skal bruke skallet, bør man bruke økologisk dyrket sitrusfrukt som ikke er sprøytet, sier hun.
I en hektisk hverdag kan det kanskje være vanskelig å få nok timer med søvn på øyet, derfor tar gjerne noen igjen de tapte timene med søvn når helgen kommer.
Og nå viser kinesisk forskning at man trolig ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ligge litt ekstra lenge i sengen en lørdagsmorgen.
Se video: Stikker hånden inn: Så gjør tigeren dette
Mindre sjanse for hjertesykdommer
Hjerteforskere i Beijing samlet inn data fra nærmere 100.000 mennesker, som var med i en britisk biobankstudie.
Hensikten var å undersøke sammenhengen mellom hjertesykdom og kompensert søvn, som altså defineres som å ta igjen tapt søvn i løpet av helgen. Tidligere forskning har vist at det å ikke få nok søvn er forbundet med dårlig helse.
Det er imidlertid forsket lite på hvordan det å få ekstra søvn i helgen påvirker hjertet.
En god natts søvn er viktig for helsen. Å sove litt ekstra i helgene kan være godt for hjertet, hvis man skal tro kinesisk forskning.
19.816 av de 100.000 testpersonene i studien oppfylte kriteriene for søvnmangel, som er definert som mindre enn syv timers søvn per natt for voksne.
Over en oppfølgingsperiode på 14 år, kom forskerne frem til et interessant resultat.
De fant at personer som fikk mest søvn i helgene hadde 19 prosent mindre sannsynlighet for å utvikle hjertesykdommer, sammenlignet med den gruppen som hadde sovet minst i helgene.
De personene som fikk ekstra søvn i helgene varierte fra 1,28 timer til 16,06 timer, og de med minst søvn mistet 16,05 timer til 0,26 timer i løpet av helgene.
Viktig påminnelse om søvn
Forskerne påpeker at funnene er en påminnelse om hvor viktig det er å prøve å få minst syv timers søvn hver natt.
– Tilstrekkelig kompenserende søvn er knyttet til en lavere risiko for hjertesykdom. Sammenhengen blir enda mer uttalt blant individer som regelmessig opplever utilstrekkelig søvn på hverdager, sier studiens hovedforfatter og professor ved Kinas nasjonale senter for hjerte- og karsykdommer, Yanjun Song, ifølge The Guardian.
Til tross for resultatene, påpeker forskerne at studien har noen begrensninger, og at ytterligere forskning behøves. De kan ikke fastslå helt sikkert at det å innhente søvn i helgen direkte fører til en forbedring av hjertehelsen. Andre faktorer kan ha påvirket resultatene.
Tidligere studier som ser på søvn har antydet at personer som opplevde mindre enn fire timers søvn i to netter på rad, følte seg mer enn fire år eldre. Noen følte seg også ti år eldre, ifølge NBC News.
