Det er formiddag, og du har nettopp drukket dagens andre kopp kaffe på kontoret. Magen begynner å jobbe, og du kan merke at en bæsj trenger seg på.
Du kan enten holde deg til du kommer hjem, eller du kan bruke kontorets toalett, der du vet at det alltid er kø og en risiko for at Birgitta fra lønningskontoret kan lukte det når du åpner døren og forlater doen.
Hva velger du?
– Jeg vil helt klart fraråde at du går og holder deg i timevis, sier Martin Frederik Laursen, lektor ved DTU Fødevareinstituttet i Danmark.
– For det første er det ubehagelig å holde seg en hel dag. For det andre er det usunt hvis det er noe du gjør ofte.
Påstanden støttes av en ny studie fra USA som har samlet data om 1.400 personers helse og avføringsvaner – altså hvor ofte de går på do.
Studien understreker en allerede velkjent teori: Jo sjeldnere du bæsjer, desto større er risikoen for at tarmbakteriene omdanner avfallet til skadelige stoffer i kroppen.
Å bæsje, tømme magen, gjøre sitt fornødne og legge en kabel: Det finnes mange mer eller mindre elegante uttrykk.
I den nye studien, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports, har omtrent 1.400 generelt friske personer rapportert nettopp om dette.
De har fylt ut spørreskjemaer om hvor ofte de gjør sitt fornødne. I tillegg har de gitt forskerne tilgang til å følge en lang rekke av deres livsstils- og helseopplysninger over tid – en såkalt kohortundersøkelse.
På bakgrunn av dette er deltakerne delt inn i kategorier basert på hvor ofte de bæsjer.
Forstoppelse: under to ganger i uka
Under normalt: tre til seks ganger i uka
Over normalt: en til tre ganger om dagen
Diaré: minst fire ganger om dagen
De fleste deltakerne i studien befant seg i de to normale kategoriene.
Grønnsaker og snacks gir hvert sitt resultat
– Kort sagt gir studien gode bevis for noe vi allerede vet: tarmbakteriene hos personer med sjelden avføring har en tendens til å produsere høyere mengder stoffer som er skadelige for nyrer og hjerte- karsystemet.
Det forklarer Martin Frederik Laursen til Videnskab.dk etter å ha lest studien.
Med andre ord er det generelt bra å gå på do relativt ofte.
Studien viser også at folk som spiser mye grønnsaker, det var ofte kvinnene i studien, har en tendens til å bæsje ofte. Mens de som ofte småspiser usunne ting, det var særlig mennene, har en tendens til å gjøre det sjeldnere.
Folk med høyere BMI har dessuten en større tendens til å ha diaré, viser dataene fra de amerikanske forskerne.
bæsj
Ser avføringen din ut som den skal? Hvis du er i tvil, kan du rådføre deg med Bristol Stool Form Scale. Illustrasjonsbilde.
Shutterstock/NTB
Dette skjer i kroppen når du holder deg
Martin Frederik Laursen har selv forsket på tarmbakterienes effekt på kroppen. Blant annet publiserte han og kollegene i juni 2024 en artikkel i tidsskriftet Nature Microbiology om hvordan kostfiber i maten vår hjelper tarmbakteriene med å danne sunne stoffer, i stedet for skadelige stoffer, i tarmen.
Tarmbakteriene og stoffene de produserer, er også en del av kjernen i den nye studien.
– Tarmbakteriene lever gjerne av de fibrene vi spiser, fordi vi ikke kan bryte dem ned på egenhånd. Når fibrene kommer ned i tykktarmen, spiser bakteriene dem, forklarer Martin Frederik Laursen, som er en del av forskningsenheten Research Group for Gut, Microbes and Health ved DTU.
Fiber får vi blant annet fra grønnsaker, frukt og fullkorn.
– Dersom avføringen ligger lenge i kroppen, eller hvis det ikke er nok fiber i maten, begynner bakteriene isteden å angripe proteinene. Det er i denne prosessen at de danner noen av de skadelige stoffene som forskerne har målt i blodet på personene i den nye studien.
Solide data, men visse svakheter
Laursen mener at den nye studien solid underbygger noe vi allerede har bevis for fra tidligere studier.
Han påpeker imidlertid at det finnes visse svakheter i studien. For eksempel er avføringshyppigheten selvrapportert – deltakerne kan ha problemer med å huske eller «pynte på sannheten» fordi temaet kan være tabu.
– Man må også huske at selv om studien viser sterke sammenhenger, kan man ikke utlede direkte årsakssammenhenger kun basert på denne studien. Resultatene bør alltid vurderes i lys av annen forskning på området, sier Laursen.
Ut fra undersøkelsen kan vi altså ikke konkludere med at hyppige toalettbesøk direkte garanterer en sunn tarmflora, selv om Laursen mener det er sannsynlig ut fra tidligere forskning.
Ti prosent av den danske befolkningen lider av forstoppelse, som ofte er forårsaket av fiberfattig kost, for lite fysisk aktivitet, uregelmessige avføringsvaner eller irritabel tarmsyndrom.
Behandling er – ut over eventuell bruk av avføringsmiddel – mosjon, fiberrik mat, rikelig med drikke og å gå på toalettet regelmessig.
Defineres som å ha avføring mer enn tre ganger daglig. Det kan være akutt eller kronisk – det vil si over en periode på mer enn fire uker.
Omtrent 15 prosent av middelaldrende og eldre personer opplever perioder med diaré.
Årsakene kan være mange, men ofte er det tarminfeksjoner, for eksempel ved utenlandsreiser, laktoseintoleranse, forstoppelse der bare den flytende avføringen passerer gjennom systemet eller irritabel tarm.
Tilbake til kontordilemmaet, er det altså en god idé for helsen din om du bæsjer når du skal, selv om du er på jobb.
– Det er ingen grunn til å vente. Det er ikke ett problem at det skjer en gang imellom, men hvis du systematisk holder deg daglig, kan det i lengden bli ett problem, sier Laursen.
Han har et par råd til for en sunn avføring:Han har et par råd til for en sunn avføring:
– Hvis du spiser fiberrik mat og drikker rikelig med vann, glir det lettere igjennom. Det er også fint å unngå å presse for mye og for lenge når du sitter på do, for det kan føre til hemoroider hvis du har hard mage.
Og så er det den siste, ikke uvesentlige grunnen til å holde seg: skammen over lydene og lukten.
– Opplever du at det er et problematisk tabu rundt avføring?
– Det er det i hvert fall ikke her hos oss, ler han.
– Men jeg tror absolutt at folk generelt holder seg på grunn av tabuet. Men det er et biologisk behov, og det må man lytte til. Det er ingen skam i det.
Jeg har som mange andre kvinner på min alder blitt «tatt på senga» av overgangsalderen. Kroppen forandrer seg, er alltid trøtt og har alltid vondt et sted.
Da er det plutselig lite oppmerksomhet fra menn, og når det likevel skjer er det som en vegg: jeg vil ikke bli sett naken lenger. Jeg orker ikke å møte blikket til en skuffet mann som forventet kroppen til en tredveåring, en gang til. Det er ikke verdt det. Har du noen tips til oss kvinner som føler oss rustne og avleggs?
Her har du nok truffet helt feile menn for deg. Ingen kan forvente kroppen til en tredveåring på noen som ikke er 30 år. Så enkelt er det. Du er flott som du er, uansett hvordan du ser ut! Kropp er topp, uansett. Her vil jeg råde deg til å bli trygg på deg selv, og jobbe med eget selvbilde. Du må ikke speile deg i øynene til de som er misfornøyde. Da ville jeg heller stilt spørsmålstegn ved oppførselen deres enn utseendet ditt.
Tone-Haldorsen-600×400 (1)
ABC Nyheters sex- og samlivsterapeut.
Privat
Overgangsalderen er vond for mange, og kommer ofte med mange plager. Ikke bare utseendemessig, men psykiske og somatiske plager. Man må bli kjent med kroppen sin på nytt, og finne glede i den kroppen man har her og nå. Det viktigste er å bevege seg for å opprettholde muskelmasse og forhindre benskjørhet, og spise variert for å få seg i alle næringsstoffene man trenger. Man må også bli kjent med seksualiteten sin på nytt. For noen vil sexlysten og seksualfunksjonen bli mindre ved overgangsalder, mens for andre er det en seksuell oppvåkning. Her må du finne ut hva du tenner på, hva du liker, og hvordan du best kan tilfredsstilles både av deg selv og av en partner.
Skuffelse i andre kan du ikke gjøre noe med, men tryggheten du har til deg selv kan du gjøre masse med. Føler du deg rusten og avleggs, må du finne inn i kvinne-kraften som gjør deg til det sterkeste kjønn. Kvinner har i alle tider vært eksepsjonelt tilpasningsdyktige, også når det kommer til dette. Jobber man med seg selv, blir trygg i seg selv og tenker godt om seg selv, vil også andre føle denne kraften.
Dating i dagens samfunn er tøft uansett alder, men finner man de som er riktig for deg, vil de ikke være skuffet. Løft hodet! Du er verdifull og sexy akkurat som du er. Her vil jeg råde deg til å stå foran speilet hver dag, og finne positive ting med kroppen din. Si dem høyt til speilbildet ditt, så du ikke bare hører dem inne i hodet ditt. Du kan også få hjelp til dating, enten hos sexolog, eller hos en datingcoach, for å finne riktig person for deg.
Tidligere har forskningen viet mest tid og ressurser på å vurdere dem som får posttraumatisk stressyndrom (PTSD) etter utenlandstjeneste på oppdrag for Forsvaret. I en stor undersøkte blant veteraner fra Afghanistan er det imidlertid oppdaget at så mange som 8,4 prosent strever med det som kalles «problematisk sinne», skriver Forskning.no.
Funnet er gjort av forsker Andreas Espetvedt Nordstrand ved Institutt for psykologi ved NTNU. I en undersøkelse blant 9200 veteraner svarte 6205 på detaljerte spørsmål om psykisk helse i etterkant av tjenesten. Der kom det fram at 2,9 prosent led av PTSD, og 5,1 prosent strevde med søvnløshet. Men for første gang ble også spørsmål om sinneproblemer kartlagt blant norske veteraner.
– I nyere tid har vi sett at det ofte er andre ting enn frykt som skaper dårligere helse hos veteraner. Det kan dreie seg om å bevitne lidelse eller død hos andre eller eksponering for alvorlige moralske overskridelser, sier Nordstrand.
Sinneproblemer, også kalt problematisk sinne, er når en person blir så ofte, intenst, hyppig og langvarig sint at det i betydelig grad forstyrrer funksjon, sosialt liv og livskvalitet for den som rammes, skriver Forskning.no.
– Dette betyr at vi potensielt har underestimert noe hvor mange veteraner som sliter med psykiske vansker etter tjeneste i Afghanistan, sier Nordstrand.
Det finnes haugevis med råd om hvordan man kan få et langt og godt liv. Forskere verden rundt arbeider stadig med å finne ut av hvorfor noen mennesker lever lengre enn andre.
Tall fra 2022, viser eksempelvis at forventet levealder i Norge blant kvinner og menn, er henholdsvis 84,4 år og 80,9 år, ifølge Folkehelseinstituttet.
Nå har våre danske naboer gjort en spektakulær oppdagelse som kan få de fleste til å sperre opp øynene.
Studien tok først for seg en større gruppe med proteiner og gener som kan ha innvirkning på menneskers levealder.
Deretter undersøkte forskergruppen nettopp proteinet OSER1 nærmere.
– Vi bestemte oss for å fokusere på ett av disse genene som påvirket levetiden mest, OSER1, sier Zhiquan Li, hovedforfatter av studien.
Se video: Sover hjemme – så kommer denne gjennom taket
De danske forskerne understreker viktigheten av å forstå hvordan OSER1 fungerer i cellene. Det kan gi en forklaring på menneskers helse og aldring.
– Identifikasjonen av dette nye aldringsgenet gjør oss derfor i stand til å forstå lang levetid – spesielt sykdomsfri levetid – hos mennesker bedre, påpeker Li.
Risikoen for aldring og aldersrelaterte sykdommer øker når et gen gjør at mennesker lever kortere.
– Det viktigste er å holde seg hjemme når du er syk, uavhengig av årsak, og oppsøke helsetjenesten dersom du har behov for helsehjelp, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet til VG.
Hun forteller at det er økning i flere luftveisvirus nå.
– Vi ser ofte en økning i luftveisinfeksjoner på denne tiden av året. Nå er folk mer sammen igjen innendørs enn gjennom sommerferien, forteller Brandstorp.
Preben Aavitsland, fagdirektør og professor ved Folkehelseinstituttet, forteller at det også har vært mye covid-19 fra siste del av sommeren, men at det ser ut til å stabilisere seg nå. Han mener det kan være at vi vil se to-tre covid-bølger i året.
– Vi må regne med å bli smittet hvert eller annethvert år. De fleste får en infeksjon de knapt merker, eller de blir småsyke mens noen få blir skikkelig syke, sier han.
Helsedirektoratet opplyser man ikke trenger å teste seg for covid selv om man har luftveissymptomer, med mindre man er i risikogruppen.
Er du en av dem som spiser kokt skinke på brødskiven daglig må du kanskje tenke deg om to ganger.
I hvert fall hvis man skal tro diabetesforskere ved Universitetet i Cambridge.
Forskergruppen utførte en stor studie som omfattet nesten to millioner mennesker i 20 ulike land. De samlet inn data som gjaldt både den enkeltes gener, livsstil, samt det daglige kostholdet.
De britiske forskerne var opptatte av å undersøke om det var en sammenheng mellom rødt kjøtt og sykdommer – og særskilt diabetes. Hvilke matvarer som økte risikoen for diabetes var også en målestokk.
I studien fant forskerne at personer som spiste 50 gram bearbeidet kjøtt hver dag – tilsvarende to skiver skinke – hadde 15 prosent høyere risiko for å få diabetes type 2 i løpet av de neste ti årene.
De som imidlertid spiste 100 gram ubearbeidet rødt kjøtt – som biff – hadde ti posent økt risiko.
– Dette er det mest omfattende beviset hittil på en sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og ubearbeidet rødt kjøtt og en høyere risiko for å utvikle diabetes type 2, sier Nita Forouhi, professor i befolkningshelse og ernæring ved Universitetet i Cambridge, i en pressemelding, ifølge Illustrert Vitenskap.
Funnene støtter anbefalingen om å begrense forbruket av bearbeidet og ubearbeidet rødt kjøtt, for effektivt å redusere antall sykdomstilfeller globalt.
I norsk sammenheng anbefaler Helsedirektoratet at rødt kjøtt bør begrenses til 350 gram per uke eller lavere. Man bør ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av rødt kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, svin, sau og geit.
Direktoratet råder forbrukerne til å velge hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt.
Grønnsaker og mosjon
For å minske risikoen for diabetes type 2, er grønnsaker, frukt, bær, grovt brød, knekkebrød, fisk og magert kjøtt å anbefale, ifølge Diabetesforbundet.
Også det å unngå småspising mellom måltider og å være i fysisk aktivitet kan redusere risikoen.
Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har mer enn 400 millioner mennesker i verden diabetes. Sykdommen er igjen en ledende årsak til blant annet blindhet, nyresvikt, hjerteinfarkt og slag.
