Er du en av dem som spiser kokt skinke på brødskiven daglig må du kanskje tenke deg om to ganger.
I hvert fall hvis man skal tro diabetesforskere ved Universitetet i Cambridge.
Forskergruppen utførte en stor studie som omfattet nesten to millioner mennesker i 20 ulike land. De samlet inn data som gjaldt både den enkeltes gener, livsstil, samt det daglige kostholdet.
De britiske forskerne var opptatte av å undersøke om det var en sammenheng mellom rødt kjøtt og sykdommer – og særskilt diabetes. Hvilke matvarer som økte risikoen for diabetes var også en målestokk.
I studien fant forskerne at personer som spiste 50 gram bearbeidet kjøtt hver dag – tilsvarende to skiver skinke – hadde 15 prosent høyere risiko for å få diabetes type 2 i løpet av de neste ti årene.
De som imidlertid spiste 100 gram ubearbeidet rødt kjøtt – som biff – hadde ti posent økt risiko.
– Dette er det mest omfattende beviset hittil på en sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og ubearbeidet rødt kjøtt og en høyere risiko for å utvikle diabetes type 2, sier Nita Forouhi, professor i befolkningshelse og ernæring ved Universitetet i Cambridge, i en pressemelding, ifølge Illustrert Vitenskap.
Funnene støtter anbefalingen om å begrense forbruket av bearbeidet og ubearbeidet rødt kjøtt, for effektivt å redusere antall sykdomstilfeller globalt.
I norsk sammenheng anbefaler Helsedirektoratet at rødt kjøtt bør begrenses til 350 gram per uke eller lavere. Man bør ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av rødt kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, svin, sau og geit.
Direktoratet råder forbrukerne til å velge hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt.
Grønnsaker og mosjon
For å minske risikoen for diabetes type 2, er grønnsaker, frukt, bær, grovt brød, knekkebrød, fisk og magert kjøtt å anbefale, ifølge Diabetesforbundet.
Også det å unngå småspising mellom måltider og å være i fysisk aktivitet kan redusere risikoen.
Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har mer enn 400 millioner mennesker i verden diabetes. Sykdommen er igjen en ledende årsak til blant annet blindhet, nyresvikt, hjerteinfarkt og slag.
En 38 år gammel mann fra Libanon overrasket legene da han kom inn med en noe bisarr helseplage på American University of Beirut Medical Center.
Mannen hadde hatt hevelse, sår og rødhet på penisen i én uke.
Symptomene begynte etter at han hadde vært plaget med kraftig diaré og oppkast, noe som hadde ført til tilsøling nedentil noen timer etter et samleie med kona.
Det viste seg at libaneseren hadde fått en sjelden infeksjon i underlivet.
Ulykkesfuglens kjønnsorgan hadde blitt infisert med bakterien bacillus cereus. Bakterien finnes i jord, samt i forurenset mat som oppvarmet ris og grønnsaker.
Symptomer er gjerne oppkast og diaré, og bakterien knyttes til matforgiftning.
Mannen skal ha spist ris med familien dagen før han begynte å oppleve symptomer.
En 38-årig libaneser fikk bakterien bacillus cereus i penisen.
Kateryna KonShutterstock / NTB
«I dette tilfellet er det sannsynlig at diaréen og oppkastet havnet på penisen etter samleiet, og dermed er årsaken til hudinfeksjonen», skriver legene i rapporten.
Mange unge og middelaldrende gruer seg til å bli eldre, overbevist om at livet blir tristere.
Men data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at risikoen for depresjon faktisk synker med alderen.
I perioden 1995 til 2019 har det vært en markant nedgang i depresjon blant 70-åringer.
depresjon 1
depresjon
Forekomsten av depresjon har gått kraftig ned for både kvinner og menn i 70-årene de siste 20 årene. Når de passerer 80 år, øker forekomsten betydelig. Tabellen viser også at forekomsten av depresjon i samme tidperiode har økt kraftig blant de yngste aldersgruppene. (Ilustrasjon: HUNT/Aldring og helse)
Dramatisk økning etter fylte 80 år
Dette er ikke den eneste studien som viser at eldre har det bra i Norge.
Nylig viste FNs World Happiness Report at mens de unge ser ut til å få det dårligere og dårligere, får de eldre det bedre.
– Særlig det første tiåret etter at vi går av med pensjon, har mange av oss det veldig bra, forteller Aakhus.
2Men det kommer et vendepunkt.
Når vi blir 80 år, skjer det en endring. Da øker forekomsten av depresjon dramatisk, selv om forekomsten har gått kraftig ned i denne aldersgruppen de siste 20 årene.
Slik har forskerne målt depresjon
Forskerne i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har brukt den såkalte HADS (Hospital Anxiety and Depression rating scale) for å måle symptomer på angst og depresjon. Dette er et selvrapporteringsskjema som består av sju spørsmål om symptomer på angst og sju om depresjon
Ser venner i dødsannonsene
Han mener årsaken er sammensatt.
Det kan skyldes store sosiale endringer i livet, som å miste venner og familie.
I denne perioden i livet begynner vi for alvor å se vennene våre i dødsannonsene.
Selve tanken på at livet snart er slutt, er i seg selv en risikofaktor for depresjon, mener forskeren.
– Men at det blir mer glissent rundt deg sosialt, øker risikoen for depresjon og opplevelsen av ensomhet.
– 53 prosent av menn som ofte opplevde ensomhet hadde også depresjon.
Dette fortalte Maria Lage Barca under arrangementet i Arendal. Hun er seniorforsker ved Aldring og helse og har depresjon som hovedfokus i sin forskning.
Hun påpeker at ensomhet er en subjektiv opplevelse og noe annet enn det å bo alene.
– Flere som bor alene, er ensomme, men ikke alle er det.
Blir sykere
I 80-årsalderen får vi flere sykdommer. Dette er antagelig også blant forklaringene på økt forekomst av depresjon, mener forskerne.
– Personer som har flere sykdommer samtidig, har økt risiko for psykisk sykdom, og jo flere sykdommer, jo større er risikoen, forteller Aakhus.
Med sykdommene kommer det også et større forbruk av medisiner, noe som i seg selv er en risikofaktor for psykiske lidelser.
Mange ber ikke om hjelp
De fleste unge i dag er vant til å snakke om psykiske problemer.
Eldre er mindre vant til å snakke om dette. Derfor drar de ikke så ofte til legen og forteller at de er deprimerte og ber om hjelp.
En norsk studie blant fastleger viser at nær én av tre eldre med moderat depresjon går under radaren hos fastlegen.
Hvis man ikke oppdager eller lar være å behandle depresjon, eller tenker at den er en del av aldringen i seg selv, øker det risikoen for forlenget lidelse for den enkelte.
– Ubehandlet angst og depresjon øker risikoen for tidlig død, selvmord og det å komme på institusjon betydelig. Det innebærer også økte helsekostnader for samfunnet, sier Aakhus.
Ikke en del av det å bli gammel
Forskerne mener at helsepersonell må sette inn ekstra ressurser for å oppdage og behandle psykisk sykdom blant de eldste i befolkningen.
Depresjon er ikke en del av det å bli gammel, slår de fast.
– Vi kan gjøre noe med ensomhet og følelsen av å være forlatt. Vi kan redusere kroniske smerter. Og vi kan håndtere dem som har fått en demensdiagnose, for å redusere risikoen for selvmord, sier Aakhus.
Å behandle psykiske problemer blant eldre, er faktisk en takknemlig oppgave, mener han.
– Vi ser mange gode behandlingsresultater. Eldre personer med depresjon har god effekt av samtaler, legemidler og til og med elektrosjokk, forteller Aakhus.
Forskerne vet at også at fysisk aktivitet og et sosialt liv beskytter og bedrer mange tilstander.
I en nylig publisert artikkel på forskning.no forteller en seniorveiviser om et prosjekt i Sandefjord som forsøker å hindre at ensomhet utvikler seg til depresjon og muligens selvmord.
Lars Mehlum, professor i psykiatri, sier i artikkelen at slik systematisk oppfølging av eldre ensomme bør være standard i alle norske kommuner.
Et kraftigere varsko
Depresjoner som ikke blir oppdaget og behandlet, er en av de største risikofaktorene for selvmord.
Det forteller forsker Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning i en podcast på Aldring og helse.
Et gjennomført selvmordsforsøk hos eldre er et mye kraftigere varsko for et fremtidig selvmord enn et selvmordsforsøk blant yngre. Det ligger i gjennomsnitt fire forsøk bak hvert gjennomførte selvmord hos eldre, mot 25 forsøk hos yngre.
– Vi skal ta alle selvmordsforsøk alvorlig. Men hvis vi blir kjent med at en gammel person har gjennomført et selvmordsforsøk, må vi ta det ekstra alvorlig, sier Aakhus.
Walby er opptatt av at vi ikke må vanne ut begrepet depresjon.
Den enkleste måten å skille mellom en tung periode og depresjon, er å se på varigheten, mener han.
– Hvis det skjer noe trist i livet ditt, og du er lei deg den dagen og kanskje noen dager etterpå, er det helt normalt. Men om du et lei deg mesteparten av tiden og over to uker, kan det være depresjon.
Andre tegn er at du sover mindre. Du mister appetitten. Du klarer ikke å konsentrere deg eller føle glede. Å komme seg i dusjen eller å gjøre de vanligste ting hjemme kan også være vanskelig eller umulig, forteller Walby i podcasten.
– Dette er noe annet enn vanlig tristhet, slår han fast.
Du har bare én repetisjon igjen på benken. Armene skjelver av utmattelse, de rikker seg ikke én tomme til. Du er ferdig. Så ferdig at du trenger hjelp til å få stangen opp på stativet igjen.
Slik føles det å presse seg helt til musklene kollapser.
Forskerne kaller det «push close to failure».
Nå viser en ny studie klar sammenheng mellom det å løfte til du ikke klarer mer og å få større muskler.
Men sammenhengen mellom å løfte til du ikke klarer mer og faktisk bygge styrke, var mer uklar.
– Når det gjelder styrke, ser det ikke ut til å ha så stor betydning hvor nært du kommer kollaps, sier en av forskerne bak den nye studien, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sports Medicine.
Blant dem som driver med vektløfting, er det stor interesse for akkurat dette, ifølge forskerne.
Derfor sammenliknet de trening nær kollaps, med trening der man har litt mer å gå på.
Resultatene viser at trening nær kollaps faktisk ikke har en tydelig innvirkning på styrke.
Enten deltakerne stoppet langt fra eller veldig nær kollaps, forble forbedringene i styrke den samme.
På den andre siden så det ut til at muskelstørrelse, også kalt hypertrofi, økte med trening nær kollaps. Jo nærmere de kom kollaps, jo mer muskelvekst fikk deltakerne.
Forskerne samlet inn data fra 55 ulike studier og kjørte statistiske analyser for å se hvordan antallet reserve-repetisjoner påvirket styrke og muskelvekst.
Reserve-repetisjoner er antallet repetisjoner du tror du hadde klart etter at du har gjort deg ferdig med den siste.
La oss si at du skal gjøre ti repetisjoner av markløft. Hvis du føler at du kunne gjort enda fem eller flere repetisjoner til etter at du hadde tatt den tiende, kalles de for reserve-repetisjoner.
For å kunne avgjøre om deltakerne faktisk hadde løftet til de var kommet nær kollaps, telte forskerne antallet repetisjoner deltakerne eventuelt hadde igjen.
Bør stoppe litt før utmattelse
Forskerne foreslår derfor at folk som tar sikte på å bygge muskler, bør ha færrest mulig reserve-repetisjoner for å få størst mulig muskelvekst.
– Hvis du ønsker deg større muskler, kan trening der du presser deg til det ytterste, være mer effektivt, sier Michael C. Zourdos, professor ved Florida Atlantic University i USA i en pressemelding. Han er en av forskerne bak den nye studien.
De som tar sikte på å bli sterkere, bør heller jobbe mot å øke tyngden på vektene for hver gang, istedenfor å presse musklene til de ikke klarer mer, ifølge han.
De bør stoppe ved cirka tre til fem repetisjoner før de kollapser. De bør altså ha tre til fem i reserve.
Tung trening gir både mer styrke og muskler
Det er ikke akkurat en nyhet at høy belastning fører til større muskler. I en norsk studie fra 2020 viser forskerne at trening med større volum – altså flere sett – førte til at deltakerne fikk 1,5 prosent mer muskelmasse. De ble også fem prosent sterkere.
– Dette har vært studert i mange år, sier forsker Gøran Paulsen ved Norges idrettshøgskole.
Han er altså ikke overrasket over resultatene.
– Den nye studien er imidlertid en omfattende oppsummering, og jeg er enig i konklusjonen, sier han.
Forskerne påpeker selv at resultatene må brukes med forsiktighet. De har gjort en såkalt metaanalyse, noe som betyr at de har funnet andre studier som tar for seg sammenhenger mellom styrke, muskelstørrelse og antall repetisjoner. Dette gjelder både kliniske kontrollerbare studier og studier basert på registerdata.
Deretter slår forskere sammen funnene fra disse studiene og gjør nye analyser.
Dette er en anerkjent metode i medisinsk forskning og blir brukt blant annet for å teste medisiner.
En av svakhetene i denne studien er at opplevelsen av å presse seg til musklene kollapser, er svært individuell. Siden dette er en metaanalyse, har ikke forskerne hatt mulighet til å kontrollere hver enkelt deltaker. Derfor kan de heller ikke være sikre på om alle har rapportert riktig. Kanskje har de faktisk hatt en eller to repetisjoner i reserve, men mener selv de er utmattet.
Konklusjonen til forskerne er at selv om «push close to failure» ikke ser ut til å ha særlig stor betydning for styrke, betyr ikke det at det aldri har det. Sammenhengen er bare mer uklar enn sammenhengen med muskelstørrelsen.
Forskerne mener derfor det må mer forskning til for å bekrefte funnene.
Gøran Paulsen har også noen innvendinger:
Ikke sterk uten muskler
– Størrelsen på muskelen er grunnlaget for styrke. Så hvis du ønsker å bli sterkere, krever det også muskelvekst, sier Paulsen.
Han forteller at trening med mange repetisjoner i reserve gjør at du blir mindre sliten og derfor kan gjøre at idrettsutøvere trener oftere og lenger.
– Men over tid vil det ikke gi fremgang, sier han.
Det er likevel en måte å få større muskler på, uten å presse seg til kollaps:
– Trener man med mange repetisjoner i reserve, men gjør mange serier, for eksempel fem til åtte serier per øvelse, er det mulig å bygge muskler, forklarer Paulsen.
– Problemet med slike økter er at de blir lange og upraktiske for vanlig mosjonister.
«Hastighetsstyrt styrketrening»
Paulsen forteller også om et annet viktig poeng i styrketrening:
Når man trener med mange repetisjoner i reserve, bør de fleste repetisjonene gjøres med stor eller maksimal innsats.
Gøran Paulsen
Gøran Paulsen er professor i idrettsfysiologi ved Norges idrettshøgskole.
NIH
– Det vil si at du prøver å løfte vekten så raskt som mulig fra og med første repetisjon. «Intention to move» er et viktig prinsipp innen hastighetsstyrt styrketrening, forteller han.
– Dette egner seg imidlertid dårlig i enkelte øvelser, som kneekstensjon, for det gir høy risiko for leddplager og skader.
Paulsen forteller at idrettsutøvere gjerne veksler mellom perioder med muskeloppbyggende styrke med få eller ingen repetisjoner i reserve og tung styrke med en til fem repetisjoner i reserve.
Det å løfte nær kollaps, kan være en utfordring. Både rent praktisk og når det gjelder skader. Alt avhenger av hvilken øvelse du skal gjøre, ifølge Paulsen.
I knebøy og benk må du ha en partner til å hjelpe deg.
– Og det kan være økt risiko for skader om løfteteknikken blir dårligere etter hvert som man blir sliten.
– I isolasjonsøvelser for armer og bein i apparater er risikoen mye lavere, sier Paulsen.
Referanse:
Zac P. Robinson m. fl: Exploring the Dose–Response Relationship Between Estimated Resistance Training Proximity to Failure, Strength Gain, and Muscle Hypertrophy: A Series of Meta-Regressions. Sports Medicine. Juli 2024. Sammendrag.
Jeg vil heller spørre tilbake: hva er grunnen til at du trenger bekreftelse fra andre om dere har det veldig fint sammen? Er det noe som ikke føles riktig siden du har behov for å spørre om det er galt å være sammen med henne? Det er ikke noe fasit på aldersforskjell og parforhold. Statistisk sett vil parforhold med veldig stor aldersforskjell ofte ende i brudd, men det er også flere tilfeller der det har gått bra.
Når det er så stor aldersforskjell, er dere på veldig forskjellig sted i livet. Hjernen hennes er ferdig utviklet om tre år, og du er på vei inn i pensjonistfasen av livet (statistisk sett). Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men om dere er sammen noen måneder eller flere år, er jo opp til dere. Dere er begge voksne og samtykkende mennesker, som kan velge den dere vil.
Om dere planlegger en fremtid sammen, må dere jo snakke om de samme tingene som alle andre par. Dere må jobbe med parforholdet på samme måte som andre, og dere vil måtte tilpasse hverandres liv på samme måte som andre par. Med så stor aldersforskjell vil det jo være enkelte ting som vil være annerledes for dere enn mer jevnaldrende par, og dere vil oppleve utfordringer som jevnaldrende par ikke opplever.
Når alt kommer til alt, er det dere som bestemmer. Jeg dømmer ingen, og håper dere begge har det fint sammen.
(Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!)
(Artikkelen er først publisert av forskning.no): I dag er det skogflåttencefalitt (TBE) i flått nærmest hele veien langs kysten i Norge, fra Flekkefjord i vest til svenskegrensa i øst.
Særlig i kystnære områder rundt Arendal, Porsgrunn og Larvik har det vært mange tilfeller.
Men de siste årene har folk blitt syke nye steder.
Borrelia er en bakterie og lar seg behandle med antibiotika. TBE er et virus. Det er derfor ikke noen medisin som kan brukes mot sykdommen. Foto: Erlend Aas / NTB
ntb
TBE er en virussykdom som går inn i sentralnervesystemet og rammer hjernen og hjernehinnene.
Selve viruset sitter i spyttet til flåtten, i motsetning til borreliabakterien som sitter i flåttens tarm.
Forskerne tror dette gjør at vi blir så raskt smittet av TBE etter et flåttbitt. Det tar bare et par minutter fra flåtten har bitt til du blir smittet. Det hjelper derfor ikke å fjerne flåtten raskt fra kroppen, som er viktig for å unngå borreliose.
Du kan også få betennelse i sentralnervesystemet ved borreliose, men det er veldig sjelden.
TBE er derfor en mer dramatisk sykdom.
Borrelia er en bakterie og lar seg behandle med antibiotika. TBE er et virus. Det er derfor ikke noen medisin som kan brukes mot sykdommen.
Hvordan smitter TBE, og hvor farlig er viruset?
TBE er en virussykdom som går inn i sentralnervesystemet og rammer hjernen og hjernehinnene.
Selve viruset sitter i spyttet til flåtten, i motsetning til borreliabakterien som sitter i flåttens tarm.
Forskerne tror dette gjør at vi blir så raskt smittet av TBE etter et flåttbitt.
Det tar bare et par minutter fra flåtten har bitt til du blir smittet. Det hjelper derfor ikke å fjerne flåtten raskt fra kroppen, som er viktig for å unngå borreliose.
Du kan også få betennelse i sentralnervesystemet ved borreliose, men det er veldig sjelden.
TBE er derfor en mer dramatisk sykdom.
Borrelia er en bakterie og lar seg behandle med antibiotika. TBE er et virus. Det er derfor ikke noen medisin som kan brukes mot sykdommen.
Studier fra Europa viser at det er lav dødelighet av TBE. I underkant av én prosent har dødd av viruset. I Norge er det så langt registrert ett dødsfall.
(Kilde: forskning.no)
Studier fra Europa viser at det er lav dødelighet av TBE. I underkant av én prosent har dødd av viruset. I Norge er det så langt registrert ett dødsfall.
Det har vært en varm og fuktig sommer mange steder i Norge. Det kan bety enda mer flått. Forskere frykter nå at TBE-viruset skal spre seg til flere deler av landet.
Viruset er nå funnet i flått helt opp til Helgelandskysten.
Githa Kristensen bor i Porsgrunn. Området er markert i mørkerødt på TBE-kartet til Folkehelseinstituttet. Det betyr at det er mellom 23 og 58 TBE-tilfeller der i året.
Da hun fikk TBE i 2018, var viruset ikke så utbredt. Hun hadde derfor aldri hørt om sykdommen. Hun visste heller ikke at hun hadde blitt bitt av flått.
– Jeg så ikke flåtten og merket ingenting, sier hun.
Det som først føltes som en kjempekraftig influensa, utviklet seg dramatisk i løpet av den neste uken.
– Jeg kunne ikke gå da jeg ble lagt inn på sykehuset.
TBE går inn i sentralnervesystemet og rammer hjernen og hjernehinnene.
– Da viruset nådde hjernen, ble hodepinen så sterk at jeg trodde hodet skulle eksplodere, forteller Kristensen.
Måtte på sykehjem
forskning148
I lang tid kunne ikke Githa Kristensen gå. Hun var helt avhengig av hjelp fra andre til alt hun skulle gjøre. (Foto: Privat)
Etter to uker på sykehuset ble hun sendt hjem. Hun kunne fortsatt ikke gå og måtte ha hjemmehjelp i en periode. Deretter fikk hun plass på sykehjem for rehabilitering.
– Jeg var da 54 år og skulle bo sammen med langt eldre mennesker enn meg selv. Likevel opplevde jeg at alle der var sprekere i kroppen enn meg selv.
Etter dette oppholdet var hun 100 prosent sykemeldt i fire måneder. Deretter begynte hun gradvis å jobbe igjen. Etter ett år var hun fullt tilbake i jobb innen reiseliv.
Githa Kristensen vet at hun har vært heldig.
Første norske studie om TBE
Det kan også Hilde Skudal, infeksjonsoverlegen hennes ved Telemark sykehus, bekrefte.
Githe Kristensen med i forskningsprosjektet hennes.
I mai ble den første vitenskapelige artikkelen om norske TBE-pasienter publisert. Dette er et samarbeid mellom Sykehuset i Telemark, Sykehuset i Vestfold og Sørlandet sykehus, inkludert Flåttsenteret.
Det Kristiansen beskriver for forskning.no, er godt kjent for Skudal gjennom denne forskningen.
Sterke smerter i huden
TBE-pasientene blir i gjennomsnitt syke én uke etter flåttbittet. Pasientene i studien fikk sterk sykdomsfølelse og følte seg helt slått ut med sterk hodepine, kvalme, oppkast, feber og utmattelse.
Rundt 10 prosent av pasientene rapporterte at de fikk sterke smerter i huden, noe også Kristiansen har opplevd.
Dette var ikke kjent fra andre studier tidligere, og flere pasienter oppsøkte lege og fikk smertestillende medisin uten at TBE ble vurdert som en årsak, forteller Hilde Skudal.
Flere tidligere studier på TBE-pasienter har vist at det er vanlig med et todelt sykdomsbilde.
– I første fase får mange en «sommerinfluensa» med feber, hodepine og utmattelse. Men etter å ha vært frisk en liten stund, kan hjernebetennelse dukke opp.
I den norske studien hadde halvparten av pasientene ikke denne første fasen av sykdommen. Viruset gikk rett på sentralnervesystemet.
– Dette er interessant for oss, for dette er noe vi ikke har vært så oppmerksomme på tidligere, sier Skudal.
Det er disse pasientene som har blitt sykest, viser studier fra Europa. De har i større grad blitt behandlet på intensiven og fått langtidsplager, forteller hun.
– Vi skal nå se om det også gjelder de norske pasientene.
Hvordan det går med dem?
Det tar bare et par minutter fra flåtten har bitt til du blir smittet. Det hjelper derfor ikke å fjerne flåtten raskt fra kroppen, som er viktig for å unngå borreliose. Foto: Erlend Aas / NTB
Forskerne jobber med en ny studie som vil fortelle hvordan det går med de 150 pasienter ved sykehuset i Telemark, Vestfold og Sørlandet som har deltatt i studien.
Skudal kan avsløre at sykefraværet fortsatt er høyt det første året etter innleggelse.
– Over 50 prosent av pasientene får langtidsplager. Det innebærer blant annet tretthet og hukommelsesproblemer. Noen får så alvorlige problemer at de faller ut av hverdagen.
– Alt er ikke som før
Githa Kristensen kom fullt tilbake i jobb. Men hun legger ikke skjul på at livet ikke er helt som før.
– Jeg er fortsatt mye svimmel og har fått mye dårligere balanse etter denne virusinfeksjonen. Jeg får også veldig mye mer hodepine enn tidligere.
Kristiansen mener at disse plagene ikke avtar med årene.
– Hukommelsen er heller ikke hva den var, men det kan jo skyldes andre ting enn TBE, sier 60-åringen og smiler.
Noen ble sykere enn andre
En betennelse i sentralnervesystemet rammer funksjoner som er viktige for motorikken vår. Det kan gi balanseproblemer og skjelvinger, blant annet.
I tillegg rammes senteret som kontrollerer kognitive funksjoner som læring og hukommelse, søvn og følelser, forteller Skudal.
Hun og kollegene fant ut at de som hadde en underliggende sykdom, hadde større risiko for å bli alvorlig syke. Majoriteten av underliggende sykdommer var velbehandlet høyt blodtrykk og allergier, etterfulgt av hjertesykdom.
– Har du slike sykdommer, er det spesielt viktig å passe på så du ikke får denne sykdommen, sier Skudal.
Alder ingen betydning
Forskerne fant i den norske studien ut at alder ikke har noe å si for alvorlig sykdom i akuttfasen.
Dette står i motsetning til andre studier på TBE internasjonalt. De fleste har vist at de eldste blir sykere enn de yngste.
Skuland har ingen god forklaring på hvorfor de norske pasientene skiller seg ut her.
– Kanskje er de eldre i vårt materiale friskere og har et immunsystem som tåler mer og reagerer fornuftig?
Barn kan bli hardt rammet
Ingen barn har deltatt i denne studien.
– Det er trolig færre barn som blir syke. Det ser vi på antallet innleggelser. Derfor har man sagt at barn får en mildere sykdom.
Når TBE først rammer barn, har studier i Europa vist at de har økt forekomst av kognitive forstyrrelse, som læring og hukommelse, forteller Skuland.
– Men som oftest går det bra med dem på sikt.
– Bør få vaksinen gratis
Flåttsenteret har lansert et nytt kart der folk kan rapportere inn observasjoner de har gjort av flått i Norge. De blå prikkene på kartet er registrerte flåttobservasjoner. Foto: https://flattkart.no / NTB
Githa Kristensen forteller at folk hun kjenner, ble skremt av hvor syk hun ble. Flere som så henne da, har nå vaksinert seg.
– Men jeg tror dessverre at mange synes at det er såpass dyrt at en del dropper det av økonomiske grunner. Jeg synes derfor at alle som bor i de mest utsatte områdene, bør få vaksinen gratis.
Det er forsker Hilde Skudal enig med henne i.
Ingen av de 130 pasientene i den norske studien var fullvaksinerte, forteller hun.
– Vi vet at vaksinen mot TBE virker godt. Fra europeiske studier vet vi at det bare er noen få prosent av dem som er fullvaksinert, som får sykdommen. Det er derfor god forebygging å ta den.
Rundt 5.000 kroner per familie
Hvis to voksne og to barn skal ha tre doser hos fastlegen, koster det 5.000 kroner. På apotek koster det mer.
– Det kan derfor være mange som ikke prioriterer denne vaksinen av økonomiske årsaker, tror Skudal.
Hun synes derfor at helsemyndighetene bør begynne å tenke på om de skal tilby vaksinen gratis til personer som bor i områder hvor TBE opptrer hyppig.
Må utredes
– Forslag om offentlig finansiering må vurderes og utredes, sier Solveig Jore hos Folkehelseinstituttet.
I mellomtiden følger Folkehelseinstituttet rådet fra Verdens helseorganisasjon om å anbefale TBE-vaksinasjon av dem som er mest utsatt for smitte, framfor å tilby vaksinen bredt i et vaksinasjonsprogram.
Det betyr at de som bor fra og med Flekkefjord og til og med gamle Hurum kommune vest for Oslo, anbefales å vaksinere seg. Det samme gjelder alle som bor fra Vestby til og med svenskekysten.
Forventer nye områder
Forskning i flere europeiske land har påpekt at en mulig sammenheng mellom endret klima og mer TBE.
– TBE er en av flere sykdommer som man venter at påvirkes av de pågående klima- og miljøendringene, forteller Jore ved Folkehelseinstituttet.
Hun mener det er vanskelig å si om det at flere får TBE, skyldes at viruset etablerer seg i nye områder.
– Det kan også være at sykdommen blir registrert flere steder fordi både helsepersonell og befolkning har fått mer kunnskap om viruset.
