Nyland-tabbe i La Liga-tap: – De der kan man ikke slippe inn
Norge-keeperen får spille, men klubben sliter i Spania.
Les hele saken
Author:
Norge-keeperen får spille, men klubben sliter i Spania.
Les hele saken
Author:
Med mindre du er godt bevandret i klokkemiljøet vil verken Studio Underd0g eller Moser ringe de helt store bjellene. Førstnevnte er et relativt ungt mikromerke som har vekket oppmerksomhet med sine rimelige, fargerike og sjarmerende klokker, hvor både pizzaer og vannmeloner har vært brukt som inspirasjon.
H. Moser & Cie. er på sin side langt mer seriøse hva gjelder kvalitet og finisj, men har heller ikke gått av veien for å krydre sine kreasjoner med en solid dose lekenhet. Som fersk sponsor av Visa Cash App RB Formula One Team har merket fått litt økt oppmerksomhet utenfor de indre entusiastkretser.
Pasjonsfrukt
I det ferske samarbeidsprosjektet fra de to merkene er det nettopp det uformelle og en felles pasjon for klokker, og helt spesifikt pasjonsfrukt, som danner både bakteppet og blikkfanget. Det betyr to armbåndsur som deler fruktinspirerte gule og lilla fargetoner, om enn i litt ulik utførelse.
Fra Studio Underd0g er det modellen 03SERIES som er blitt valgt som lerret. Det betyr en kronograf som opereres med én enkelt knapp, kommer i rustfritt stål, måler 38,5 millimeter i diameter og har et manuelt opptrekkbart Sellita SW510 M-urverk på innsiden.
For Mosers del har man valgt den meget minimalistiske Endeavor Perpetual Calendar-modellen, som byr på en av horologiens virkelige godbiter – evighetskalender. Den 42 millimeter store klokken kommer med en nydelig «grand feu» emaljeskive og selskapets vakre og manuelt opptrekkbare HMC 800-urverk.
En dose grønt
Begge klokkene deler et ultra-minimalistisk design, som spesielt Moser er blitt så kjent for. Legg merke til at ingen av klokkene har synlig logo og at evighetskalenderen ved første øyekast kun viser dato og gangreserve.
Studerer man klokken nøye vil man imidlertid finne en liten grønn viser i sentrum. Den indikerer måned og samme farge går også igjen på den lille minuttviseren på klokken fra Studio Underd0g. Selskapene selv legger markedsføringslisten høyt og peker på at grønnfargen er valgt for å symbolisere frøet som vokser i klokkeentusiaster og pasjonen for håndverket og faget.
Kostbar moro
Hvem Moser og Studio Underd0g har sett seg ut som potensielle kjøpere er mer uklart, men dersom drømmen er å ikle seg en pasjonsfrukt på hvert håndledd er dette trolig en sjelden mulighet. Regn i så fall med å dra opp vel 750.000 kroner for å sikre deg ett av de totalt 100 samlesettene som vil bli produsert.
Fordelen med å kjøpe en tidligere norsk bil er åpenbar. Du slipper moms, avgiften som bringer kostnaden på de fleste slike bilkjøp langt over internasjonal markedsverdi.
Auksjonsperler og privatsalg
På høstens RM Sotheby’s-auksjoner kommer et par virkelige perler i form av en 1961 Rolls-Royce Silver Cloud II Drophead Coupé og en 1937 BMW 326 Drauz Roadster. I tillegg kommer en 1956 Packard Caribbean Convertible, den siste ekte Packard, som er restaurert her til lands.
Dette er biler i klassen fra fra 750.000 kroner for Packarden til kanskje 2,5 millioner for Rollsen.
Eldre folk i Notodden kan fortsatt huske Holta-familiens stålblå Rolls-Royce med beige kalesje og interiør
Om Tinfos Jernverk-sjef Ole Halvor Holtas Rolls-Royce
Da er en tidligere norsk 1932 Alfa Romeo 6C 1750 GTC Sala Cabriolet i en helt annen klasse med forlangende på 11 – 12 millioner kroner, i samme området som den 1913 Rolls-Royce Silver Ghost vi presenterte for noen uker siden. Den er i skrivende stund fortsatt til salgs, så det er nok et visst prutningsmonn i et kresent marked, men la oss ta de ulike bilene i tur og orden.
Notoddens fineste
Vi vet ikke hva som var Notoddens fineste bil da det ble fritt bilsalg høsten 1960. Men da spesialisten på britiske biler i Oslo, Erik B. Winter, leverte en Rolls-Royce Silver Cloud II Drophead Coupé til den lille byen i 1961 var det ikke tvil lenger. Kjøper var sjefen på Tinfos Jernverk A/S, Ole Halvor Holta.
Det ble registrert 44.327 personbiler i Norge i 1961, med Folkevogn Boble som den desiderte bestselger med en markedsandel på over 20 prosent. Vi kan trygt regne med at Rolls-Royce lå godt plassert helt nederst på salgsstatistikken i et relativt fattig Norge.
En av 74
Eksklusive biler og sportsbiler var ikke øverst på prioriteringslisten, og du trengte ikke mange fingre for å telle Rolls-Royce-salget som lå på nivå med Porsche, Austin Healey, Lancia og Cadillac. Biler som bare ble importert av skipsredere og industrieiere.
Holta fikk sin bil i oktober 1961, etter at karosseriprodusenten H.J. Mulliner hadde konvertert et standard stålkarosseri fra fabrikken til en kabriolet, eller Drophead Coupé, som britene kaller det.
De bygde totalt 107 slike biler, hvorav 74 med venstreratt. Holtas bil ble sendt fra England til Norge på «SS Blenheim».
Tidlig eksport
Eldre folk i Notodden kan fortsatt huske Holta-familiens stålblå Rolls-Royce med beige kalesje og interiør, for den forble i byen et drøyt tiår frem til våren 1973. Da kunne Porsgrunn Dagblad melde at bilen var solgt til New York.
Transporten forgikk med lastebil til Frankfurt før den ble lastet over på fly og sendt over Dammen. Flyfrakten kostet etter sigende den relativt friske prisen av 14.000 kroner, mens bilen i seg selv var forsikret for 166.250 kroner. En heftig pris for en 12 år gammel bruktbil den gang.
Entusiastbil i USA
Etter at bilen forlot Norge for over 50 år siden har den vært en del av Rolls-Royce-miljøet i USA, først hos en Henry Fischbein i Hillsdale, New Jersey.
I tillegg til vanlig vedlikehold restaurerte han den kosmetisk på slutten av 1980-tallet. Han lakkerte den om i en kledelig burgunderfarge, men beholdt skinninteriøret, og den har fortsatt originalmotoren i behold.
Kilometerstanden på kun 2.128 kilometer indikerer nok at den knapt er blitt kjørt annet enn småturer de seneste 35 årene.
Tilbake til Norge?
Nå er den igjen på markedet, som en av de knapt 150 bilene som skal selges på RM Sotheby’s auksjon i den amerikanske sjokoladehovedstaden Hershey 9. – 10. oktober.
Estimatet er 200.000 – 250.000 dollar, men den selges uten reserve, så det kan godt hende at den selges godt under laveste estimat. De som har fulgt med på auksjoner den seneste tiden, vil ha lagt merke til at store andeler av entusiastbiler selges uten at estimatene er nådd.
Og uten moms ved gjeninnførsel til Norge er dette en sjelden mulighet til å få tilbake dette stykket norsk bilhistorie. Kanskje til under to millioner kroner, som ville vært en røverpris for kort tid siden. Muligheten er der nå – det er bare å sjekke ut RM Sotheby’s sider!
Norskrestaurert Packard
Det er ytterligere en norsk bil blant objektene i Hershey, en 1956 Packard Caribbean Convertible. En bil som av kjennere blir regnet som «den siste ekte Packard», før de prøvde å holde seg i live sammen med et annet merke som levde på sitt siste, Studebaker.
Det ble aldri solgt noen slik luksus-Packard i Norge i 1956. Denne har nok blitt tatt hit i de senere år og restaurert av det nå falerte AH Classics i Ålesund (som hadde 1,6 millioner i omsetning og nær 13 millioner i underskudd i 2023). Som for den Packarden herfra som ble solgt av RM i Paris, så har ikke denne vært registrert i Norge, og det er uklart med papirer. Så denne er det nok best å holde seg unna uansett om prisen ikke skulle komme opp mot laveste estimat på 75.000 dollar.
BMW-perle
23. november flytter RM Sotheby’s sitt auksjonssirkus til Motorworld i München, og blant attraksjonene der er en av verdens fineste BMW privatsamlinger.
Hele 20 biler og fire motorsykler fra den avdøde finske næringslivslederen Felix Björklund skal under hammeren. Parallelt med en lang karriere som IBM-leder i Europa og sjef for Fazer hjemme i Finland var han en BMW-entusiast som samlet flere av de beste og viktigste modellene fra Bayern-produsenten.
Nå skal bilene selges der de ble bygd, og blant dem er en 1937 BMW 326 Drauz Roadster som kom til Norge med Wehrmacht under Krigen. Bilen var stasjonert i Tromsø, og i 1946 ble den registrert på poståpner(!) Andreas Hansen i Storsteinnes.
Tilbake til livet
Han hadde den i nærmere 20 år til 1965. Etter den tradisjonelle rollen som russebil kom Jakob Veum i Bærum over vraket av den i 1985. Veum fikk hjelp til karosseriarbeidet av legendariske Ermanno Martinuzzi (byggeren av Il Tempo Gigante).
Allerede i 1987 var den tilbake på veien, kledd i hvit og lyseblått, og i nærmere 30 år hadde han glede av bilen i ulike løp og arrangementer. Etter Veums død ble den overtatt av en norsk entusiast, men etter nøye overveing ble den solgt til fordel for andre prosjekter.
Tilbake til Norge?
Kjøper var Felix Björklund, som umiddelbart igangsatte en ny restaurering uten økonomiske begrensninger. Resultatet er nærmest perfekt, denne gang kledd i dyp blå lakk og skinninteriør med lys kalesje. En virkelig sjarmerende, sporty og sjelden førkrigs BMW med god norsk historie.
Med et estimat på 120.000 til 160.000 euro – og uten minstepris – kan det være en meget hyggelig bil til en pris du neppe greier å restaurere en tilsvarende bil til denne stand.
Dette er definitivt en bil som det hadde vært hyggelig om ble kjøpt tilbake av en nordmann. Og som sagt – denne kan du importere uten moms siden den har vært registrert her tidligere. Det kan bli et kupp!
En annen klasse
Hvis disse bilene, i klassen mellom 1,5 og 3,0 millioner kroner er for rimelig, kan du titte på nettsiden til «Vintage & Prestige Classic Cars» og søke opp Alfa Romeo.
Blant den håndfull biler av merket dealeren Richard Biddulph lister opp der er en 1932 Alfa Romeo 6C 1750 GTC Sala Cabriolet til den nette sum av 800.000 pund. Eller på nordsiden av 11 millioner kroner med dagens kurser.
Alfaen har vært i sveitsisk eie siden den ble solgt ut av Norge for 35 år siden. Da hadde den vært her i 35 år etter å ha blitt importert som bruktbil i 1954.
I skrivende stund klargjøres bilen for salg, så denne kommer vi tilbake til, men hvis du er ute etter en av de heftigste Alfa Romeoene som noen gang har vært i Norge er muligheten der nå. Uten moms og sannsynligvis med prutningsmonn!
Mandagen etter utstillingen sirkulerte videoene av en bilhenger som brant med en klassiker inni utenfor Monterey. Ikke lenge etter kunne restaureringseksperten Scott Grundfor melde at det var hans 1979 Ford Probe I Ghia concept som hadde brent.
Blir bygd opp igjen
To uker senere skjedde en tilsvarende ulykke igjen, da en henger med en fantastisk 1934 Hispano-Suiza J12 Vanvooren Cabriolet tok fyr på vei fra Monterey til Salinas. Også denne gang brant hengeren og bilen nærmest til grunnen, slik at den en gang så elegante bilen var et tragisk syn.
Den eies av Sir Michael Kadoorie, eieren av Peninsula-hotellene, og på Pebble Beach ble den vinner av Alec Ulmann Trophy som den bilen som hadde den beste kombinasjonen av elegante ytelser og design.
Gitt at bilen var verd i området rundt to millioner dollar, i overkant av 20 millioner kroner, vil den ganske sikkert bygges opp igjen av noen av de beste i bransjen. Likevel er det all grunn til å tro at eieren må være fortvilet om situasjonen – han er tross alt uten bilen i flere år.
Alt håp ute
Da stiller saken seg helt annerleds med Scott Grundfors Ford-konsept. Det ble designet og bygd i Italia for å vise Fords aerodynamiske ekspertise i form av en ekstremt kileformet bil som debuterte på Frankfurt-utstilingen i 1979.
Den var den første av fem Probe-konsepter til 1985. Grundfor eier også de fire andre, og den første vil stilles ut i brannskadet forfatning blant sine søsken.
Etter å ha begynt i femte startspor av fjorten biler, kjørte Storm Gjerdrum seg opp til teten og ledet løpet på vei inn i den femte og sjette runden på Spa-Francorchamps lørdag 30. august.
Med «slip-streaming» der bilene ligger tett og utnytter aerodynamikken til bilen foran, før de gjerne hiver seg forbi, endrer posisjonene seg fort. Gjerdrum kom seg opp på 3.plass allerede på første runde.
Knivet om teten
I kampens hete kniver mesterskapsleder Cedric Fuchs side om side med Maxim Felix Dacher opp motbakken Raidillon (de l’Eau rouge), der også Gjerdrum melder seg på.
Etter at Miguel Henrich kjører ut i femte runde, blir det «Safety Car». Men ved omstart igjen, passerer Gjerdrum mållinjen først (foran Mike Müller og Julian Konrad) på vei inn i sjette runde. Når Bruno Görtz kjører ut en halv runde før mål, blir løpet rødflagget, og Gjerdrum vinner, fordi han ledet løpet ved siste offisielle målpassering.
– Var det en seier med litt bismak?
– Nei, jeg tar det som en seier. Jeg ledet store deler av løpet og hadde ganske bra «pace». På siste runde ble jeg truffet av en annen bil slik at styringen ble skeiv, men jeg kom fortsatt i mål i toppen, flirer Storm Gjerdrum.
Førstereisseier
Dette var første gang ADAC Tourenwagen Junior Cup holdt et løp på den vel syv kilometer lange og kuperte banen, like ved landsbyen Francorchamps.
Ettersom Gjerdrum ikke kunne stille på løp tidligere i sesongen, før han hadde fylt 15 år, ble det også bare hans andre løpshelg i mesterskapet i år. Å vinne det tredje individuelle løpet er ingenting å kimse av, uansett måten seieren dras i land på. Attpåtil er Storm Gjerdrum den yngste deltakeren som har greid å klatre til topps av en seierspall i det tyske juniormesterskapet.
Hver løpshelg består av to løp, og andre løpet på Spa søndag 1. september gikk også veldig bra. Fra tredje startspor, kjørte Gjerdrum seg først opp til 2. plass, men etter å ha blitt kjørt av banen etter noen runder, falt han ned til 8. plass. Men unggutten ga seg ikke, knivet hardt og klatret opp igjen til en respektabel 4. plass. Han som kjørte Gjerdrum av banen fikk straff, dermed havnet nordmannen på 3.plass.
Nye sjanser i helgen
I helgen er det to nye muligheter for å vise at «rookien» ikke har nybegynnerflaks, når ADAC Tourenwagen Junior Cup befinner seg i Assen i Nederland.
– Broren min Emil har kjørt på Assen tidligere, så jeg håper å kunne få noen tips av ham. Målet er å ta en seier til, og forhåpentligvis ta pallplass i begge løp. Det er alltid kjekt å stå på pallen og ta med seg noen gode minner hjem, forklarer Storm Gjerdrum.
Dernest blir det sesongavslutning på GP-banen på Nürburgring, helgen 11. til 13. oktober.
– Hva er planene neste år?
– Planen er å kjøre hele mesterskapet og ta mesterskapstittelen, sier Storm Gjerdrum.
PS!
ADAC Tourenwagen Junior Cup er en juniorklasse der alle utøverne kjører like biler; en turboladet VW up! GTI Cup med 150 HK, bygd med teknologi på TCR- og GT4-nivå, og profesjonell datalogging. ABS-bremser, antiskrens og andre hjelpemidler er ikke tillatt.
Stockholm, Sverige: I TV-serien «True Detective» sier karakteren Rust Cohle at tiden er en flat sirkel, en tanke basert på et av de sentrale temaene som opptok den tyske filosofen Friedrich Nietzsche.
Han mente at tiden går i sløyfe, og at alle hendelser vi opplever vil skje på nytt og på nytt. Mot slutten av forrige årtusen var gatebildet dominert av stasjonsvogner, og Volkswagen Passat konkurrerte med biler som Ford Mondeo, Opel Astra, Toyota Camry, og Volvo 740.
Gjenoppstått folkefavoritt
Hvorvidt Nietzsche var inne på noe med sitt nokså dystre livssyn får bli opp til enhver å mene noe om, men på denne varme augustdagen i Stockholm ble det et gledelig gjensyn med Volkswagen Passat stasjonsvogn.
Den gamle folkefavoritten har skiftet navn til ID.7, og gjenoppstått fra historiens bilopphuggeri med batteridrift for å tilpasse seg ladekabelens tidsalder.
Dagens testbil er en Volkswagen ID.7 Tourer GTX Exclusive, ikledd en dyp rød metallic lakk kalt «Kings Red» og lysende logo på nesa. Bokstavene GTX indikerer at to elmotorer sørger for firehjulstrekk, og i det medfølgende materialet dukker betegnelsen 4MOTION opp.
Det er en gammel kjenning, fra den gangen en drivaksel strakk seg bakover fra motoren under panseret for at også bakhjulene skulle bidra til fremdriften.
Tilbake i nåtid skriver Volkswagen at dette er den kraftigste stasjonsvognen de noen gang har laget. Den bakre elmotoren yter 210 kW og 545 Nm, mens den fremre leverer 80 kW og 135 Nm. Den samlede effekten er på 250 kW, eller 340 HK som det het før.
Ikke standard
Produktsjef for ID.7 Rudi Sand har troen på at dette er et format som vil selge.
– Hvor mye ligger den på i utgangspunktet?
– GTX stasjonsvogn starter på 579.400 kroner, men det blir nok neppe mange som velger basisversjonen. Vi regner med at de aller fleste går for Exclusive, som den røde her.
– Hva får du med da, og hva koster det?
– Prisen øker til 599.900 kroner. Da får du elektrisk justerbare seter med massasje og klima, navigasjon, 360 kamera, Travel Assist, DCC adaptiv fjæring, og Harman Kardon stereoanlegg, forklarer Sand.
– Er ikke navigasjon standard?
– Nei. Head-up-display med Augmented Reality er standard, og du kan koble opp navigasjon fra telefonen din som vises der, svarer Sand.
Større batteri
Volkswagen bygger ID.7 på den nå velkjente MEB plattformen, og basismodellen har et batteri på 82 kWh brutto og 77 kWh netto. I GTX er brutto kapasitet oppgitt til 91 kWh og 86 kWh netto, noe som skal gi en rekkevidde på 581 km WLTP.
Større batterikapasitet skyldes blant annet at antall moduler øker fra 12 til 13, og den maksimale ladeeffekten øker samtidig fra 175 kW til 200 kW. Under ideelle forhold skal det være mulig å gå fra 10-80 prosent kapasitet på 26 minutter, mens det tar ti minutter å øke rekkevidden med 205 km.
Volkswagen lager også en ID.7 stasjonsvogn kalt Pro S uten den fremre elmotoren, men med samme batteri, som skal greie 686 km WLTP. Dersom du sitter og veier firehjulstrekk mot mer enn 100 km ekstra rekkevidde, dukker temaet opp litt lenger nede i veien.
Bilen strekker seg nesten fem meter, og badevekten stanser på 2.339 kg. Toppfarten er begrenset til 180 km/t, og sprinten fra 0 til 100 km/t tar 5,5 sekunder. Bagasjerommet er på 605 liter, riktignok med ryggstø i baksetet stilt inn i «Cargo modus», som betyr at passasjerene blir sittende i 90 graders vinkel.
Eller du kan sende dem med bussen, og legge setene ned for å få plass til 1.714 liter. Har du enda mer å dra på, greier tilhengerkroken 1.200 kg, og så går det 75 kg på taket.
I motsetning til en god del andre nye elbiler har Volkswagen ID.7 dørhåndtak som stikker ut, i stedet for det slaget du håper ikke har frosset fast når du låser opp.
På spørsmål om det utgjør noen forskjell med tanke på luftmotstand og rekkevidde, opplyser en representant for Volkswagen at det i så fall er snakk om rundt 500 meter. Døren er stor, og har en god tyngde som smekker igjen med en solid lyd.
Må flytte blikket
Testbilen var utstyrt med «ergoActive» seter, og det blir pluss for særdeles god komfort. De har 12 justeringsmuligheter, innebygget varme og kjøling, samt et eget program for å tørke klærne dine dersom du ikke rakk frem til bilen før regnet kom.
Her er det massasjeprogram, og du kan aktivere automatiske sensorer som justerer temperaturen for mest mulig velbehag. Du styrer hvor klimaanlegget skal blåse luft ved på peke på den 15 tommer store skjermen.
Det ser for så vidt imponerende ut og fungerer som det skal, men du må se på skjermen i stedet for på veien for å bruke det. Etter hvert blir det kanskje mer intuitivt, men en vanlig mekanisk dyse er noe du kan justere retningen på uten å flytte blikket.
Head-up-display med Augmented Reality fungerer bra som en erstatning for instrumenter, de er det bare et lite display igjen av bak rattet. Men for litt siden testet Finansavisen Motor den nye Audi SQ6, og den hadde merkbart skarpere og mer tydelig grafikk i frontruten.
Det skal selvsagt være finere å kjøre Audi enn Volkswagen, men de kunne jo sneket seg inn på delelageret og fisket til seg de nyeste mikrochipene siden begge merker holder til i samme stall.
Astrid Lindgren
Volkswagen ID.7 Tourer GTX har ikke luftfjæring, selv ikke med Exclusive-pakken. Men den har noe de kaller adaptiv fjæring, eller DCC, og den har fått et marginalt strammere oppsett i GTX utgaven.
I korthet mater bilens sensorer data inn i bilens hjerne, som så justerer en ventil i hver støtdemper for å variere mengden væske som kan strømme gjennom. Det skjer ifølge produsenten 1.000 ganger i sekundet, og resultatet er en meget komfortabel langdistansecruiser som ikke krenger noe særlig i svingene.
Og det er her den nevnte avveining mellom firehjulstrekk og rekkevidde dukker opp igjen. Volkswagen har fokusert på komfort med ID.7, og den er virkelig god å kjøre. Blant svenske gårdsbruk som kunne vært hentet rett ut av Astrid Lindgrens litterære univers, kommer den positive styringen og avanserte dempingen virkelig til sin rett.
En sensommerdag i august gir ikke noen mulighet til å teste ut firehjulstrekket, men hvis det har fått like mye omtanke som resten av bilen fungerer det helt sikkert godt. Spørsmålet er om du egentlig trenger det, sånn til daglig?
Påske på fjellet eller i byen?
På ettermiddagen ble den røde stasjonsvognen byttet ut med en blå fastback av typen Pro S. Den hadde litt mykere oppsett, og var derfor enda litt mer behagelig å kjøre. Effekten faller fra 250 kW til 210 kW, og 0 fra 100 km/t øker fra 5,5 sekunder til 6,7 sekunder.
Med det nye batteriet øker altså rekkevidden fra 581 km WLTP til 686 km WLTP, eller 705 km WLTP i fastback versjonen. I gamle dager var det Volkswagen Passat stasjonsvogn som gjaldt, og dersom du ofte frakter store sofaer opp til påskefjellet er Volkswagen ID.7 Tourer GTX Exclusive et glimrende valg. Men hvis du foretrekker bypåske, kan den litt mer avslappede varianten kanskje friste mer.
Volkswagen ID.7 GTX Stasjonsvogn
Volkswagen ID.7 GTX Stasjonsvogn |
|
Drivlinje: |
2 elmotorer, firehjulsdrift |
HK/kW/Nm: |
340/250/545 + 135 |
0-100 km/t: |
5,5 sek |
Toppfart: |
180 km/t |
Rekkevidde (WLTP): |
581 km |
Batterikapasitet brutto: |
91 kWh |
Batterikapasitet netto: |
86 kWh |
Maksimal ladeeffekt: |
200 kW |
Egenvekt uten fører: |
2.339 kg |
L/B/H: |
4.961/2.118/1.551 |
Forbruk: |
15,0 kWh/100 km |
Bagasjerom: |
605 / 1.714 |
Taklast: |
75 kg |
Tilhengervekt: |
1.200 kg |
Priser |
|
Denne modellen: |
579.400 kroner |
Med utstyr: |
599.900 kroner |
Dette liker vi: |
Dette liker vi ikke: |
Svært gode seter |
Noe konservativt design |
Masse utstyr – som virker |
Navigasjon ikke standard |
Firehjulstrekk |
1.200 kg hengervekt |
Design |
Passat i moderne dress |
Førermiljø |
Meget bra |
Kjøreegenskaper |
Langdistansecruiser |
Ytelser |
Sprek familiebil |
Plass |
God plass og rom for bagasje |
Mye for pengene |
Ja, med Exclusive |
7/10, konklusjon |
Elektrisk Passat |