Test av McLaren Artura Spider: Kapper taket, øker prisen

av | sep 20, 2024 | Motor, Nyheter

Som en ladbar hybrid med en turbomatet V6 er akselerasjonen til å begynne med lynrask i en McLaren Artura Spider. Årsaken er at elmotoren bistår clutchen i å redusere tiden den slurer mellom bensinmotoren og girkassen før kreftene går direkte ut i bakhjulene.

LEKKERT: Hovedknappene for girkassen er plassert i den smale midtkonsollen, mens sjaltingen for øvrig skjer med girhendelen på rattstammen.

Foto: Håkon Sæbø

Det er likevel når turtallet nærmer seg 9.000 omdreininger du føler du får noe igjen for å ha kjøpt en bil fra ingeniørene som er i ferd med å gjøre Lando Norris til en av de raskeste i Formel 1. At en bil med bakhjulsdrift gjør 0 til 100 kilometer i timen på 3,0 sekunder er helt surrealistisk, men en vekt på 1.457 kilo er noe av forklaringen.

I tillegg til å ha økt hestekreftantallet fra 680 til 700 og reduserte sjaltetiden i dobbeltclutchkassen med 25 prosent når de kappet taket av Artura, har McLaren klart å forbedre (les: øke) lydnivået fra eksosanlegget innenfor de stadig strengere EU-reglene.

AERODYNAMIKK: Gitter, diffusor og store eksosrør gjør alt de kan for å formidle luft, varme, lyd og eksos rundt, gjennom og ut av bilen.

Foto: Håkon Sæbø

Økt fartsfølelse

Hvis du av en eller annen grunn må kjøre med taket oppe, kan du fortsatt senke bakvinduet og få mesteparten av vellyden inn i kupeen

Om McLaren Artura Spider

Med taket nede og fri vei for både motorlyden og eksosrørene er det liten tvil om at øregangene blir smurt med en kakofoni av forbrente hydrokarboner for oss bilseksuelle. 

Hvis du av en eller annen grunn må kjøre med taket oppe kan du fortsatt senke bakvinduet og få mesteparten av vellyden inn i kupeen.

Det er likevel det å ha vind i håret og sol på nesen som gir en utendørsfølelse og ikke minst en fartsfølelse av en annen verden. 

Lukten fra alt fra skurtreskere om høsten til møkkaspredning om våren, G-krefter som gjør sitt ytterste for å sette balanseorganene og innvollene på prøve og tunnelsynet som kommer krypende underbygger dette på en helt fantastisk måte.

SPARTANK: Noen knapper og en berøringsskjerm er det ombord, men rattet er nakent slik at du kan konsentrere deg om det og pedalene under kjøring.

Foto: Håkon Sæbø

Benytter du deg av bilens Launch Control består dine oppgaver i trykke bremsen hardt inn, gi full gass, slippe bremsen og holde fast i rattet. Bensinen, elektrisiteten, clutchen og ikke minst elektronikken gjør da alt som skal til for å utnytte effekten optimalt. Hvis du da føler deg som Lando Norris er ikke det rart, for før du er ferdig med andre gir må du sjekke sladrespeilet på motorveien for blålys.

Lysshow

Forutsatt at du har satt bilen i «Track» og kjører bilen i manuell vil du omtrent samtidig se et blått lys i instrumentpanelets turtallsindikator, som tidligere har varslet deg med først et grønt og så et rødt lys om at turtallsperren nærmer seg. Et lydsignal er siste varsel før du da napper i høyre girshendel mens du kjenner at den venstre dyttes fra deg fordi hendlene består av et stykke aluminium. Fiffig.

VALGFRITT: Vippebryteren på høyre side av rattet lar deg velge oppsett for drivlinjen og en knapp for manuell sjalting, mens den på høyre side betjener understellet og ESP.

Foto: Håkon Sæbø

På bane og tyske motorveier kan du få glede av flere av de åtte girene, men toppfarten på 330 kilometer i timen blir noe du trolig sjelden får oppleve. Å putre av gårde på litt over tomgang på norske motorveier vil i stedet sørge for å få forbruket ned mot det WLTP-målte 0,48 liter pr. mil. Det skyldes at den elektriske rekkevidden på 33 kilometer kommer godt ut av CO2-målingen, som igjen reduserer registreringsavgiften til usle 150.000 kroner.

Det er uansett ikke derfor du kjøper en McLaren Artura Spyder. Foruten turen til Tyskland og på bane er det de mange svingete landeveiene med 80-soner i verdens beste land, du vil nyte. Når du hiver deg over de keramiske bremsene retarderer bilen så effektivt at øyeeplene tilsynelatende klasker inn i solbrillene, mens setebeltet gnager seg inn i skulderen.

TØFF: Med saksedører som går mer opp enn ut ser du tydelig hvordan McLaren Artura Spider er bygget opp med motor bak, passasjerer i midten og ikke så mye foran.

Foto: Håkon Sæbø

Høydepunktet

Når du så styrer inn i svingen skjønner du hvorfor McLaren satser på Formel 1, der de 235 millimeter brede P-Zero fordekkene Fra Pirelli i 35 profil på 19-tommers felger biter seg fast i den varme asfalten. Når du så forsiktig mater på med krefter i begynnelsen av svingen skjønner du hvorfor bakdekkene er større med 295 millimeter brede dekk på 20-tommers felger. Ut av svingen behøver du ikke være like forsiktig og her kommer et av Arturas høydepunkter.

Med kjøreoppsettet i «Track» og ESP i «Dynamic» kan du velge løssluppenheten i driftingen på en skala fra 1 til 15. Sistnevnte nærmer seg ESP Off og bør kun benyttes av eksperter og helst på bane, men i eksempelvis posisjon 5 kan du gi på alt du kan når svingen åpner seg og overstyringen er merkbar, men inngripen av elektronikken knapt er det. Derfor vi du føle deg som en Formel 1-sjåfør når du kontrollert lar hekken presse deg frem i det som snart blir fartsretningen.

EKSPERT: I bilens VDC-program kan du velge løssluppenhet på bakhjulene i 15 trinn som trygt lar deg gå gradene i drifting til du er utlært.

Foto: Håkon Sæbø

Brukervennlig

Sportsrattet er blottet for en hver funksjonsbryter. Ifølge McLaren skal du kjøre bil når du kjører bil, ikke tukle med knapper på rattet

Om McLaren Artura Spider

Testbilen med standardseter bør tilfredsstille alle som ikke skal mye på bane, mens sportsrattet er blottet for en hver funksjonsbryter. 

Ifølge McLaren skal du kjøre bil når du kjører bil, ikke tukle med knapper på rattet. Foruten girhendlene har du i stedet for knapper, hendler for fartsholder og setejustering i tillegg til de mer vanlige for blinklys og vindusvisker.

Instrumentpanelet har en digital klokke for turtall i «Comfort» og «Sport», mens det blir en søyle med de nevnte turtallsindikatorfargene inspirert av Formel 1. I de laveste girene skifter denne farge så fort at du igjen føler deg som en Formel 1-sjåfør.

LITEN OG LETT: McLaren Artura Spider er ikke stor, men luftinntakene foran og på sidene er det.

Foto: Håkon Sæbø

Berøringsskjermen i midten har en hovedbryter for hovedmeny og volum, mens alt annet oversiktlig, raskt og enkelt betjenes ved berøring. Oppkobling av telefon, bruk av navigasjon og andre innstillinger er lekende lett, men å finne andre ensembler i DAB-radioen fremsto som en gåte.

Betjenes i fart

Knappene for bakvinduet og taket, som kan betjenes på 11 sekunder i opptil 50 kilometer i timen sitter over sladrespeilet, mens sidespeilene viser deg de to store luftinntakene i bakskjermene og litt av trafikken bak. Luftinntak er det også flere av i fronten og på forskjermene, mens motorrommet røper at det ligger noe potent skjult under de mange åpningene dekket av gitter.

Under de to store og sentralt plasserte eksosrørene bak er det åpninger som slipper ut luft og lar deg beskue girkassen, mens diffusoren under sikkert har mer betydning i hastigheter høyere enn de vi erfarte på norske veier.

SPORTSETER: Du sitter dypt og godt i standardsetene i skinn og alcantara med kontrastsømmer som bør holde for de fleste til daglig bruk.

Foto: Håkon Sæbø

Saksedørene går nesten rett opp og forenkler tilgangen til kupeen, selv om ryggpasienter og kneskadde vil slite med å komme inn og ut. Bagasjerommet foran åpnes med nøkkelen eller en knapp i dashbordet og får plass til et par weekend-bagger eller annet du vil ha med på tur.

Spartansk luksus

Interiøret er preget av spartansk utforming med alcantara og skinn på de fleste flater og plast skal du lete lenge etter. Sitteposisjonen er ekstremt lav og god, mens rattet sitter som formsydde engelske skinnhansker.

McLaren Artura Spider

Foto: Håkon Sæbø

Er du så heldig at valget står mellom blant annet Porsche, Ferrari, Lamborghini og Aston Martin, bør McLaren også inn på listen. I hvert fall hvis du vil ha en heftig, utfordrende og morsom sportsbil som skiller seg litt ut.

Les mer