Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!
Jeg fikk for et par år siden diagnosen Klinefelters syndrom.
Å få barn og en familie har alltid vært mitt største ønske. Etter to langvarig forhold, rundt ti år – hvor mine eks-er begge to endte opp med å bli gravid med andre mens vi var sammen – har jeg de siste tre årene vært singel.
Klinefelters syndrom
Klinefelters syndrom er en medfødt kromosomfeil hos menn. Feilen består i at kjønnskromosomparet XY er erstattet med XXY (to kvinnelige og ett mannlig kjønnskromosom).
Hyppigheten i Norge er omtrent 1 av 600, det vil si at det årlig fødes omtrent 50 gutter med denne tilstanden.
De fleste med klinefelters syndrom er sterile eller har redusert fertilitet. Blant andre symptomer, som rammer noen, men ikke alle, er bredere hofter, forstørrede bryster, lære- og lesevansker, svak skjeggvekst og uteblitt mannlig hårtap.
Klinefelters syndrom behandles med testosteron.
Tilstanden er underdiagnostisert.
Kilde: Store medisinske leksikon
Jeg har vært på omtrent 15 dater. Hver gang jeg har fortalt om diagnosen min, har jeg blitt ghostet. Jeg er i den tro at ærlighet varer lengst. Nå er jeg usikker på hvor ærlig jeg skal være.
Ingen i familien min vet om diagnosen. Men alle maser om når jeg skal få unge. Det har de gjort de siste 20 årene.
Jeg merker jeg blir usikker på alt nå. Hvor mye skal jeg fortelle folk? Jeg blir også usikker på hvordan det nå skal bli å innlede intime forhold igjen. Jeg merker at jeg er blitt mer bekymret og redd for å skulle åpne seg opp for nye mennesker. Nå begynner jeg heller å tenke på å få bonusunge. Men, som sagt, alle stikker når jeg blir for ærlig. Hva bør jeg gjøre?
-Hilsen mann, 40
Kjære mann 40 år,
Tone Haldorsen er ABC Nyheters sexolog.
Hvor ærlig man skal være finnes det dessverre ikke noe fasit på, men jeg er helt enig med deg i at ærlighet varer lengst. Og så kommer jo ærlighet i flere former. Særlig i en sånn type sak, da det er viktig informasjon for den du møter om du kan få barn eller ikke. Men selve diagnosen er jo ikke viktig før dere blir bedre kjent. For eksempel: Hva ville du selv tenkt om du traff en du klaffet med, og så fikk vite etter en lang stund at hun ikke kan få barn naturlig? Ville det føltes ok, eller ville det føltes som tilbakeholdelse av viktig informasjon? Og så kan du jo tenke det samme om diagnosen du har. Ville dét føltes like alvorlig å få vite om etter noen måneder eller år?
Personlig kan jeg relatere til situasjonen din, fordi jeg som 18-åring fikk beskjed om at jeg var steril på grunn av endometriose. Dette kommuniserte jeg åpent til de jeg møtte på min vei, og var generelt åpent om sykdommen for å spre kunnskap om en da veldig ukjent sykdom. Jeg var også åpen til familie og venner, fordi jeg ikke ønsket mas om barn som kanskje ikke var mulig å få. Hva du selv gjør, er helt opp til deg. Noen ønsker åpenhet med venner og familie, mens andre holder slike ting for seg selv. Det ene er ikke mer riktig å gjøre enn andre. Fordelen med å være åpen til særlig familien, er jo at du slipper mas om når du skal få barn.
Det å få en slik diagnose kan oppleves veldig vondt, særlig om barn er et høyt ønske for deg. Det kan være lurt å bearbeide dette hos en psykolog, så du kan få hjelp til å prosessere mulighetene dine. Har du for eksempel snakket med lege om de kan hente ut sæd fra testiklene dine for å befrukte en partners egg for å prøve å få biologiske barn, eller er tilstanden din på det nivået at du ikke produserer levedyktig sæd? Det å være bonusforelder – som du selv er åpen for, virker det som – er jo også en mulighet. Adopsjon eller å være fosterhjem kan man jo også se på muligheten for. Det er jo ofte slikt man skriver i datingprofiler og snakker med en date om på stevnemøte. Det å kommunisere hva man tenker om barn og bonusbarn gjør også dating-poolen større for deg, fordi alenemødre ofte vegrer seg om å ta kontakt om de ikke er sikker på at barna deres er velkommen inn i den andres liv.
Det er leit å høre du opplever å bli ghostet når du er åpen om diagnosen din, og her har du jo flere valg. Du kan velge å fortelle at du ikke kan få barn uten hjelp, eller kanskje ikke i det hele tatt, og ikke nevne diagnosen som skaper dette problemet før dere blir bedre kjent. Eller du kan fortelle om diagnosen med det samme. Det er lettere for mange å bli skremt av en diagnose enn en tilstand, så du kan jo kjenne litt på hva som passer best for deg, og hva du vil være komfortabel med. Diagnosen din påvirker jo ikke den andre i annen form enn at det å få barn kan bli vanskelig, eller ikke en mulighet. Jeg håper dette ga svar på et spørsmål det ikke egentlig finnes noe fasitsvar på. Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til!
Hver uke svarer sexolog og parterapeut Tone Haldorsen på spørsmål fra ABC Nyheters lesere. Har du et spørsmål du vil stille? Les mer her!
Les mer
Author: Tone Haldorsen