Politikerne bør «tenke litt som Nav»

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.

Helseutfordringer er en av de viktigste grunnene til at mange står utenfor arbeidslivet. Tall formidlet av Navs statistikksjef viser at omtrent 360.000 av de som står på utsiden av arbeidslivet, mottar en helserelatert ytelse fra Nav, og at nesten 80 prosent av disse mottar uføretrygd.

Norge har et skyhøyt sykefravær og tilhørende bruk av helserelaterte ytelser. Ifølge Nav vil utgiftene for sykepenger og uføretrygd i år øke til 187 milliarder norske kroner. Nylig rykket også OECD ut med bekymringer for de store kostnadene tilknyttet langtidsfravær i Norge og tall som viser at stadig flere faller helt ut av arbeidslivet.

Med dette bakteppet mener vi det er på høy tid å diskutere samfunnsverdien av investeringer i helsetjenesten. Et eksempel er rask tilgang til riktig behandling, noe som kan bidra til at flere står i jobb lenger og samtidig forebygger at mange havner på sosiale ytelser.

Norge bruker mindre enn OECD-snittet

Sammenliknet med mange andre land har Norge en god helsetjeneste. Dessverre er det store skjær i sjøen. Nylig publiserte tall viser at det tar svært lang tid før nye legemidler tas i bruk i den offentlige helsetjenesten i Norge. 30 prosent av nye legemidler er kun tilgjengelig for de som kan betale selv, også innen områder som kreft og sjeldne sykdommer.

Samtidig bruker Norge mindre enn gjennomsnittet i OECD på legemidler som andel av helsebudsjettet. Poenget er ikke å øke legemiddelbruken i befolkningen, snarere tvert imot. I mange tilfeller må pasientene gjennom en rekke behandlinger før det som faktisk anbefales i medisinskfaglige retningslinjer kan brukes. I andre tilfeller brukes mindre tilgjengelige legespesialister som «portvoktere» for tilgang til ny behandling.

Poenget er ikke å øke legemiddelbruken i befolkningen.

Pasienter med migrene er et godt eksempel på nettopp dette. De må nemlig prøve og feile på tre ulike eldre legemidler, før de i det hele tatt er aktuelle for vurdering av et nyere legemiddel.

Les også:Vi trenger et ventetidsløfte også på legemidler

Økte sosiale forskjeller

Etter rundene med eldre legemidler må man få time hos en nevrolog eller sykehuslege. Disse legene er «portvokterne» og de eneste som har myndighet til å søke refusjon for de nye legemidlene, dette til tross for at de nye behandlingene er anbefalt som et av førstevalgene i de internasjonale retningslinjene for migrene.

Hele denne prosessen kan ta over ett år og være både ressurs- og tidkrevende. Først og fremst for den som er syk, men også for deres pårørende. Migrene rammer i tillegg yngre mennesker, og spesielt kvinner, som er midt i studieforløp, tidlig karriere eller familieetablering. Migrene topper for øvrig listen over årsaker til sykmeldt éndagsfravær.

Dagens system bidrar åpenbart til økte sosiale forskjeller.

Et slikt system begrenser muligens statens legemiddelutgifter, men det rammer pasientene hardt og er neppe noe samfunnet som helhet tjener på. Spesielt vanskelig er dette for de med dårlig økonomi, som ikke har råd til å kjøpe beste behandling selv, og på den måten få den anbefalte behandlingen langt raskere. Dagens system bidrar åpenbart til økte sosiale forskjeller.

Samfunnsverdien av investeringer i helse

Ville raskest og enklest mulig tilgang til riktig behandling for den enkelte få høyere prioritet dersom, for eksempel, Nav sitt perspektiv var en del av beslutningsgrunnlaget? Vi mener ikke at Nav skal inkluderes i beslutningsprosessen for nye legemidler, men vi mener det er på høy tid å tenke mer helhetlig.

For mens arbeidsgivere i stadig større grad dekker helseforsikring og vaksinasjon for sine ansatte, nettopp for å for å få sine ansatte tilbake i arbeid raskest mulig og redusere sykefraværet, så tas dette ikke hensyn til når staten vurderer verdien av helsetiltak. En bærekraftig velferdsstat er avhengig av flest mulig i arbeid for å kunne ta vare på dem som ikke er i stand til å arbeide.

Kantar’s Helsebarometer viser at mange mener det går i feil retning. Nær 60 prosent svarer at de er bekymret for å måtte betale for dyre legemidler selv dersom de skulle bli syke, og 64 prosent har ikke tillit til at det offentlige vil tilby de helsetjenestene man behøver som eldre. En lang rekke medieoppslag viser at mange selv må finansiere behandling av alvorlig sykdom. Sannsynligvis er dette toppen av et isfjell.

Holde befolkningen i arbeid

Det er derfor ikke uten grunn at mange venter spent på regjeringens nye stortingsmelding for prioritering i helsetjenesten, som er bebudet i begynnelsen av 2025. Et viktig spørsmål er nemlig om bruken av helsekronene skal vurderes med et helsetjenesteperspektiv, som inkluderer nytte og ressursbruk i helsetjenesten, eller med et samfunnsperspektiv som også inkluderer nytte og ressursbruk for samfunnet.

Flere tunge utredninger, som Helsepersonellkommisjonen og Perspektivmeldingen, peker på at det å holde befolkningen i arbeid blir avgjørende for hvor godt Norge vil håndtere utfordringene vi står overfor de neste tiårene.

I alle tilfeller er vi avhengig av å tenke nytt og langt mer helhetlig. Vi oppfordrer derfor politikerne til å «tenke litt som Nav» når de skal diskutere og vedta den nye prioriteringsmeldingen for helsetjenesten. Et godt sted å starte er å åpne for å ta hensyn til samfunnsverdien av investeringene vi gjør i helsetjenesten og i innovativ medisinsk behandling.

Flere tunge utredninger peker på at det å holde befolkningen i arbeid blir avgjørende for hvor godt Norge vil håndtere utfordringene vi står overfor.

Målet bør være å sikre en bærekraftig velferdsstat, gjenvinne tilliten til den offentlige helsetjenesten og samtidig bidra til at så mange som mulig deltar aktivt i samfunns- og arbeidslivet – i stedet for å stå utenfor.

( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).

Les mer
Author: Daniel Wærnes – Leder for kommunikasjon og myndighetskontakt